Rask Psykisk Helsehjelp brer om seg, og stadig nye kommuner får tilbudet på plass. Det har vært mye spenning rundt omlegging av den tilhørende tilskuddsordningen, men NAPHA kan forsikre at det er spennende ting på gang.

Tidligere har Helsedirektoratet delt ut støtte til opplæring og oppstart av RPH-team i kommunene. Fra og med 2021, har teamene selv måttet bekoste initieringen og driftingen av RPH-team, men til gjengjeld har flere fått mulighet til gratis utdanning. Samtidig utvides samarbeidet mellom NFKT og NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid), og med det blir støtten til det daglige arbeidet ute i kommunehelsetjenesten stadig bedre.

Behov for en modell

– Vi har lenge sett et behov for å gi teamene støtte til overgangen fra den mer forskningsbaserte implementeringen og til den praktiske driften, forteller Trond Asmussen, som er faglig rådgiver i NAPHA. – Vi har derfor i lengre tid arbeidet med å lage en modell som kommunene og teamene kan se til i sitt arbeide, uansett hvilken fase de måtte befinne seg i. Denne modellen kommer nå inn i den oppdaterte håndboken som er på vei ut til teamene.

Svar på spørsmål

Rask Psykisk Helsehjelp, som et tilbud til kommunen innbyggere fra 16 år og oppover, med lett til moderat depresjon og angst, søvnproblem og begynnende rusproblem, startet som et pilotprosjekt i 2012, og bygger på erfaringene fra innføringen av et tilsvarende program i Storbritannia. Siden den spede begynnelsen har programmet nå økt til å inkludere rundt 65 RPH-team rundt om i landet, og alle disse, samt nyetablerte team, skal ha oppfølging for å sikre at de får den støtten de trenger, og for å sørge for at de holder seg til den forskningsbaserte metoden de er kurset i gjennom RPH-utdanningen. – Bare i løpet av 2021 har vi vært i kontakt med 25 – 30 kommuner som har hatt spørsmål i forbindelse med drift av RPH-programmet, forteller Asmussen. – De spørsmålene vi har fått, har vi aktivt samlet, bearbeidet og lagt inn i denne modellen som vi nå presenterer. Det er altså snakk om en visualisering av noe vi har holdt på med lenge, og som vi har følt at har manglet både i vår egen håndbok og øvrig litteratur.

Bedre oppfølging til teamene

Modellen ble først presentert på en nasjonal nettverkssamling på tampen av året, men den kommer ikke i isolasjon. – Vi har også sendt ut en nasjonal kartleggingsundersøkelse, og håper at vi i løpet av 2022 skal få på plass en monitoreringsordning. Alt henger sammen, og all informasjonen vi får inn skal komme teamene til gode, forsikrer Asmussen som er opptatt av at alle gode krefter skal samles om RPH-teamene. – I tillegg jobber vi for at det skal bli mer nettverk og erfaringsutveksling på tvers av teamene, og der kommer blant annet den nyopprettede veilederordningen inn (se mer om den i en annen sak.) Modellen i seg selv er dessuten en helhetlig hjelp til kvalitetssikring. Den er såpass konkret at den i hver fase tar for seg hvilke hovedoppgaver man skal jobbe med, og hvilke støttefunksjoner som kommer inn parallelt. Den vil også fungere i de tilfellene der små kommuner samarbeider på tvers av kommunegrensene for å opprettholde et godt tilbud.

RPH er i vinden

Enkelte var bekymret for at omleggingen av tilskuddsordningen skulle gjøre at det ble en stopp i utbredelsen av RPH-ordningen, men det ser ikke lenger ut til at det er en reell bekymring. – Nei, vi har nå rekordsøkning til utdanningen, og med de stadig mer omfattende tiltakene for å støtte opp om arbeidet som gjøres rundt om i kommunene, ser det ut til at det vil bli mange nye team i årene som kommer. Asmussen er ikke overrasket over utviklingen. – Den kompetansehevingen som oppnås ute hos teamene gjennom RPH-programmet, er virkelig imponerende. Dessuten ser man at denne måten å organisere det psykiske helsearbeidet på, er effektiv og fungerer godt i praksis. Nasjonalbudsjettet ser ut til å støtte opp om programmet i mange år framover, og på sikt håper vi også å kunne utvikle et tilsvarende behandlingstilbud for innbyggere under 16 år. Vi ser i hvert fall fram til hektiske RPH-år i tiden som kommer, avslutter Asmussen.

I forbindelse med omleggingen av tilskuddsordningen til Rask Psykisk Helsehjelp, ble det utlyst en ekstern veilederordning for RPH-teamene. NFKT vant anbudet, og er nå i full gang med å rekruttere veiledere til prosjektet.

Marit Mørch Jacobsen er spesialsykepleier og har lenge jobbet med RPH. Da NFKT tidligere i høst vant anbudet med å organisere den flunkende nye veilederordningen for RPH-programmet, var det naturlig å se til nettopp Jacobsen. Hun er nå prosjektleder for den nasjonale veilederordningen for RPH i en 20 prosent stilling. – Tanken bak denne nye ordningen er å bygge relasjoner og støtte den faglige kvaliteten, samtidig som vi ønsker at den skal bidra til at tilbudet skal opprettholdes innenfor rammene til RPH.

Rekrutteringen er i gang

For tiden er Jacobsen, som også vil få støtte fra en administrativ ressurs i NFKT, fullt i gang med å rekruttere veiledere til ordningen, og hun håper at interesserte vil ta kontakt. – Vi ser for oss at vi skal ha mellom åtte og ti veiledere som har veilederutdanning i kognitiv terapi, og helst også utdanning og erfaring fra RPH, forteller hun, og kan samtidig melde om at interessen allerede ser ut til å være til stede. – Det vil bli rundt syv veiledningsgrupper per veileder, og hver gruppe skal få fire digitale veiledninger og ett fysisk møte i året. Vi håper så smått å komme i gang allerede i februar, og så må vi jobbe utover 2022 for å få på plass et godt system og en god oppfølging.

Gratis for kommunene

Inspirasjonen til en slik veilederordning kommer fra Storbritannia, der de lenge har hatt et godt utbygd og omfattende system for veiledning. Torkil Berge, tidligere leder i NFKT, har vært en av pådriverne til å få dette opp og stå også i Norge. – Det er nytt i kommunehelsetjenesten med denne typen ekstern veiledning, forteller Jacobsen. – Men det virker som det er velkomment. Som terapeut i RPH får man mye undervisning og ferdighetstrening det første året, men etter det er det veldig varierende hva man får av veiledning og faglig påfyll, alt etter kapasitet og tilgjengelighet i den enkelte kommune. Denne veilederordningen er gratis for kommunene og vil være med på å opprettholde den kompetansen de har utviklet gjennom RPH-utdanningen. I tillegg til den direkte veiledningen og kontakten med veileder, håper Jacobsen at ordningen skal bidra til nettverksbygging og erfaringsutveksling. – Vi vil mikse gruppene innad i regionene. Dette gjør vi for å skape en synergieffekt. Da får man mulighet til å bygge relasjoner, dele erfaringer, og styrke sin egen identitet som en RPH- terapeut.

Tett samarbeid med Helsedirektoratet

Jacobsen ser for seg en travel vår i 2022 som prosjektleder for veilederordningen. – Ja, det er mange systemer som skal på plass i starten. I denne fasen blir det et tett samarbeid med Helsedirektoratet som er de som har tatt initiativet, og regningen, og som også er instansen det vil rapporteres til. Vi har også på sett og vis fått drahjelp av den digitaliseringen som nødvendigvis har måttet foregå i helse-Norge i løpet av pandemien. Det at vi for en stor del baserer oss på digitale møter betyr at det blir et mindre skille mellom distriktene og byene, eller kommuner med god eller dårlig råd. Dessuten blir det en betydelig tidsbesparing, sånn at flere får muligheten til å delta.

Lokalt og nasjonalt

Jacobsen håper at så mange som mulig av de eksisterende teamene vil si ja til å delta på ordningen. Nye team, som går inn i utdanning og oppstart framover, godtar samtidig at de er med på opplegget. Hun er imidlertid opptatt av å formidle at denne nasjonale eksterne veilederordningen ikke fritar kommunene for oppfølging av sine egne team. – Denne ordningen skal være et supplement til annen veiledning som allerede er i teamene lokalt. Det vil fortsatt være behov for lokal veiledning, terapeutstøtte og drøfting av enkeltsaker innad i teamene, men forhåpentligvis vil man da også ta med seg erfaringsutvekslingen på tvers av teamene inn i denne samtalen.