Kongens fortjenestemedalje til Asle Hoffart

I psykisk helsevern jobber det mange skjulte helter som dag etter dag står på for sine pasienter og sitt fagfelt, uten nødvendigvis å få den æren de så fortjener. Nylig fikk psykolog Asle Hoffart, svært velfortjent, Kongens fortjenestemedalje for sin innsats gjennom mange år på Modum Bad. Vi gratulerer!

NFKT var blant organisasjonene som i sin tid nominerte psykolog Asle Hoffart til Kongens fortjenestemedalje, så vi var muligens litt mindre overrasket enn hovedpersonen selv da nyheten om tildelingen sprakk. – Jeg trodde jeg skulle på et møte med lederen min for å evaluere avslutningsseminaret for meg i fjor, forteller Hoffart som riktignok syntes det var litt pussig at kona hans var invitert med i møtet. Da han ankom kontoret og forskningsleder Kari Anne Vrabel stilte i bunad og Sverre Urnes Johnson i dress og de serverte champagne og blomster, ble det åpenbart at det ikke var et helt vanlig møte han var invitert på. – Jeg så det ikke komme i det hele tatt. Jeg vil faktisk si det var et positivt traume der jeg har hatt flashbacks i etterkant, ler han.

Utsetter pensjonisttilværelsen

I disse dager fyller Asle Hoffart 71 år, og han hadde aldeles ikke trengt å stille opp på møter av noe slag, men pensjonisttilværelsen ligger ikke for ham. – Jeg er 20 prosent ansatt på Modum Bad, som har vært min arbeidsplass i nesten 40 år, forklarer han. – Videre er jeg 20 prosent ansatt som faglig ansvarlig i et firma som utvikler behandling ved hjelp av VR-teknologi, i tillegg til at jeg i stor grad fortsatt fordyper meg i fag og skriving.

Ikke best i rampelyset

I starten av juni var riktignok skriving av akademiske artikler byttet ut med å forfatte takketale for utdelingen som foregikk 13. juni, da Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland sto for den høytidelige overrekkelsen. Når han forteller om takketalen blir det tydelig at det ikke faller Hoffart helt naturlig å stå i midten og sole seg i glansen. – Jeg begynte talen min med å definere hva det i det hele tatt vil si å takke, humrer han. – Og så er jeg veldig takknemlig for alle de pasientene jeg har fått lov til å være med å hjelpe, og for at jeg har fått være en del av et stort og kompetent fagmiljø. Og nei, jeg er ikke så glad i å få oppmerksomhet av denne typen, jeg trives best med å jobbe i fred og ro, men samtidig er jeg veldig glad og stolt over utnevnelsen. I tillegg setter jeg stor pris på at fagfeltet vi jobber med får oppmerksomhet. Det betyr at vi kan hjelpe enda flere.

Fokus på angst

Hoffart har vært tro mot sitt fagfelt gjennom hele sin lange og rikholdige karriere. – Jeg startet med et kort arbeidsopphold på en poliklinikk på Ringerike. Der kom jeg tilfeldigvis borti det å jobbe med pasienter med angstlidelser. Det tiltrakk meg veldig. Det var så konkret, jeg kunne hjelpe dem med konkrete tiltak. Denne interessen tok han siden med seg til Modum Bad da han startet der i 1984. – Jeg fikk være med å opprette en angstgruppe der fra start og siden har jeg fulgt den avdelingen som vi har kunnet utvikle videre opp gjennom de 38 årene jeg har jobbet ved Modum Bad.

Finner roen på Modum Bad

Modum Bad har vært og er fortsatt, Hoffart sitt sted. – Jeg er født og oppvokst i kommunen, og så synes jeg det har blitt en veldig fin spesialinstitusjon der pasienter får ro til å fordype seg i behandlingen. Pasientene er gjerne på institusjonen i et par måneder, og det trengs, ifølge Hoffart. – Ofte kommer de hit, tungt medisinert for angst. Vi ønsker å få dem av medisiner og over på behandling for å komme nær problemene. Det kan være tøffe tak, så det sier seg selv at det er en fordel at de kan være innlagt her og at de ikke for eksempel skal hente barn i barnehagen etter endt behandlingsdag. I tillegg er det for noen generelt bra å komme bort fra sitt vante miljø når de for eksempel skal jobbe seg gjennom posttraumatiske symptomer. Samtidig er vi opptatt av at de skal fungere også etter at de er ferdige med sitt opphold her, så permisjoner og det å jobbe med at de skal fungere i hjemmemiljøet er også viktig, understreker han.

Trives med konkrete modeller

Asle Hoffart er psykolog, forsker og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. I løpet av sin lange karriere har han sett store endringer i fagfeltet. – Som student og ung psykolog var jeg opptatt av psykodynamisk terapi, i hvert fall i teorien. Jeg synes det virket humant. Men da jeg kom ut i praksis innså jeg at det ikke nødvendigvis fungerte så bra. Jeg ble opptatt av å finne mer håndgripelige metoder når jeg for eksempel skulle jobbe med pasienter med søvnmangel og panikkanfall. Det var da jeg begynte å jobbe med kognitiv terapi med blant annet Egil Martinsen og miljøet i Oxford. Jeg fikk sansen for disse modellene som var mer presise og som fokuserte på hva som var drivkraften i pasientens angst.

Henter kunnskap fra flere felter

Nå er det kognitiv terapi som er Hoffarts automatikk, men han er opptatt av å også finne kunnskap og erfaring fra andre retninger. – Jeg har blant annet jobbet med skjematerapi, og jeg skulle også gjerne fordypet meg mer i metakognitiv terapi. Foreløpig er det imidlertid kognitiv terapi som tar hovedsetet i praksis for min del. Nettopp derfor er jeg veldig glad for å jobbe på Modum Bad med blant annet Sverre Urnes Johnson som jobber på tilsvarende måte med nettopp metakognitiv terapi. Jeg liker i det hele tatt tanken om å ta utgangspunkt i individet som trenger hjelp, og så ta i bruk de modellene som passer best for den enkelte pasient og situasjon.

Imponerende innsats

Den 13. juni mottok altså Asle Hoffart Kongens fortjenestemedalje. Den høythengende utmerkelsen ble gitt på bakgrunn av hans omfattende og langvarige innsats for mennesker med psykiske lidelser, og selvfølgelig hans mangeårige innsats for Modum Bad. Selv om han i fjor i teorien gikk over i pensjonistenes rekker, lar han det i aller høyeste grad bli med teorien i denne sammenheng. – Jeg har ingen planer om å trappe ned. Forskjellen er at nå kan jeg jobbe med akkurat det jeg vil. Det har jeg tenkt å holde på med til det stopper av seg selv, sier han, og det satser vi alle på at blir mange år til.

Gratulerer så mye med en høythengende og høyst fortjent medalje, Asle Hoffart.

Midnattssolkonferansen 2023 – vel gjennomført!

I tre dager i juni møttes kognitive behandlere fra barn og unge feltet i hele Norge til faglig påfyll og sosialt samvær på Midnattssolkonferansen 2023 i Tromsø. Det ble givende dager.

Midnattssolkonferansen 2023, Kognitiv atferdsterapi for barn og unge, som gikk av stabelen 8. og 9. juni på Campus Tromsø, med pre-konferanseprogram 7. juni, hadde fokus på bedre tilgang, tilrettelegging og effekt. Hovedarrangøren bak konferansen er RKBU Nord og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. – Det er mangel på og stor etterspørsel etter denne typen arrangementer som retter seg spesielt mot barn og unge feltet, sa Kicki Martinsen som er Førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo og forsker i RBUP Øst og sør, i forkant av konferansen. Konferansens faglige utgangspunkt var Kognitiv atferdsterapi for barn og unge. Blant de over 160 deltakerne, hvorav et titalls som var med digitalt, var det likevel behandlere i ulike posisjoner og roller, med og uten utdanning i kognitiv atferdsterapi, understreker psykologspesialist i klinisk psykologi og Universitetslektor ved RKBU/UIT Norges arktiske universitet, Annelise Fredriksen. Martinsen og Fredriksen er to av ildsjelene bak konferansen som ble arrangert for første gang i 2016, men som på grunn av pandemien ble satt på videre hold frem til nå. Fremover er det et mål om å avholde konferansen hvert andre år.

Ambisiøst program

Konferansen bød på både norske og internasjonale eksperter fra både forskning og klinikk, behandling og skolebaserte tiltak. –  Det var også gode muligheter for å utvide det faglige nettverket og utveksle erfaringer, noe som jo også er en viktig side ved slike konferanser, understreker Fredriksen. Begge dagene hadde felles foredrag på formiddagen og et utvalg av parallelle sesjoner på ettermiddagen. På programmet fant vi kjente navn som David Clark, Paul Stallard, Jill Ehrenreich-May, Tore Aune, Tine K. Jensen, Jon Fauskanger Bjaastad og Jo Magne Ingul.

Fornøyde deltakere

Vi tok en prat med to av deltakerne på konferansen; Lena Karlson som jobber som helsesykepleier i skolehelsetjenesten i Bodø kommune, og Raluca Elvira Cojan som er psykolog ved Barneseksjon, psykisk helse, Oslo Universitetssykehus.

Cojan, som hadde tatt turen helt fra Oslo, synes konferansen var vel verdt reisen. – Det var en inspirerende konferanse med gode foredragsholdere som ga oss innsikt i oppdatert forskning. Veldig fint dessuten, å få knytte nyttige kontakter både nasjonalt og internasjonalt, samt å oppdatere seg på både praksis, forskning og politikk, mener hun.

Karlson nikker enig. – Ja, foredragsholderne holdt høy kvalitet og de var godt fremoverlent på forskningen. For oss som sitter som små brikker i kommunehelsetjenesten, en situasjon som jo kan være litt ensom, er det fint å se at det stadig jobbes med nye tilbud og muligheter for å hjelpe disse sårbare ungdommene våre på bedre og mer effektive måter, sier Karlson.

Viktig med fokus på barn og unge

Både Cojan og Karlson mener det er veldig viktig at det avholdes egne konferanser på barn- og ungefeltet. – Det er ikke det samme som å jobbe med voksne. Det er mange metoder og protokoller som ikke nødvendigvis er oppdatert og tilpasset de yngre. På samme måte er det veldig nyttig her å bli oppdatert på forskning som er gjort spesifikt med barn og unge som fokus. De to damene reiser hjem, hvert til sitt, med bagasjen full av inspirasjon, ny kunnskap og kontakter, og er svært fornøyd med årets konferanse. De er klare på at de kommer tilbake til neste konferanse som er planlagt om to år, men har også et helt klart tips til neste arrangement. – Politikerne burde absolutt stille opp og se hva vi jobber med på dette veldig viktige området med psykisk helse for barn og unge.

Inspirasjonskonferansen 2023 – Leo Wolmer

En av dem som vil dele sin kunnskap på Inspirasjonskonferansen 2023, er israelske Leo Wolmer. Han stiller blant annet spørsmålet: What doesn’t kill us makes us stronger: Is it true?

Så er det sant? – Det er i hvert fall et veldig viktig spørsmål som klinikere og forskere har diskutert i mange år, men et av problemene har vært at vi ikke har hatt gode data på dette feltet, forklarer Wolmer. Etter en studie som startet på 90-tallet, der Wolmer og flere rundt om i verden har hentet inn data i etterkant av store kriser og katastrofer, som krig, jordskjelv og så videre rundt om i verden, mener Wolmer at man nå kan gi et ganske klart svar på det spørsmålet. – Det finnes mange komplekse elementer knyttet til denne studien, men ja, vi kan gi et klart svar på spørsmålet, sier han. Svaret kommer vi tilbake til.

Workshop om å jobbe med atleter

Etter lunsj den 19. oktober, den første dagen av Inspirasjonskonferansen 2023, vil Wolmer ta opp helt andre temaer når han gir workshopen The intersection between CBT and psycho-dynamic skills in working with athletes. – Idrett har vært viktig i mitt liv, og jeg har jobbet mye med elite-idrettsutøvere fra hele verden. Dette er personer som er under et tungt og konstant press. I stor grad kan vi jobbe med dette innenfor kognitiv atferdsterapi, men for enkelte av spørsmålene disse idrettsutøverne sliter med, har vi nytte av å gå dypere ned ved hjelp av psykodynamisk metode. I workshopen vil han snakke om hvordan han konkret jobber med dette på daglig basis.

Fusjonerer behandlingsretninger

Det er i det hele tatt et fellestrekk gjennom Wolmers karriere, å hente inn inspirasjon fra ulike disipliner for å komme opp med nye og innovative behandlingsmetoder. – Jeg har et veldig bredt interessefelt og har jobbet med både idrettsutøvere, barn og familier, for å nevne noe. Det jeg ofte har sett i mine arbeider har vært at når vi fusjonerer ulike disipliner kan vi komme opp med nye og spennende resultater.

Psykisk helse til skolebarn

Et av disse spennende prosjektene vil Wolmer, sammen med kollega Daniel Hamiel, som også kommer til Inspirasjonskonferansen 2023, og Tore Aune, også snakke om i Drammen i august i år. Der er de en del av et utdanningsopplegg for ansatte som jobber på barn- og unge feltet i kommunehelsetjenesten. Temaet har sitt utspring i et prosjekt Wolmer jobbet med på starten av 90-tallet. – Etter det store jordskjelvet i Tyrkia forsøkte vi å hjelpe, men vi oppdaget fort at vi kom til kort når det gjaldt tilgangen på psykologer og terapeuter for alle de som var rammet av et stort traume. Da kom vi opp med det som den gang var veldig innovativt og uprøvd, nemlig å trene opp lærere og skolepersonell til å stå for mye av utøvelsen av den nødvendige terapien. Senere utviklet vi det videre til at disse pedagogene også sto for forebyggende terapeutiske aktiviteter, med mål om å bygge opp barnas psykologiske motstandskraft. Arbeidet har blitt bekreftet ved studier som har vist at barn og unge som har fått denne typen forebyggende helsehjelp, har stått stødigere når traumatiske situasjoner har oppstått.

Også i Norge trenger barna motstandskraft

Så kan man selvfølgelig stille seg spørsmålet: Har norske barn det samme behovet for denne forebyggende aktiviteten som barn som lever i mer utsatte deler av verden? – Vi jobber med å bygge motstandskraft i hverdagslige situasjoner som alle barn opplever. Det kan være tap, eksamenspress, sosialt press og sånne ting, men vi vet også at det for eksempel nå kommer stadig flere barn med traumer i bagasjen, som flyktninger fra Ukraina. Verden føles også som et mer utrygt sted for barn og unge i flere land i Europa i dagens situasjon med krigen så tett på. Har de denne psykologiske motstandskraften i bunn vil de også stå sterkere om de er så uheldige å bli utsatt for større typer traumer senere i livet. Også her i Drammen vil Wolmer få nytte av sin kunnskap om å blande ulike disipliner, her vil han ta i bruk både kognitiv atferdsterapi og Acceptance and Comittment Therapy (ACT).

What doesn’t kill us makes us stronger, does it?

Wolmer er altså engasjert på mange ulike felter, men for å komme tilbake til utgangspunktet, så er altså spørsmålet om hvorvidt det er sannhet i uttrykket What doesn’t kill us makes us stronger, sentralt i hans forskning. Og svaret? Det får du på Inspirasjonskonferansen 2023, på Gardermoen 19. – 20. oktober.

Her finner du mer informasjon og mulighet for påmelding.

Om Leo Wolmer:

Leo Wolmer, Ph.D, Associate Prof., Reichman University, Herzlyia, Israel. Prof. Wolmer is a children and adults clinical psychologist. He directed the research unit at the Cohen-Harris Resilience Center and at the National Urban Preparedness and Resilience Program implemented in 18 local authorities under the Ministry of Home Front Defense. He has published over 60 articles and chapters in professional literature, and has edited the book on post-trauma of children for the Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America. Prof. Wolmer is considered a pioneer in developing the paradigm in which educators are empowered to serve as clinical mediators to reduce mental illness following traumatic mass exposure. Together with Prof. Hamiel he applied this model to develop the coping ability and mental resilience of students from kindergarten to high school nationwide. Prof. Wolmer’s research deals with the development of personal resilience, the assessment of the defensive style of children and adolescents, the development of post-trauma and its consequences, as well as clinical skills at the individual, family and organizational level.

Første norske ACT-konferanse i boks!

Juni har vært en travel måned for NFKT. Vi har blant annet vært bidragsytere ved den første norske ACT-konferansen. Det ble et svært vellykket arrangement som i aller høyeste grad frister til gjentakelse.

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) har stadig flere tilhengere i Norge, så det var ikke en dag for tidlig at metoden fikk sin egen konferanse som ble avholdt på Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim 2. og 3. juni 2023. En av de som står bak og som har sittet i programkomiteen, er organisasjonspsykolog Erlend Rørvik. Han er også styreleder for norsk forening for kontekstuell atferdsvitenskap (NFKA), lokomotivet i det norske ACT miljøet. – ACT-miljøet i Norge er ganske ungt, men interessen er nå stor. Vi har derfor lenge ønsket oss en samlingsplass, et sted der vi kan treffes på tvers av profesjoner, arbeidssteder og geografi. Derfor var det veldig gøy å få denne konferansen på plass, sier Rørvik.

Faglig program og erfaringsutveksling

På plakaten hadde de både norske og britiske navn og en blanding av foredrag, workshops, paneldiskusjon og demonstrasjoner. – Vi hadde mange gode norske navn som blant annet Nina Lang, Jon Arne Løkke, Fredrik Andersen, Heidi Trydal og Asbjørn Ernø, for å nevne noen. I tillegg tok Richard Bennett og Dawn Johnson turen fra Storbritannia. Det ble også godt med muligheter til å snakke med både bidragsyterne og å dele erfaring og knytte kontakter mellom de drøyt 70 deltakerne. – Målet med konferansen var å bidra til faglig inspirasjon og fordypning, samt å gi en mulighet til nettopp å treffes og utveksle erfaringer og kunnskap, og det føler vi at vi klarte, sier en fornøyd Rørvik. Også middagen på kvelden ble en hyggelig affære, kan han dessuten legge til.

Tema: Prosessbasert terapi

Temaet for konferansen var prosessbasert terapi i ulike kontekster. – Vi snakker i denne sammenheng om prosesser på tre ulike nivåer, forklarer Rørvik. – Det ene er hva som skjer inni klienten under behandling, hvilke prosesser som blir satt i gang og hvilken atferd som oppstår som resultat av det. Det andre er prosessen i terapeuten eller hjelperen selv når man jobber med klienten. Akkurat det temaet fikk en helt egen workshop den andre dagen av konferansen. Det tredje prosessnivået vi snakker om her er hva som skjer i relasjonen mellom klient og terapeut, og det er også noe som ble tatt opp i løpet av konferansen.

Frister til gjentakelse

Med to givende og hyggelige dager og gode tilbakemeldinger fra fornøyde deltakere, ser Rørvik ingen grunn til å hvile på laurbærene. – Nå er vi inspirert til å følge opp dette som en tradisjon, og er klare til å gå i gang med planleggingen av en tilsvarende konferanse neste år, lover han.