God jul og godt nytt år fra oss!

2023 har vært et travelt år der vi endelig har stått med begge bena på den andre siden av pandemien. Vi har likevel tatt med lærdom fra den tiden, vi har skapt nye møteplasser, både digitalt og fysisk, og vi har lagt et grunnlag for at 2024 skal bli et aktivt jubileumsår.

Pandemiårene gjorde oss, og så mange andre, til racere på digital kommunikasjon. Blant de 36 utdanningene vi har hatt gående i løpet av året, med til sammen drøyt 800 deltakere, har vi dermed hatt ett heldigitalt kull på videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1. Vi har også vekslet mellom digitale og fysiske samlinger i andre utdanninger, ikke minst på de tre kullene vi har hatt på RPH, og dessuten i veilederordningen for disse kandidatene. Dette har blitt tatt godt imot, ikke minst fordi det har lagt forholdene bedre til rette for deltakere med lang reisevei eller liten mulighet til å være borte fra arbeidsstedet. Med utgangspunkt i denne suksessen vil vi utvide tilbudet noe neste år, med to heldigitale kull med videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1, og ett for videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 2.

Canvas kursportal

For å legge best mulig til rette for både kursledere, foredragsholdere og studenter i en travel hverdag, har vi i løpet av 2023 innført Canvas som en sterkt etterlengtet kursportal. Med ansettelsen av Siv Iren Juklestad som ny undervisningsleder på starten av året, har vi også lagt ned mye arbeid i en gjennomgang av studieplaner og pensumlitteratur. Dette er naturlig nok et arbeid som vil fortsette inn i det nye året.

Travelt konferanse-år

I tillegg til utdanningene våre har vi også i 2023 arrangert Veilederkonferansen og Inspirasjonskonferansen, i tillegg til nettverkssamling for Rask Psykisk Helsehjelp, RPH. Vi har også vært med-arrangør på intet mindre enn tre konferanser, nemlig ACT-konferansen, Psykoterapibiennalen og Midnattssolkonferansen for barn- og ungefeltet.

Aktive utvalg og styre

Styret, nettutvalget, forskningsutvalget, undervisningsutvalget og etikkutvalget har alle fortsatt den gode jobben de gjør i løpet av året som har gått, men i tillegg har vi startet en ressursgruppe for RPH. Gruppen møtes allerede månedlig, men her vil vi også ha nyheter å komme med i starten av neste år. Det har også blitt opprettet ytterligere én komité i året som har gått, nemlig komiteen for feiringen av 30-års jubileet til foreningen. Hva som er status der, kan du lese om i en egen sak, men vi kan love at dere vil merke at 2024 er et spesielt år for NFKT.

Navneskifte

En stor hendelse i året som snart er ferdig, er at det ble vedtatt på årsmøtet at foreningen skal skifte navn. Norsk Forening for Kognitiv Terapi blir til Norsk Forening for Kognitiv Atferdsterapi, men forkortelsen, NFKT, vil forbli det samme. Som følge av dette vil det nødvendigvis bli lagt ned litt arbeid i forbindelse med oppdatering av logo og slikt i de neste månedene. Denne endringen kom som en følge av at vi har et ønske om å strebe mot å hele tiden følge med, forbedre oss og utvikle oss, og på dette tidspunktet så vi at en oppdatering av navnet var på sin plass for å favne hele den kognitive atferdsfamilien. Dette er et arbeid som selvfølgelig vil fortsette neste år, og noe som gir mange gode samtaler og diskusjoner i styre, utvalg og administrasjon, i tillegg til med medlemmene våre.

Med det ønsker vi alle våre medlemmer en riktig god jul og godt nytt år, og mange takk for 2023.

NFKT 30 år i 2024!

I 1994 satt kloke hoder rundt et kjøkkenbord og kom frem til at de ville starte Norsk Forening for Kognitiv Terapi. Siden har det vokst til å bli en omfattende organisasjon som nyter stor respekt både i fagmiljø og hos helsemyndigheter. Dette må selvfølgelig feires, og DU er invitert.

Et 30-års jubileum må selvfølgelig feires, og planleggingen er allerede i full gang. Det vi i hvert fall har klart for oss er at vi ønsker å benytte muligheten til å gi tilbake til medlemmene våre. Derfor har vi bestemt oss for flere ulike arrangementer gjennom året.

Gratis webinarer

I løpet av 2024 vil vi blant annet sette opp fire ulike gratis webinarer, åpne for alle medlemmene våre. Det første vil gå av stabelen allerede 6. februar, når selveste Judith Beck blir å se på skjermen fra klokken 14.00 – 15.00. Videre er det planlagt et webinar med Bjarne Hansen og Kristen Hagen i april eller mai, der kommer vi tilbake med dato. Det tredje webinaret kommer tirsdag 3. september, med David Clark. Det fjerde webinaret er ikke fastsatt enda, men vi jobber med spennende temaer og navn for en dag på høsten. Alle disse hendelsene vil selvfølgelig annonseres godt i forkant, så dere skal ikke gå glipp av det.

Jubileumskonferanse

Den store feiringen blir likevel den 14. juni. Denne dagen vil vi avholde vår jubileumskonferanse i Wergelandssalen på Litteraturhuset i Oslo, og konferansen blir gratis for medlemmer av NFKT. Komiteen, bestående av Arne Repål, Tine Hilsen Eggen, Åshild Tellefsen Håland og Aina Skoland, er godt i gang med å planlegge programmet. – Vi har vært opptatt av å sette sammen et godt program, sier Arne Repål. – Det har vært 30 mangfoldige år siden 1994, så det er viktig for oss å favne bredt. Det skal være litt om historien, litt om status her og nå, og dessuten et blikk mot fremtiden. Vi vil også dekke både voksenfeltet, og barn og unge, og vi vil få et innblikk i brukerperspektivet. I tillegg vil vi høre fra de ulike retningene NFKT er paraplyorganisasjon for, altså metakognitiv terapi, skjematerapi og ACT. Arrangementet skal også fungere som vedlikeholdsaktivitet for spesialiteten, så det er mange hensyn å ta, fortsetter Repål som har kommet godt i gang med programmet. Vi vil publisere dette så snart navnene er klare og bekreftet.

Jubileumsbok

Repål, som også er redaktør for Tidsskriftet for kognitiv terapi, er travel i forbindelse med jubileumsfeiringen. For tiden jobber han med en jubileumsbok. – Her vil jeg ta utgangspunkt i tidsskriftet. Boken skal selvfølgelig dekke historikken og by på stoff fra de ulike spaltene i tillegg til bilder og noe nytt stoff. Tidspunkt for lansering av boken er ikke satt enda, men det blir i hvert fall i løpet av 2024, og vi kan love at dere skal få høre mer om det.

ICIT – samtaleverktøy for fastleger

Fastlege Cathrine Abrahamsen syntes det var vanskelig å vite hvordan hun på best mulig måte kunne hjelpe den store andelen pasienter hun hadde med medisinsk uforklarte plager og symptomer. Derfor utviklet hun et konkret samtaleverktøy som nå har blitt tatt i bruk av over 500 fastleger over hele landet.

– Det begynte med at jeg ofte følte at det var vanskelig å hjelpe pasienter med uforklarte plager og symptomer, og dem er det ganske mange av på legekontoret i løpet av en uke, forklarer Abrahamsen. Hun tok årskurset i kognitiv terapi for leger i allmennpraksis for å utvide verktøykassen i møte med disse pasientene. I tillegg til å være fastlege på Tinghaug på Nøtterøy, er hun også stipendiat ved allmennmedisin ved Universitet i Oslo. Det er i den forbindelse hun også har forsket på verktøyet hun har utviklet. – Ikke minst reagerte pasientene på at jeg ønsket å gi dem psykisk behandling, de hadde jo fysiske plager. Da ble det vanskelig å komme i posisjon til å hjelpe.

Strukturerte samtalene

Litteraturen er full av bekreftelser på at dette er en pasientgruppe som fastlegene strever med, så Abrahamsen var definitivt ikke alene. Etter at hun begynte å gjøre et dypdykk i hvordan hun kunne legge til rette for en best mulig prosess, la hun merke til at hun etter hvert tydde til mange av de samme metodene og spørsmålene når hun fikk pasienter med uforklarte plager og symptomer inn på kontoret. Hun tok notater og hadde lappene liggende på pulten. I 2019 utviklet hun det videre til et samtaleverktøy hun har gitt navnet Individual Challenge Inventory Tool (ICIT). ICIT er et verktøy for jobbfokusert behandling, men også et verktøy for sykemelding, et område som mange fastleger synes er vanskelig. ICIT bygger på kognitiv terapi og elementer som atferdsaktivering og sokratiske spørsmål.

Samarbeid med pasienten

– Å jobbe med disse pasientene er en prosess. For noen skal det bare én samtale til før de merker bedring, for andre må vi jobbe over tid. Felles for dem alle er at jeg går inn i prosessen med en plan. Først må selvfølgelig alle undersøkelser og så videre være på plass, sånn at pasienten kan ha tillit til at hen er godt utredet. Så bruker jeg verktøyet som jeg har liggende på pulten, og strukturerer samtalen etter det, helt fra jeg sier «velkommen», til «takk for i dag». Gjennom prosessen er det viktig både å bekrefte følelsene til pasienten, og å forklare hva som er mulige sammenhenger bak plagene. Ut fra dette kan vi sammen lage en plan for videre prosess, blant annet hva pasienten selv skal gjøre hjemme frem til neste gang vi snakkes. Det er i grunn essensielt, mener Abrahamsen. – Man kommer ikke så langt om ikke legen og pasienten har en felles forståelse av plagene, eller at pasienten forstår at han eller hun selv kan gjøre noe for å bli bedre. Men det må føles nyttig og konkret.

Abrahamsen opplevde gode resultater når hun brukte denne strukturerte måten å legge opp samtalene på, og snart ønsket flere fastleger å ta del i suksessen. Hun bestemte seg derfor for å forske på metoden. Som en del av hennes doktorgrad var den første studien å undersøke om samtaleverktøyet ICIT var gjennomførbart i norsk allmennpraksis. 8 fastleger brukte samtaleverktøyet på 49 pasienter med medisinsk uforklarte symptomer og plager. Legene fant at det gav dem en behandling å tilby denne pasientgruppen og opplevde mestring. Hva så med pasientene? Blir de noe bedre når legen bruker samtaleverktøyet ICIT? For å finne svaret på dette har hun utført en kontrollert randomisert studie der hun har sammenlignet resultatet av pasientkonsultasjoner gjennomført etter ICIT metoden og uten, og har funnet oppsiktsvekkende gode resultater. Pasientene som fikk behandling med samtaleverktøyet ICIT fikk en signifikant økt funksjon, livskvalitet, samt reduserte symptomer og sykefravær. Etter blant annet 27 prosent nedgang i sykefravær, sammenlignet med 4 prosent i kontrollgruppen, har både fastleger og instanser som NAV fått øynene opp for arbeidet hennes. Hun startet med et kurs med 129 fastleger, og ryktet spredte seg raskt. – Det er en veldig konkret metode, som det går an å lære. Et håndfast verktøy, og noe man rent fysisk får med seg hjem fra kurset. I tillegg har vi kjørt digitale oppfølgingsmøter i etterkant. Nå har vi to stappfulle kurs på trappene for neste år, men planlegger tre til. Det kan altså se ut som at flere fastleger har sett det samme behovet som Cathrine Abrahamsen. Vil du lese mer om ICIT, kan du lese Abrahamsens egne artikler her og her, og dessuten dekning av metoden i andre medier, her og her.

Starter snart: Kognitiv terapi for leger i allmennpraksis

Nå er det jul og mørketid, men også en god tid til å planlegge månedene som kommer. Blant annet kan du være med på årskurset Kognitiv terapi for leger i allmennpraksis med Carl Christian Norberg som kursleder.

Årskurset, som er et samarbeid mellom NFKT og faggruppe for kognitiv terapi i Norsk forening for allmennmedisin, har vært avholdt i en årrekke. Det er rettet mot fastleger som ikke har kognitiv utdanning fra før. – Det er ganske lett å forstå prinsippene bak kognitiv terapi, men det skal mer til for å lære å benytte seg av de ulike verktøyene for å bruke metoden effektivt i praksis, forteller kursleder Carl Christian Norberg. Selv tok han kognitiv terapi for leger og psykologer i 2009 og bygget på med flere kurs i kognitiv terapi, inkludert veilederutdanningen, og har dessuten tatt utdanning i metakognitiv terapi. Han bruker denne kunnskapen aktivt i sitt daglige virke som fastlege. – En av de tingene som er så bra med dette årskurset, er at vi gjennom undersøkelser har sett at deltakerne på kurset faktisk endrer måten de jobber på på fastlegekontoret i etterkant, påpeker han.

Stort volum

Norske allmennleger står for imponerende 16 millioner konsultasjoner hvert år, og av dem antar man at rundt 40 prosent involverer lettere psykiske problemer. Dette kan spenne vidt og dekke for eksempel smerter, søvnproblemer, angst og depresjon. – Det er utrolig mange av disse tilfellene som havner hos fastlegen, og blir der, enten det er fordi pasienten ikke ønsker å gå videre, eller fordi det ikke er kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Vi som er fastleger er allerede i en god allianse med pasienten, og har en god posisjon for å gå i dialog, understreker Norberg. Han mener likevel at det kan være en utfordring å starte med denne arbeidsmetodikken for mange allmennleger. – Vi er utdannet til å finne løsninger og gi pasienten gode svar. I denne sammenhengen lærer vi i større grad å stille åpne spørsmål. Vi prøver å være en veileder og samarbeidspartner, heller enn en som sitter med fasiten. Sånn sett deler vi på mange måter ansvaret med pasienten når vi jobber etter kognitiv metode, og det er noe som kan være nyttig for mange fastleger i seg selv.

Fysisk og digitalt

Som med kullet som startet opp i 2022, vil også denne runden starte med en samling på Modum Bad, men Norberg kan fortelle at de har tatt grep for å gjøre det så enkelt som mulig for travle fastleger å være med på kurset. – Det blir to og en halv dag på Modum bad den første samlingen i april, med fokus på ferdighetstrening og angst. Så blir det samling med fysisk oppmøte i juni, der fokuset vil være på depresjon. Etter det vil derimot de neste tre samlingene være digitale, sånn at det skal bli mindre krevende med tanke på både tid og penger for legene som er med på kurset. Kurset avsluttes i mars 2025 med en samling med fysisk oppmøte, i tillegg til eksamen.

Blant foreleserne finner vi navn som Håvard Kallestad, Bjarne Hansen, Jonas Jeppesen, Jan Ivar Røssberg, Cathrine Abrahamsen, Torkil Berge og Elin Fjerstad. Alle er de innstilt på en praktisk tilnærming til materialet. – Underveis i kurset bruker vi mye ferdighetstrening, og dessuten rollespill, i tillegg til at det er evaluering av video og fire runder med veiledning underveis i kurset.

En kompetanse alle burde ha

Carl Christian Norberg og de andre i faggruppen for kognitiv terapi i norsk forening for allmennmedisin, mener at alle allmennleger burde ha denne typen kompetanse. Han forteller at for eksempel Canada er et godt eksempel på land som har klart å spre kunnskap om kognitiv terapi blant allmennlegene. – På kurset som starter i april håper jeg å se en fin blanding av nye kollegaer og de som har drevet praksis lenge, men som savner mer strukturerte måter å jobbe på. Til sammen vil vi da kunne legge bedre til rette for denne store pasientgruppen vi møter på fastlegekontoret. Det er også gode muligheter til å følge opp kunnskapen man tilegner seg på kurset, mener Norberg. – Blant annet arrangerer vi i norsk forening for allmennmedisin et årlig boosterkurs på Jeløy Radio, det er absolutt verdt å få med seg, avslutter Norberg som gleder seg til å treffe mange gamle og nye kollegaer på Kognitiv terapi for leger i allmennpraksis med oppstart i april. Du kan lese mer om kurset og foredragsholderne, samt melde deg på kurset, her.

Kognitiv.no – en levende nettside

Nettsiden til NFKT, kognitiv.no, er en av landets største når det kommer til psykisk helse. Det kommer imidlertid med en pris. Nå jobber vi med en skikkelig ryddesjau på nettsiden vår.

Kognitiv.no kommer på toppen av listen over søkeresultater på Google ved en mengde søkeord som har å gjøre med kognitiv terapi og psykisk helse å gjøre. Det er ikke rart. Nettsiden vår er fullstappet med informasjon, og ved siste opptelling hadde den intet mindre enn 862 undersider. Dette kommer til en kostnad når det gjelder både kapasitet på siden, og ikke minst når det gjelder i søkbarhet og brukervennlighet for dere der ute som bruker nettsiden. Derfor er vi nå i ferd med å ta en runde med skikkelig opprydning.

Rydder på alle nivåer

– Vi har en svært dynamisk nettside der ny informasjon stadig kommer til, forteller Lene Finnerud, administrativ leder i NFKT. – Da sier det seg selv at det over tid kan bli litt mer materiale enn hva godt er. I denne runden går vi gjennom og sjekker alle sider for å se om det fortsatt har en nytteverdi og om det ligger på det stedet det gir mest mening at det ligger. Så vil vi gå gjennom all tekst på de sidene vi velger å beholde, og sjekke at den er oppdatert. I den forbindelse vil hun gjerne ha tips fra medlemmene dersom de ser informasjon de mener bør oppdateres. – Når vi er ferdige med dette har vi et godt grunnlag for å ta en grundig gjennomgang av design og oppsett. Målet er en totaloverhaling med best mulig innhold, struktur, menyer og overskrifter. Det er viktig for oss at siden blir så brukervennlig som mulig.

Tidsskriftet i ny drakt

En veldig viktig del av nettsiden vår er Tidsskrift for kognitiv terapi. Der er det Arne Repål som styrer skuta som redaktør, og også han har nylig gjort en oppussing av nettsiden. – Det har skjedd en del som leserne kan se med det blotte øyet, som at vi har fått en mer fleksibel design, plass til alle nye saker på forsiden på en gang, og mer fleksibilitet når det gjelder ingress og lengder på overskrifter. I tillegg har vi tidligere fått tilbakemeldinger på at det er lett å komme seg fra kognitiv.no til tidsskriftet, men desto vanskeligere å komme seg andre veien tilbake, så det har vi fikset nå, forklarer Repål. Han er også fornøyd med forbedring i kategorisering av artiklene sånn at det blir lettere for leserne å finne frem til det stoffet de er mest interessert i. – Vi har dessuten fått på plass en noe bedre utskriftsfunksjon, sånn at de av oss som fortsatt har behov for å få artiklene over på papir av ulike grunner, nå lettere kan gjøre det.

Klar for fremtiden?

Håpet er at tidsskriftet nå skal oppleves bedre for leseren, men forandringene har skjedd i enda større grad i kulissene. – Den utformingen vi hadde la en del begrensninger på hva vi kunne gjøre. Nå har vi fått opp en mal som er både mer fleksibel med tanke på innhold, men også mer effektiv å jobbe i. Det gjør at vi kan fokusere mer på å skape godt innhold, og mindre på tekniske hodepiner. Det gir også bedre overførbarhet på bilder og artikler når man veksler mellom ulike plattformer, som telefon, nettbrett eller større skjerm. Med disse nye mulighetene har Repål også tatt flere funksjoner i bruk, men han ser også rom for videre forbedring. – Vi bruker nok nå i større grad linker og slike ting for å gi leseren tilgang til videre stoff, også eksternt. Neste steg er kanskje å ta i bruk lyd eller film som et medium også i tidsskriftet og se hva slags muligheter det gir? Apropos teknologisk utvikling og muligheter. Hvis du har lyst til å se et eksempel der Repål virkelig har kommet fremtiden i møte, kan du ta en nærmere kikk på tidsskriftartikkelen What is the future of iCBT? Den er skrevet av ingen ringere enn ChatGPT. Les den her og se om du er enig.

Vellykket kurs i ACT og egenomsorg

Kurset fylte seg kjapt opp og ventelisten var lang. Det var to intense dager som møtte deltakerne på kurset som ble arrangert som et samarbeid av Norsk atferdsanalytisk forening (NAFO), NFKA og lokale initiativtakere, da Rikke Kjelgaard snakket om ACT og egenomsorg.

– Vi ber pasientene våre om å være gode mot seg selv, og da må vi i det minste kunne gjøre det samme mot oss selv. Vi må kunne være gode forbilder i praksis for våre pasienter, forteller Rikke Kjelgaard på spørsmål om hvorfor det er viktig for behandlere å lære om egenomsorg og ACT (Acceptance and Commitment Therapy). Kjelgaard er en dansk psykolog, ACT-trainer, og foredragsholder, og omtaler seg selv som chief rock’n’roller i sitt eget selskap. Fra sin base i Malmø reiser hun i hele Skandinavia, og utenfor, som foredragsholder, og hun er kjent for å berøre sine tilhørere med sin engasjerte tilstedeværelse på scenen. – I tillegg er det sånn at hvis vi ikke er i stand til å ta vare på oss selv, har vi også mindre å gi til pasientene våre og andre relasjoner vi har. Mange av de som sitter i salen på dette kurset har tunge omsorgsoppgaver, og da gjør det virkelig en forskjell at vi er i stand til å gi oss selv den nødvendige egenomsorgen, slår hun fast.

Tok initiativet til kurs

Akkurat det kan Anne Sjøvold, en av initiativtakerne til kurset, bekrefte. Hun er vernepleier av yrke, og jobber som fagkoordinator ved en avlastningsbolig i Ås kommune. Det er da også i Ås at kurset ble avholdt. – Jeg har vært innom ACT tidligere, og vi jobber etter ACT-metode i min avdeling. Metoden gir mening for meg i hverdagen og i arbeidssammenheng. Da tenkte vi at det kunne vært en god idé å få Rikke Kjelgaard hit for et kurs, sier Sjøvold. Som sagt så gjort. Et samarbeid med NAFO Østfold kom på plass, og da dagen kom, kunne Sjøvold ta med seg flere av sine ansatte på kurset. – Dette er behandlere som står i temmelig krevende hjelpeoppgaver til daglig. Da er det, som Kjelgaard også sier, viktig å ta vare på seg selv for å kunne stå i det jobbmessig, i tillegg til at man kan vise i praksis at nettopp dette er viktig.

Å leve som vi lærer

Kjelgaard er levende opptatt av dette, å leve som man lærer, å selv gjøre det vi ber pasientene våre om å gjøre. Hun mener likevel det strekker seg enda lenger. – Jeg ønsker også å gå foran som et godt eksempel for mine barn og andre rundt meg, å vise dem at det er både greit og viktig, å gi seg selv omsorg. I tillegg handler det om hvordan vi snakker til oss selv, om oss selv, for det har en stor innvirkning på hvordan vi har det i hverdagen, understreker hun.

Kurs med sterke følelser

På kurset i Ås var det rundt 40 deltakere, noen fra så langt unna som Trondheim og Stavanger. Leger, fysioterapeuter, psykologer, vernepleiere, barnevernsansatte og flere andre yrkesgrupper og profesjoner. Felles for dem alle er at de har hjelpeyrker, der de i hverdagen står overfor andre mennesker med omsorgsbehov. Dagene med Kjelgaard på podiet kan trygt sies å ha vært annerledes arbeidsdager for dem alle. – Den første dagen gikk vi gjennom modeller og teorier, men i all hovedsak har det vært et praktisk kurs, forteller Kjelgaard, som er kjent for øvelser der deltakerne går dypt inn i sine egne følelser og hvordan de ser på seg selv. – Vi har i stor grad jobbet sammen i par, og det har blitt noen veldig gode og nære relasjoner. Deltakerne har blitt godt kjent i løpet av noen intense dager, sier hun, og medgir samtidig at dette ikke er kurset å gå på om du nøler med å vise følelser overfor dine kollegaer.

Vurderer ny runde

Arrangørene er godt fornøyd med gjennomført kurs, og ikke minst med mottakelsen kurset har fått. Med utgangspunkt i den lange ventelisten som oppsto etter at kurset i november ble fylt opp på kort tid, vurderes det nå å sette opp en ny runde. Dersom du ønsker å få med deg det kan du følge med på NAFO sine nettsider på www.atferd.no

Mottok pris for beste poster

De norske bidragsyterne på årets EABCT var ikke bare ivrige etter å dele og innta kunnskap. De sanket også anerkjennelse for sine bidrag. Psykologspesialist og doktorgradsstipendiat Håvard Berg Opstad, mottok pris for konferansens beste poster.

Blant 120 gode bidrag fra dyktige fagfolk over hele verden, var det nettopp Opstad som sto igjen med utmerkelsen «best poster» etter konferansen. Selv hadde han ikke helt tenkt på at det var en mulighet. – Jeg la merke til at noen fra organisasjonen kom og tok bilder av posteren min, men tenkte ikke mer over det, sier Opstad fornøyd. Selv var han mest opptatt av å dele sin kunnskap med de mange som ønsket å høre hva han hadde å si.

Forventninger og behandlingsutfall

– Det jeg presenterte på posteren er en studie som har sprunget ut av en tilbakefallsstudie jeg var med på for noen år tilbake, sammen med blant annet Kristen Hagen. Det jeg har sett på videre, og som jeg presenterte i Tyrkia, er sammenhengen mellom forventninger og behandlingsutfall ved 4-dagers behandling for tvangslidelse (OCD). I det daglige jobber Opstad ved BUP i Molde, men i denne studien har han fokusert på voksne pasienter.

Gode forberedelser

Opstad er opptatt av at det er mange puslebiter som skal passe for å gi pasienten en optimal behandling. En av dem mener han har med forberedelse å gjøre. – Det er ikke bare å kaste pasienter inn i behandlingen. En 4-dagers behandling er intens, og det er viktig at de vet hva de er på vei inn i. I 4-dagers behandlingen utsettes pasientene for heftig eksponeringsterapi. Som en del av forberedelsene i forkant av de fire dagene, får pasientene derfor inngående forklaring om hva behandlingen går ut på, og hvorfor det fungerer. – De får vite at det vil bli ubehagelig, men også at det ikke er farlig, og at det er nettopp dette ubehaget som vil gi resultater. Når de vet disse tingene er det lettere å stå i ubehaget, og dermed få et bedre resultat.

Klare for å stå i ubehaget

Opstad er fullt klar over at de ber pasientene om mye når de lar dem utfordre tvangslidelsen sin. Nettopp derfor mener han at denne forberedelsesfasen er uhyre viktig. – Hadde jeg spurt dem på dag én av behandlingen, om de ville gjort det vi ber dem om i løpet av behandlingen, ville de nok svart «aldri i verden». Men så lenge de vet og erfarer at det å stå i ubehaget gir resultater, er de også rede for å strekke seg stadig lenger.

Forventningssjekk

Så viktig mener han at denne forberedelsesprosessen er, at han har gjort nettopp dette til et tema for forskningen. – Etter forberedelsene, og før vi går inn i de fire intense dagene, tar vi en forventningssjekk. Tror de på at dette kan ha effekt, er dette noe de kunne tenke seg å anbefale andre, tror de at de kan klare å gjennomføre? Hvis det viser seg at forventningen til behandlingene er lavere enn forventet, kan vi gå tilbake. Forklare mer, finne ut hvor skoen trykker. Det jeg har sett på i denne studien som jeg presenterte i Tyrkia er nettopp dette: Hva er sammenhengen mellom hvilke forventninger de har til behandlingen og resultatet, og hvilket resultat de faktisk får.

Føler seg sett

Svaret han gir i presentasjonen er at det absolutt er en sammenheng. Han har klare meninger om hvorfor. – Det er flere ulike ting som spiller inn på hvorvidt en behandling vil gi et godt resultat. Tiltro, motivasjon, ønske om å forplikte seg. Men også tillit til behandlingen og behandleren. Gjennom disse forberedelsene føler mange at de blir sett fordi det vi snakker om stemmer så godt overens med hvordan de føler det selv. Det gir oss en bedre posisjon til å utføre behandlingen. Denne presentasjonen handlet kun om forventning. I min neste artikkel tar jeg for meg motivasjon, og der er det for tidlig å konkludere. Jeg tenker det er mange biter i puslespillet som god behandling består av, og sammenhengene mellom disse er kompliserte. Poenget er at forberedelser før behandling virker å være en viktig for å få et godt resultat.

Et viktig miljø

Å få en slik anerkjennelse som han fikk på EABCT, er noe Opstad setter pris på. – Å jobbe med forskning går mesteparten av tiden ut på å sitte og grave seg ned i tall og setninger. Lese tjue artikler, skrive tretti setninger, slette mesteparten igjen, og starte på nytt. Det å få en slik bekreftelse på at det vi holder på med har en relevans og betydning også utenfor mitt hode, er selvfølgelig veldig hyggelig. Men Opstad er opptatt av at selv om det var nettopp han som mottok denne prisen, så gjorde han det som en del av et miljø. – Det er veldig gode forutsetninger for forskning og utvikling av god behandling i miljøet rundt 4-dagers metoden. Det er klart at det er veldig nyttig og betryggende, enten man sitter og skriver forskningsartikler eller står på EABCT konferansen og presenterer resultater. Det er jeg veldig takknemlig for, avslutter han.

Implementering av 4-dagers modellen på EABCT

Norske doktorgradsstipendiater gjorde seg godt bemerket på EABCT i Tyrkia i år. En av dem som fikk mye oppmerksomhet for sine forskningsresultater, var Thorstein Olsen Eide.

Eide er doktorgradsstipendiat ved forskningsgruppa for angst og OCD ved DPS i Molde, og han er tilknyttet Universitetet i Bergen og Bergen Center for Brain Placticity. Forskningen hans dreier seg om panikkangst og behandling med 4-dagers metoden, og har Kristen Hagen som sin hovedveileder. Han har vært interessert i angstbehandling siden han var ung psykologistudent, og har studert Kognitiv Atferdsterapi som empiri og forskning, men også som en håndfast metode. – Når da 4-dagers metoden ble utviklet, i et enormt innovativt og spennende miljø, var det ingen tvil om at jeg ønsket å jobbe med dette, sier Eide, som selv begynte sin psykologkarriere ved Klinikk for 4-dagers behandling i Bergen. Han mener at det å være i et miljø som dette, både med nærheten til de som har utviklet metoden, men også til andre som forsker og jobber med det samme, er gull verdt.

Sprer metoden

– Vi har tidligere sett flere studier som har vist gode resultater av 4-dagers behandlingen når det gjelder pasienter med tvangslidelse (OCD). Det jeg har ønsket å se på er imidlertid hvorvidt effekten holder seg når behandlingen spres til nye klinikker og nye lidelser. Det er et svært relevant spørsmål han stiller, ikke minst med tanke på at grunnleggerne av metoden, Bjarne Hansen og Gerd Kvale, jevnlig mottar henvendelser fra hele verden fra personer og fagmiljøer som ønsker å vite mer om 4-dagers metoden. I regi av Bergen Center for Brain Plasticity, og under ledelse av professor Bjarne Hansen, spres behandlingen nå over hele verden. Land som Island, Tyskland, Sverige, Finland, Singapore og USA har allerede fått opplæring og gir nå 4-dagers behandling. Dette arbeidet gjøres med støtte fra Kavlifondet. Interessen for opplæringen er enorm og man velger strategisk samarbeidspartnere som er anerkjente og ønsker å delta i videre spredning. Eide har selv vært med og bidratt til opplæringen i Finland. – Jeg setter så stor pris på å kunne få denne typen muligheter som det å være en del av dette miljøet gir både i inn og utland, sier Eide.

Overførbare resultater

For å studere spørsmålet rundt overførbarhet fulgte Eide implementeringen av metoden i Helse Førde og Molde DPS. – Vi fulgte opp pasienter i vanlig klinisk behandling ved hjelp av 4-dagers metoden helt fra den spede oppstarten. Vi gjorde intervjuer ved oppstart, da de var ferdigbehandlet, og tre måneder i etterkant. Det som er interessant var at vi fant at resultatene holdt seg når behandlingen ble implementert på nye klinikker som fikk opplæring av miljøet i Bergen, der metoden har sin opprinnelse. Dermed mener han å kunne slå fast at metoden ikke bare fungerer, men at den også har en overførbarhet. – Vi vet allerede fra før at behandlingen har tilnærmet ingen drop-out, og denne styrken lot seg overføre til implementeringen i Molde og Førde. I tillegg fant vi at 81 prosent av pasientene etter behandlingen ikke lenger oppfylte kriteriene for diagnosen for panikklidelse, som er det vi spesifikt har sett på.

Oppmerksomhet rundt forskningen

Etter å ha publisert en artikkel med resultatene fra studien, en artikkel som også har blitt plukket opp i flere publikasjoner etter at den kom ut, fikk Eide altså en plass til å presentere en «poster», som det heter, på EABCT. – Det er veldig kjekt å ha kommet inn på EABCT. I løpet av min tildelte tid fikk jeg fortalt om både metoden og studien til forskere og fagpersoner fra mange land, og flere av dem har tatt kontakt i etterkant for å få mer informasjon eller finne måter å samarbeide på.

I skrivende stund er Eide over halvveis i mål med doktorgraden. To artikler er publisert, en annen rett rundt hjørnet, og han skriver på en fjerde. Dersom du vil høre mer om arbeidet hans, kan du lese hans artikkel i BMC Psychiatry med tittelen The Bergen 4-day treatment for panic disorder: Implementation in a rural clinical setting, her.