For et drøyt år siden fikk undervisningsleder i NFKT, Neeta Myrseth Parmar, en strålende idé: «La oss samle medlemmene våre til lunsj med interessante samtaler.» Som sagt så gjort, og siden har Arne Repål holdt i tømmene på kognitiv fredagslunsj.

Kognitiv fredagslunsj fødtes ut av pandemien. – Jeg følte at vi trengte noen nye møteplasser der vi satt på hver vår tue på hjemmekontor. Når vi så har blitt så gode på den digitale sfære, tenkte jeg at disse møtene like godt kunne gjøres digitalt, forteller Parmar.

Mange interessante samtaler

Nå har Arne Repål, redaktør av tidsskriftet til foreningen, loset oss gjennom en uformell og interessant lunsjprat den siste fredagen i måneden i et helt år. Vi har tatt en prat med ham for å oppsummere året, og se på veien videre. – Det har vært mange interessante og hyggelige samtaler, forteller Repål, som har vært opptatt av å velge samtalepartnere som ikke nødvendigvis har stått forrest i rampelyset tidligere. – Jeg ønsker at vi skal få bli kjent med nye mennesker, ikke nødvendigvis de som vi har sett mange intervjuer av tidligere.

Bli kjent med hele mennesket

«Bli kjent» er da også et vesentlig punkt når Repål planlegger sine fredagssamtaler. – Jeg ønsker at vi skal bli kjent med «hele mennesket», forteller han. – Jeg velger personer som har et fotfeste i det kognitive miljøet, men jeg ønsker også å høre om deres vei inn i faget, om de har en spesiell fritidsinteresse, enten det er matlaging eller vedhogst, eller en annen interessant historie å fortelle. Hovedmålet er å ha en uformell og trivelig samtale, ikke nødvendigvis en fagtung en.

Ønsker tips til samtalepartnere

Med dette som utgangspunkt er det også klart at Repål velger sine samtalepartnere med omhu. – Jeg prøver å komme opp med en god fordeling når det gjelder både kjønn, fagområder og yrkesgrupper. Hittil har Repål gravd i egen kunnskap når han har invitert til samtale, men nå ønsker han tips fra publikum til hvem han kan intervjue i fremtiden, skjønt også i de tilfellene der han intervjuer personer han kjenner godt til fra før, kan det komme overraskelser. – Jeg ble for eksempel veldig overrasket da jeg hadde fredagslunsj med en professor og spesialist i psykiatri som jeg kjenner som en svært forskningsrettet yrkesutøver, og oppdaget at han hadde en fortid som vaksinemotstander og interessert i alternativ behandling. Overraskelser til tross, ønsker han nå altså tips. – Jeg håper folk der ute kan bidra med tips til gode samtalepartnere som jeg ikke har kjennskap til fra før, forklarer han. – I så fall ønsker jeg meg litt mer enn bare et navn. Kanskje noen stikkord til hvorfor nettopp denne personen ville vært interessant å snakke med.

Økende popularitet

I løpet av året som har gått har vi sett en klar økning i antall personer som logger seg på og følger med på fredagslunsjen, og både Parmar og Repål har fått mange hyggelige tilbakemeldinger. Statistikken over antall påloggede har økt jevnt og trutt, men samtidig er det åpenbart at statistikken ikke forteller hele historien. – Vi vet at flere også logger seg inn sammen, enten det er kandidater som sitter i undervisning og hører på samtalen i lunsjpausen, eller flere som sitter sammen på lunsj på jobb og følger med. Derfor vet vi at det ofte kan være langt flere som følger med, enn det antallet påloggede skulle tilsi.

Samtale i øyeblikket

Den kognitive fredagslunsjen er en «live-sending» som kun blir tilbudt våre medlemmer. Vi har fått spørsmål om hvorvidt disse lunsjsamtalene kan tas opp, men har foreløpig kommet fram til at vi holder det som det er nå. – Noe av grunnen til det er nettopp dette målet vi hadde med å sette i gang med disse samtalene i første omgang. Vi ønsker at det skal være en møteplass, et sted å treffes på tvers av alle skiller. Litt som et godt gammeldags radioprogram, ler Repål. – Samtalen foregår her og nå, i øyeblikket, som den jo gjør på ekte. Litt av poenget er at vi skal kunne samles på samme sted på samme tid, og at det skal være et gode som kun er tilgjengelig for medlemmene våre, forklarer han.

Har du sjekket ut de kognitive fredagslunsjene enda? Styret i NFKT tok nylig en avgjørelse om at vi ønsker å fortsette dette konseptet, som opprinnelig var tenkt som et ett-årig prøveprosjekt. Dermed blir det fortsatt mulig å få med seg interessante og uformelle samtaler den siste fredagen i måneden, mellom klokken 11.30 og 12.00. Invitasjon blir sendt ut til alle medlemmer, mandag den samme uken i forkant av samtalen. Vel møtt!

Nettsiden til NFKT, www.kognitiv.no, er en svært godt besøkt og mye brukt nettside med mange gode ressurser både for publikum og behandlere. Visste du for eksempel at det ligger spesifikk informasjon og tilgjengelig behandlingsmateriell på Irritabel tarmsyndrom, insomni og vedvarende utmattelse ved somatisk sykdom, klart til bruk?

– Disse oppleggene kan være svært nyttige for terapeuter, forteller Torkil Berge og Elin Fjerstad. De er psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus, der de tre behandlingsoppleggene er blitt utviklet.

– Det siste opplegget som ble lagt ut, var det for irritabel tarmsyndrom. Da vi la ut det, benyttet vi samtidig muligheten til å revidere de to andre oppleggene, forteller Berge. Alle de tre behandlingsoppleggene er støttet av Stiftelsen Dam, og er lagt opp slik at det er en arbeidsbok for pasient i gruppebehandling, en arbeidsbok for pasient i individuell behandling, og en veileder til behandleren. – Dette ligger åpent ute, fritt tilgjengelig, så det er bare for behandleren å hente det ut til seg selv, og enten ta ut arbeidsboken til pasienten, eller referere vedkommende til å finne den på siden selv, inviterer Fjerstad.

Folkehelseproblem

Når nettopp disse tre diagnosene er valgt ut når Berge og Fjerstad skulle utvikle behandlingsopplegg sammen med resten av teamet ved Enhet for psykiske helsetjenester på Diakonhjemmet Sykehus, er ikke det tilfeldig. – Alle disse oppleggene er utviklet først og fremst som en del av tilbudet til pasienter med somatisk sykdom, forklarer Fjerstad. – Det dreier seg dessuten om plager som berører en stor andel av befolkningen, og som dermed er et folkehelseproblem. Oppleggene er utviklet i samarbeid med forskere ved sykehuset, men også forskere fra andre miljøer, for eksempel fra Karolinska Institutet i opplegget for irritabel tarmsyndrom.

Insomni

At insomni og søvnproblemer er noe som vedrører mange, er en kjent sak, og dessuten omtalt i opptil flere artikler her på nettsiden vår i forbindelse med at «søvn» var temaet for Inspirasjonskonferansen 2021. Opplegget som ligger ute var tidligere først og fremst rettet mot insomni for pasienter med somatisk sykdom, men er nå tilrettelagt for alle med insomni, enten det er i forbindelse med somatisk sykdom, eller psykisk lidelse. – Opplegget for insomni er også blitt en fast del av avdelingens tilbud for pasienter med psykiske lidelser, for eksempel depresjon, forteller Berge.

Utmattelse

Når det gjelder vedvarende utmattelse, er behandlingsopplegget spesielt rettet mot pasienter med somatisk sykdom. Kognitiv atferdsterapi har best dokumentasjon ved fatigue etter kreftbehandling, men også ved kroniske sykdommer som revmatisk sykdom, diabetes og multippel sklerose. – Opplegget vårt har vært prøvd ut i en studie med pasienter med ulike former for revmatisk sykdom, og skal inngå som et av flere tiltak, for eksempel fysisk trening, i en randomisert kontrollert studie ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling.

Irritabel tarm syndrom

Irritabel tarmsyndrom, eller IBS, er noe som kan berøre opp mot ti prosent av befolkningen, og må virkelig sies å være et folkehelseproblem. – Dette behandlingsopplegget med kognitiv atferdsterapi, er basert delvis på en modell fra Karolinska instituttet i Sverige, og delvis på en modell fra Storbritannia. Begge modellene kan vise til gode resultater, og både svenskene og britene forsker på virkningsmekanismene i modellene, altså hva det er som gjør at behandlingen faktisk fungerer, så det skal vi følge med på videre, ivrer Berge. Berge kan fortelle at behandlingen er svært spesifikk. – Vi går konkret inn på atferd og tenkemåter som opprettholder lidelsen, som unngåelse og sikringsatferd, og legger vekt på atferdseksperimenter og eksponering.

De medfølgende arbeidsbøkene er fyldige og oppdaterte. I pandemitiden har dette vært viktig ettersom pasienten har kunnet bruke boken på egenhånd. Det er ikke minst nyttig når behandlingen skjer per video, slik gruppebehandlingen for IBS fortsatt gjør ved sykehuset. Hvis du vil lese mer om disse behandlingsoppleggene, eller fritt benytte deg av materialet som er lagt ut, kan du gå inn på de spesifikke diagnosene under Psykisk helse på vår hovedmeny her.

Til idylliske Kysthospitalet ved vannkanten i Stavern, kommer pasientene med fysikalske plager. Der vil de bli møtt med en enhetlig tilnærming, uansett hvem av de tverrfaglige ansatte de står overfor.

Ingar Heier er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og hadde sitt første møte med kognitiv terapi da han begynte å jobbe på Kysthospitalet i 2007. Hospitalet er en klinikk under Sykehuset Vestfold. – Jeg likte måten vi jobbet på, selv om det på den tiden ikke egentlig var satt i system, så jeg begynte med å ta videreutdanningen i kognitiv terapi for fysikalsk medisin og rehabilitering, forklarer Heier. Siden den gang har det skjedd mye. Selv har han gjennomført veilederutdanningen, og på fysikalsk avdeling, der han nå er overlege, har de en målsetning om at alle ansatte, enten de er leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, idrettspedagog eller sykepleiere, skal ha utdanning i kognitiv terapi. Heier er selv primus motor i denne innføringen, og har som mål at denne typen systematikk også skal inn på rehabiliteringsavdelingen ved klinikken.

Enhetlig tilnærming

Grunnen til det er enkel, mener Heier. – Det finnes mange ulike innganger til å jobbe med pasienter på en fysikalsk avdeling. Pasientene kommer hit på dagbehandling. Når vi alle sammen har det samme utgangspunktet, den samme måten å jobbe på, er det sånn at pasientene blir møtt med det samme, uansett hvilken av de ansatte på avdelingen de forholder seg til. På den måten blir det bedre kontinuitet og mindre forvirring for både pasient og behandler. I tillegg lever vi etter tanken om at vi ikke ønsker å beholde dem i systemet lenger enn høyst nødvendig. De som kommer hit har plager, ofte store, men likevel er det ikke snakk om en alvorlig sykdom. Dermed er vi opptatt av å heller ikke sykeliggjøre dem.

Forholde seg til egen virkelighet

Pasientene som kommer til Kysthospitalet, har gjerne prøvd det meste av behandlinger med mål om å minske symptomtrykket før de møter Heier og resten av kollegene på avdeling for fysikalsk medisin. For mange blir det likevel en tøff pille å svelge at det ikke nødvendigvis er fokus på å kvitte seg med plagene på Kysthospitalet. De har jo vondt i kneet, ikke i viljen. – De fleste innser likevel at de er nødt til å finne en ny måte å forholde seg til egen virkelighet og egne plager på, sier Heier. Han understreker at de ikke bagatelliserer plagene til pasientene, enten det har oppstått som resultat av ulykker eller belastning. – Det er jammen tøffe ting en del av dem har å forholde seg til, men vi er ikke så opptatt av hvordan det har oppstått. Vi fokuserer mer på hvordan man skal forholde seg til plagen, følelsene og tankene rundt det. Hva er det som opprettholder det? Hvilke antakelser har de selv om symptomene? Hvordan påvirker det atferden? Det vi ønsker er at pasientene skal bli i stand til å være sine egne terapeuter og ta ansvar for sine egne problemer. Det gjør vi best med en kognitiv tilnærming, og gjennom å sørge for at pasientene får høre det samme, får den samme forståelsen, uansett hvem av oss de kommer til.

Som fastlege mener Kari Ersland at hun har enormt mye hjelp av sin utdannelse i kognitiv terapi. Det ønsker hun at andre skal få også, så det har hun gjort noe med.

Starten på det hele var da hun skulle være med å holde et to-dagers kurs i kognitiv terapi for fastleger i forbindelse med Schizofreni-dagene i fjor. Hun ønsket imidlertid at deltakerne skulle få noe mer, noe håndfast de kunne ta med seg hjem i etterkant. – Det er alltid fint å være på kurs. Man går derfra full av inspirasjon og ny kunnskap, men så kommer mandag og i møte med hverdagen kan ofte forrige ukes påfyll gå tapt, innrømmer Ersland. Hun tok derfor tak, og utviklet et hefte som fastlegene kunne ta med seg hjem, ha på pulten som oppslagsverk og påminnelse om metodene de har tilgjengelig.

Gitt ut på forlag

Fastlegene som fikk med seg dette heftet etter Schizofrenidagene var svært fornøyd, men det stoppet ikke der. – Hertevig forlag spurte om de fikk gi ut heftet og gjøre det tilgjengelig for fastleger over hele landet, og det takket jeg ja til, forklarer Ersland, som ble mildt sagt forundret over mottakelsen utgivelsen fikk. – Jeg la det ut i en Facebookgruppe på fredag ettermiddag, og mandag ringte forlaget og lurte på om jeg var blitt hacket. De hadde fått mer enn to hundre bestillinger i løpet av helgen, ler Ersland.

Praktisk og konkret

Heftet ble skrevet i løpet av en «intens skriveraptus», som hun selv kaller det, høsten 2021, og er ment som et praktisk og konkret hefte. – Det er ikke en lærebok i kognitiv terapi, men en samling av praktiske metoder og verktøy med tilhørende konkrete eksempler, tatt ut av min egen hverdag. Jeg tenker som så at er det nyttig for meg, så er det sikkert nyttig for noen andre også. Det er eksempler som alle fastleger, eller for så vidt alle som er omsorgspersoner, vil kunne kjenne seg igjen i. Blant temaene som dekkes i heftet er Sokratisk utspørring, ABCD-modellen, problemliste, den kognitive diamanten og den indre vennlige medarbeidersamtalen, for å nevne noe.

Stille spørsmål

Ersland opplever stor interesse for heftet sitt, og dessuten for temaet kognitiv terapi, blant sine fastlegekolleger. Hun tror at tidspress er en viktig årsak til at ikke flere fastleger tar en utdannelse i kognitiv terapi. – Mange sier de ikke har tid til å begynne å bruke kognitiv terapi. Jeg for min del tenker at jeg ikke har tid til å ikke bruke det, ler hun. – Det er jo ikke det at vi fastleger ikke kan å snakke med pasienter, men mange sliter seg ut på å skulle være den som hele tiden gir pasienten råd og løsninger, man vil så gjerne gjøre alt for å hjelpe pasienten. Da er det en enorm befrielse å heller kunne strukturere en samtale med utgangspunkt i det pasienten opplever som problemet, og så finne ut sammen hvordan man skal komme videre derfra. At man kan spørre heller enn å forklare. Bare det at legen tar utgangspunkt i det pasienten sier, heller enn å prøve å forklare at «sånn må du ikke tenke», kan gjøre at pasienten slapper mer av. Bare noe så banalt som å spørre pasienten «hva hvis det skjedde et mirakel», kan gjøre underverker. Det er utrolig hva slags innsikt man kan få i pasienten på en sånn måte.

Mirakelspørsmålet som løser opp

Akkurat når det gjelder det mirkael-spørsmålet har forresten Ersland et lite tips. – Skriv ordet «mirakel» på en lapp og ha den liggende på pulten. Hvis du så står helt fast i en samtale, kan du se på den lappen og stille pasienten nettopp mirakelspørsmålet.

Den gode samtalen

Ersland har stor forståelse for at fastleger fatter interesse for kognitiv terapi som metode. – Jeg tenker at man nesten kan ta bort ordet «terapi». Det er for meg nesten mer en måte å tenke på og jobbe på. Jeg bruker den kognitive tankegangen i stort sett alle samtalene jeg har i løpet av en arbeidsdag. Hos oss fastleger, i motsetning til hos andre yrkesgrupper som driver med kognitiv terapi, kan pasientene komme uten å egentlig ha en konkret problemstilling. Vi må begynne på et helt annet sted. En kan komme inn og mene at han har et hjerteinfarkt på gang, og så er det egentlig snakk om angst. Da blir den samtalen utrolig viktig, både for å avdekke og for å komme videre. Og i en travel hverdag er det da greit å ha noe konkret å holde seg til. Med dette som utgangspunkt var det viktig for Ersland at heftet hun laget fikk en fin og varm forside som gjorde det lett gjenkjennelig på kontorpulten. – Jeg håper de som skaffer seg heftet vil ha det liggende nettopp på pulten, og bruke det aktivt, både som oppslagsverk og inspirasjon. Blar man litt i det innimellom, så blir man minnet på metoder og verktøy man har tilgjengelig, og så kan man finne er mer bærekraftig og effektiv måte å jobbe i fastlegehverdagen, sier hun.

Vil du finne ut mer om dette heftet som heter Kognitiv verktøykasse for fastleger? Du kan finne det på Hertervig forlags nettside her.

Tekst: Aina Skoland