Kognitiv atferdsterapi, tilrettelagt for NAV

Til vanlig utdanner vi i NFKT helsepersonell fra ulike profesjoner og roller. Men de er ikke de eneste som møter mennesker i vanskelige situasjoner. Etter forespørsel er vi nå i gang med en utdanning for veiledere på NAV.

– Vi skal jo ikke drive behandling, men har sett et behov for å få noen gode verktøy til bruk i samtale med klientene våre, sier Mai Nedland. Hun er veileder i ungdomsavdelingen i NAV Lister. Tidligere har hun imidlertid jobbet innenfor psykisk helsevern, og har da også tatt videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1. Da Ungdomsgarantien ble innført i NAV 1. juli 2023, så hun behov for å ta grep også i NAV. – Ungdomsgarantien sier at alle mellom 16 og 30 år skal få en fast veileder og tettere oppfølging fra NAV, forklarer hun. Den gjennomsnittlige klientporteføljen skulle i den forbindelsen ned fra over 100 brukere per veileder tidligere, til nå rundt 40 – 50. – Mange av disse ungdommene har det tøft, og samtidig er DPS og andre kommunale tjenester ofte presset, så ventetiden for å få hjelp i helsevesenet kan være lang, legger kollega Tina Pedersen til. – Vi er veldig klare på at vi ikke skal drive behandling, men vi må kunne gjøre det vi kan for å hjelpe dem å sortere i livene deres og få dem inn på et bedre spor.

Hele avdelingen

Det var Nedland som tok kontakt med NFKT for å høre om det lot seg gjøre å tilpasse en utdanning i kognitiv atferdsterapi sånn at den skulle passe inn med perspektivet til NAV. Deretter løftet hun det opp til avdelingsleder i NAV Lister, Jon Erling Erlandsen. – Vi har tatt et valg om å sende hele avdelingen på denne utdanningen, totalt 28 personer, hvorav halvparten er fra ungdomsavdelingen, og den andre halvparten er jobbspesialister. Dette er fordi vi har tro på at vi på den måten kan få god kompetanse og gode verktøy som kan komme alle våre brukere til gode. I tillegg tror jeg det gjør noe med arbeidsmiljøet i avdelingen når man kommer sammen for å lære nye ting på denne måten.

Den gode samtalen

Når Pedersen og Nedland treffer sine brukere i det daglige, er de opptatt av å gjøre det på deres premisser. Da er det ikke alltid et NAV-kontor er det rette stedet. – Vi kan gå en tur sammen med dem, eller ta en kjøretur. Vi har av og til møtt brukere langt ute på heia, smiler de. – Det viktigste er å få til den gode samtalen, og nettopp da er det gull verdt å ha noen verktøyer som legger mest mulig til rette for det. Mange av de vi møter sliter med angst, rus eller depresjon i ulik grad, så da er det viktig at vi rydder unna det vi kan av hverdagsproblemer. Deretter kan vi få et klarere bilde av i hvor stor grad de fortsatt har behov for bistand av andre instanser, som for eksempel DPS. Når vi skaffer oss mer kompetanse gjennom denne utdanninger, tenker vi at det vil bli lettere for oss å se hvor i den balansen vi ligger.

Den tilrettelagte utdanningen til NAV Lister er allerede i gang, og deltakerne har vært gjennom sin første fysiske todagers samling i Lister med psykologspesialist Steinar Sunde som foreleser. Nå venter ytterligere fire samlinger, før eksamen står for døren i januar 2025.

Tilrettelagt utdanning

Undervisningsleder i NFKT, Siv Iren Juklestad, er fornøyd med at de har fått utdanningen på plass. Hun og resten av utdanningsutvalget har lagt ned en god innsats for å skape en utdanning som gir de NAV-ansatte de verktøyene de trenger i sin hverdag. – Denne skreddersydde videreutdanningen til NAV Lister retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser knytt til tema depresjon, sinne og vold, panikk og sosial angstlidelse og skadelig rusbruk, forklarer hun. – Vi har lagt vekt på å belyse kartlegging av vanskelige situasjoner og utforming av aktivitetsplan for bruker i samarbeid med veileder. Nå gleder vi oss til å se resultatene etter hvert som utdanningen skrider frem, avslutter hun.

Likeverdige tjenester i små kommuner

I Norge er det 357 kommuner, hvorav rundt halvparten av dem har mindre enn 5.000 innbyggere. Dette, sammen med forskjeller i økonomi, geografi og bosetningsmønster, tilsier at prinsippet om likeverdige tjenester kan være krevende å etterleve. Dette ønsket NAPHA å ta opp.

I Norge etterstreber vi et prinsipp om likeverdige tjenester, altså at alle nordmenn, uavhengig av hvor du er født og hvor du bor, skal ha lik tilgang til lovfestede tjenester gjennom hele livet. Det skal ikke spille noen rolle om du bor i en liten eller stor kommune, en fattig eller rik kommune, eller en kommune der bosettingen er spredt eller sentrumsbasert. Dette er et stort ansvar for kommunene, og kanskje da spesielt for de minste. Det nasjonale gjennomsnittet når det gjelder denne lovoppfyllelsen, er på 80 prosent.

Store utfordringer for små kommuner

Det synes åpenbart at prinsippet er en utfordring i et land med så stor variasjon. Ikke minst når det gjelder små kommuner som kan slite både med rekruttering og med utførelse av tjenester som i realiteten krever et visst «kundegrunnlag» for å kunne utføres effektivt. NAPHA ønsket å se nærmere på hvordan det i praksis står til i de minste kommunene, og de ble ikke overrasket over resultatet. – Utførelsen av enkelte lovpålagte tjenester er vanskeligere i små kommuner. Også når det gjelder modeller og satsninger som er anbefalt av enten helsedirektoratet eller gjennom evidens, kommer de minste kommunene dårlig ut, sier Stian Reinertsen som er faglig rådgiver i NAPHA. Dette var bakgrunnen for at NAPHA, i årets utgave av deres årlige kommunekonferanse, valgte nettopp temaet «likeverdige tjenester». – På konferansen så vi både på lovsituasjonen i forhold til de minste kommunene, men vi fikk også høre fra små kommuner som har klart å finne gode løsninger på ulike tjenestetilbud, enten på egen hånd eller i samarbeid med andre.

Digitalt og populært

I tråd med tanken om likeverdige tjenester, valgte de i år å avholde en heldigital konferanse, for andre gang i historien, med tanke på å gjøre det lettere også for de mindre kommunene å delta. Det viste seg å være lurt. – Vi er veldig fornøyde med deltakelsen på konferansen. Vi hadde over 500 unike pålogginger, men vi vet at det på enkelte lokasjoner var flere mennesker samlet. For eksempel var det noen som brukte konferansen som en fagdag i kommunen, og som da hadde over ti personer i rommet samtidig. Det er dermed vanskelig å fastslå akkurat hvor mange deltakere som var med på hele eller deler av konferansen, men at det var god deltakelse, det er Reinertsen ikke i tvil om. Blant deltakerne var over 200 kommuner representert, i tillegg til forskningsmiljøene, kompetansesentrene, statsforvaltere, helsedirektorat og helsedepartementet, politikere, og representanter fra universitet og høyskole. – Vi var opptatt av å sette opp et program som kunne tiltrekke oss ulike typer aktører, og det synes vi at vi klarte, sier en fornøyd Reinertsen.

Tettpakket program

Konferansen som gikk av stabelen 12. mars i år hadde et tettpakket og ambisiøst program. – Vi hadde mange ulike foredrag, blant annet et som gikk på generalistkommuneprinsippet og hva det har å si for kravene til kommunene. Vi hadde også ulike eksempler på små kommuner som har klart å finne gode løsninger i en utfordrende hverdag med spredt bosetning og små fagmiljøer, og vi hørte om prosjekter der interkommunalt samarbeid har vært gjort på en god måte. Vi var også innom brukerperspektiver både på individnivå og systemnivå, og vi hadde besøk fra Herning kommune i Danmark for å se på deres arbeid med recoveryhåndtering. Psykologforeningen var også på podiet, ved president Håkon Skard, som snakket om utvikling av kommunale psykiske helsetjenester, også når man tar høyde for utfordringen det er å rekruttere sykepleiere og psykologer på småstedene. Dette var bare noe av hva den omfattende dagen dekket, og Reinertsen er tydelig på hva som har vært motivasjonen bak sammensetningen av dagens agenda. – Vi ønsker å nå ut til, men også nå inn til, så mange som mulig av de som har med denne problematikken å gjøre til hverdags. Hvis du vil lese mer om konferansen, kan du gjøre det her.

Ferdighetstrening i utdanning – en reise

Å lære om terapi kan være en teoretisk øvelse, men møtet mellom terapeut og pasient er så definitivt praktisk. Derfor har det vært viktig for NFKT å legge fokus på praktisk utøvelse i sine utdanninger. Med det utgangspunktet ble ferdighetstrening en viktig del av utdanningene i 2016, og siden den gang har mye skjedd.

Det begynte som et tiltak på de den gang ferske utdanningene i Rask psykisk helsehjelp, RPH, der det var behov for, men da ikke midler til, veiledning. Ferdighetstreningen startet dermed som et rimeligere alternativ til veiledning, men ble fort noe mer. Spesialist i klinisk psykologi, Peter Prescott, har hele veien vært en sentral person i ferdighetstreningen i NFKT. I starten fordi han den gangen satt i undervisningsutvalget til foreningen. Han hadde dessuten allerede et par år i forveien, på oppdrag av styret i foreningen, utviklet og samlet praktiske øvelser til bruk i undervisning. – Det var et oppdrag jeg syntes var veldig meningsfullt, for selv hadde jeg opplevd det som ganske fomlete i starten da jeg lærte kognitiv terapi og skulle omsette dette til praksis, mimrer han.

Et gode i seg selv

I oppstarten var altså ferdighetstrening et substitutt for veiledning da den gang undervisningsleder Eli Tønseth så behovet for en mer praktisk tilnærming. Ganske snart oppdaget man imidlertid at det var en god ting i seg selv. – Vi så fort verdien. Deltakerne var entydig positive, bortimot begeistret vil jeg si. I tillegg presenterte Arnoud Arntz, på inspirasjonskonferansen til foreningen i 2012, en studie som klart viste at praktiske øvelser som en del av undervisningsopplegget ga både bedre terapeuter og bedre utbytte for pasientene. Det ga selvfølgelig motivasjon til å fortsette, forklarer Prescott.

Utviklet over tid

Ferdighetstreningene spredte seg raskt til andre av NFKT sine utdanninger, og fra 2016 har det vært en viktig del av alle utdanningene foreningen tilbyr, også de nye som kommer til. I NFKT sine utdanninger er hele dager satt av til praktisk ferdighetstrening. – Vi bruker samme modellen som for ferdighetstrening i store grupper, men det er klart at øvelsene og utførelsen av dem har blitt spisset over tid. Vi har hatt observatører som har sett på hvordan vi utfører opplegget vårt, og som etterpå har kommentert at de trodde de drev med ferdighetstrening, men som endret mening etter å ha sett på oss. Det er klart at det er gøy, smiler Prescott.

Rollespill er nøkkelen

Rollespill er en vesentlig del av ferdighetstreningen, og der opplever Prescott at mange har hatt negative erfaringer tidligere. – Flere har sagt at de har gruet seg i forkant, men så opplevd at det har vært en positiv erfaring i etterkant. Det er viktig at øvelsene er godt forberedt og gjennomført, for deltakerne skal oppleve mestring. Det er krevende å lære å gjøre KAT i praksis. Vi ønsker at deltakerne skal lykkes. Derfor trener vi på én og én bit om gangen for at man skal bli god på det man gjør, istedenfor å gape over for mye. Vi bruker også noe film med skuespillere, men ser at vi får en annen nerve og mulighet til spontanitet og realisme når vi jobber live med rollespill, påpeker han.

Eget forskningsprosjekt

Det har vært gjort relativt lite forskning på bruken av praktiske øvelser som pedagogisk metode i terapiopplæring. Foreningen har bestemt seg for å endre på dette. Forskningsutvalget til NFKT i samarbeid med Universitetet i Tromsø er i gang med et forskningsprosjekt der de nettopp ser på effekten av ferdighetstrening hos psykologistudenter. Du kan lese mer om den studien her.

Ringen er sluttet

Nå, når det har gått ni år siden oppstarten av ferdighetstreningen i NFKT, er det kanskje på tide å se fremover? – Vi jobber nå med å oppdatere og videreutvikle noen av øvelsene vi bruker i undervisningen, men vi ser også at ferdighetstrening blir tatt i bruk flere steder. For eksempel i R-BUP der det har blitt brukt som en systematisk del av veiledningen, altså i mindre grupper. Når det gjelder RPH, der ferdighetstreningen opprinnelig kom inn som et rimeligere alternativ til veiledning, kan man nå si at ringen er sluttet. – Ja, nå har vi fått veiledning på plass i tillegg til ferdighetstreningen, sier en fornøyd Peter Prescott.

Bli kjent med Etikkutvalget

Kognitiv atferdsterapi er et fagtungt felt. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det viktig å ha med seg flere perspektiver inn i diskusjonen. Etikkutvalget er en viktig brikke i det totale bildet til NFKT.

Mens de andre utvalgene har konkrete prosjekter og oppgaver, er etikkutvalget en mer uklar størrelse for mange. Psykiatrisk sykepleier ved RPH i Øygarden kommune, Aud Eli Waage, har et drøyt års fartstid som leder i etikkutvalget. Med seg i gruppen har hun psykiater Kristin Lie Romm, psykolog Kristin Martinsen og spesialsykepleier Ole Anders Bakk. Da det nye utvalget var satt etter årsmøtet i 2021, hadde de en konkret start for å samle trådene for arbeidet fremover. – Vi begynte med å gå sammen på et todagers kurs gjennom Universitetet i Oslo om arbeid i etiske komiteer, i tillegg til at jeg tok et kurs som spesifikt omhandlet referatskriving i etiske drøftinger, forklarer Waage. Kursene var riktignok i utgangspunktet rettet mot sykehusdrift, men Waage mener kunnskapen er metodisk overførbar til arbeidet i etikkutvalget. Selv er hun utdannet kognitiv terapeut og veileder, og har jevnlig oppdrag som veileder, men i denne sammenhengen er hun opptatt av at det først og fremst er etikken, og ikke faget, som er hennes bord å diskutere. – NFKT har etter hvert blitt en stor organisasjon og undervisningstilbyder. Da er det viktig at vi har en tanke på det etiske perspektivet.

Tilgjengelig for alle

Etikkutvalget har som mandat å være et drøftingsorgan for etiske problemstillinger løftet frem av medlemmene eller styret til NFKT. – Alle kan melde inn en sak direkte til oss ved å bruke kontaktinformasjonen som står på nettsiden, forklarer Waage. – Når vi får inn en sak må vi først og fremst ta en runde på å diskutere om den hører hjemme i et etikkutvalg, og gjør den det, skal vi ha gode diskusjoner rundt problemet som foreligger.

Diskusjon fra flere perspektiver

For tiden dreier diskusjonen i etikkutvalget seg først og fremst om en sak som ble lagt frem på årsmøtet av et av medlemmene i NFKT. Nærmere bestemt saken om materialet som ligger ute på nettsidene våre rundt utmattelse. – Dette er en sak som er oppe til diskusjon i alle de ulike utvalgene, forskningsutvalget, undervisningsutvalget, nettutvalget og hos oss. Det at vi kan drøfte en slik sak fra hvert vårt perspektiv før den løftes inn til styret igjen, gir oss en god og grundig prosess og den oppmerksomheten som saken fortjener.

Gratis medlemswebinar med Bjarne Hansen og Kristen Hagen

Etter et svært vellykket webinar med Judith Beck for våre medlemmer, er vi snart klare for å følge opp med en ny sending om korttidsterapi med Bjarne Hansen og Kristen Hagen. Også dette er gratis for våre medlemmer som en del av feiringen av 30-års jubileet til NFKT.

Hold av dagen, den 30. april kl. 14-15.30. Da blir det en ny runde med gratis webinar til våre medlemmer i forbindelse med jubileumsåret til NFKT. Denne gangen med psykologspesialistene Kristen Hagen og Bjarne Hansen. De to trenger neppe noen nærmere presentasjon etter at de gjennom mange år har fått oppmerksomhet for sitt arbeid med 4-dagers behandling og korttidsterapi. Vi begynte med å spørre dem om definisjonen på korttidsterapi. – Det finnes mange ulike definisjoner på det, svarer Hansen. – Men det vi forholder oss til er at det er terapi som er innrettet på en sånn måte at man bruker vesentlig kortere tid enn man vanligvis ville ha gjort, men uten at kvaliteten eller resultatet blir noe dårligere enn ved vanlig behandling. Innenfor dette feltet er vi interessert i å se på hvordan man kan tilpasse og videreutvikle måten vi bruker kognitiv atferdsterapi på sånn at det kan gi mest mulig nytte i løpet av fire til seks sesjoner.

Utvider tilbudet

At de to jobber med 4-dagers behandling, et opplegg som i begynnelsen var rettet mot tvangslidelse, er godt kjent. Selv hevder de imidlertid at det de nå retter fokus mot, på mange måter er å gå tilbake til kilden. – Vi jobbet opprinnelig med flere ulike lidelser, og forskjellige grader av lidelser. Det er da også det vi går tilbake til nå, gjennom å bruke ulike typer korttidsterapi for flere lidelser utover tvangslidelse, som for eksempel panikklidelser og sosialangst. Det vi også tenker er at mengden symptomer, altså graden av alvorlighet i sykdommen, ikke spiller så stor rolle, hverken som indikator på fremtidig sykemelding og trygd, eller for hvilket format behandlingen leveres i, hevder Hagen. – Skillet mellom pasienter som kommer gjennom kommunen eller DPS er ikke alltid så stort eller velbegrunnet, men det er heller ikke så viktig. Poenget er å alltid skreddersy opplegget mest mulig til den enkelte pasient, og at alle pasienter fortjener å få den beste og mest effektive behandlingen for seg.

Pasientsentrert korttidsterapi

Det er nemlig en kjent reservasjon mot begrepet korttidsterapi, at det er noe man gjør gjennom at terapeuten rett og slett får mindre tid på seg til å utføre jobben, med det ene mål om å spare ressurser. – Ressurssparing og tidseffektivitet er målet også i det vi holder på med, men premisset er at det må være gjennom å skreddersy behandlingen og spisse den helt til margen for den enkelte pasient. Vi spør pasienten hva de trenger hjelp til, direkte, heller enn å gå inn og vurdere om pasienten egentlig trenger hjelp med noe annet, som hen bare ikke har forstått selv enda, sånn litt enkelt sagt. Det er helt sentralt i behandlingen å gå inn i en grundig avklaring med pasienten sånn at vi sikrer at behandlingen vil treffe i forhold til der skoen trykker. Det er med andre ord en veldig pasientsentrert tilnærming.

En ny retning som vekker interesse

Det virker ganske åpenbart at det er en god idé å behandle pasienter på denne måten når det ser ut til at man faktisk kan oppnå minst like gode resultater på langt kortere tid enn med en tradisjonell tilnærming. Likevel er ikke Hagen og Hansen med på at det er kritikkverdig at vi ikke har jobbet på denne måten tidligere. – Det er mange ting som viser seg som gode ideer med tid og stunder, uten at det har vært gjort sånn tidligere. Å lage el-biler er for eksempel en veldig god idé, så man kunne jo også velge å kritisere at man ikke har gjort det tidligere, smiler Hansen. – Måten vi har levert terapi på har endret seg lite i mange år, er de enige om. – Dermed må det et skifte til i form av villighet til å satse på en ny måte å drive både opplæring og behandling. At arbeidet deres får mye oppmerksomhet og interesse fra både inn- og utland, er da heller ingen hemmelighet. – Vi opplever at veldig mange er interessert i det vi gjør, og det setter vi pris på. Dermed kan vi være med å bidra til et bedre og mer ressursbesparende behandlingsopplegg.

Mye informasjon på kort tid

På webinaret den 30. april vil Hansen og Hagen dekke både forskning, teori og praksis. Det kan dermed virke som om de holder seg til konseptet om å dekke mye på kort tid. – Også her gjelder det samme prinsippet som ved behandlingen, ved å spisse og tilpasse budskapet så mye som overhodet mulig. Vi tenker i hvert fall at det er en bedre tilnærming enn bare å snakke så fort som mulig, ler de.

Vi utvider teamet

NFKT vokser stadig, og med det også teamet vårt. Nå har vi forsterket innsatsen på Rask psykisk helsehjelp med ytterligere en ressurs. Vi sier velkommen til Jone Solberg Vik.

Psykolog Jone Solberg Vik begynte karrieren med å jobbe på angstavdelingen på Modum Bad. Så gikk han over til RPH i samme kommune. Der startet et engasjement som har fulgt ham videre i arbeidslivet. – Jeg har jobbet på DPS i Sogndal etter at jeg flyttet til Vestlandet med familien, men etter hvert gikk jeg tilbake til RPH i Sogndal, forklarer Vik.

Stort potensiale i RPH

RPH har han hatt en profesjonell lidenskap for siden han startet med dette i Modum kommune. Han har også i en årrekke bidratt med ferdighetstrening i opplæringen. Helt siden oppstarten av veilederordningen for RPH har han dessuten vært med som veileder. Han har også hatt mange tanker og refleksjoner rundt veien videre og hvordan vi kan utvikle RPH for å utnytte noe av det enorme potensialet han mener ligger der. Med full jobb, tre små barn og hektiske dager, ble det derimot lite tid til å fordype seg og trekke opp de lange linjene. Derfor var han ikke vond å be da NFKT henvendte seg til ham med et forslag om et 1-årig engasjement i en 50 prosent stilling i foreningen for å være med å utvikle undervisningen og veilederordningen i RPH.

Fortsatt behov for utvikling

– RPH har vokst og utviklet seg mye i løpet av de drøyt ti årene vi har holdt på, men fortsatt er det et veldig stort potensiale vi enda ikke har utnyttet, mener Vik. Han kombinerer stillingen i NFKT med en 50 prosent stilling i RPH i Sogndal, og har dermed også i aller høyeste grad fortsatt en finger på pulsen ute i virkeligheten også. – For min del er det et stort privilegium å få ryddet unna og få mer tid til å fordype meg i de gode tankene og diskusjonene rundt RPH. Det er veldig gøy å få samarbeide med så mange engasjerte og flinke mennesker om dette viktige feltet, ivrer Vik. Innenfor foreningen jobber han tett sammen med Marit Mørch Jacobsen, Siv Iren Juklestad og Marianne Eek som allerede er engasjert i RPH. Eksternt er det tett dialog med NAPHA, helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. – Målet er å stoppe opp og se hvordan vi kan jobbe med å forbedre både undervisningen og veilederordningen, og på et overordnet plan fortsette å utvikle og tilrettelegge muligheten for at stadig flere kommuner kan få sine egne RPH-team. For eksempel må vi se på hvordan vi kan sørge for at flere små kommuner kan finne mulighet til å få RPH-team på plass, uten at vi kompromisser på den evidensbaserte metoden.

Suksess i over ti år

At RPH har vært en suksess fra oppstarten i 2012 er det ingen tvil om. Så langt er det rundt 75 RPH teams i kommuner og bydeler, og tallet vokser stadig. Bare i 2024 vil nær 80 behandlere få opplæring i RPH gjennom tre kull med undervisning, og veilederordningen som startet i 2022 vil fortsette å styrke sin posisjon. Men det betyr ikke at Vik og kollegene hviler på laurbærene. – Det er fortsatt et stort potensial, både i omfang og med tanke på å bistå teamene som allerede er oppe og går. Utviklingsarbeid tar tid, men vi skal utnytte tiden best mulig fremover nå så vi får mest mulig ut av det kommende året, kan han forsikre.

Digitalt arbeidsliv

NFKT har over tid blitt en fremoverlent og digital forening. Det gir muligheter også når det gjelder å rekruttere de beste ressursene, uavhengig av hvor de befinner seg, rent fysisk. Det er da også tilfellet med Vik som bor på Hafslo utenfor Sogndal. – Det går helt fint å jobbe hovedsakelig digitalt fra hjemmekontoret. Ikke minst gir det muligheter for fleksibilitet og familieliv, forklarer Vik som har hendene fulle også utenfor arbeidstiden, med tre barn under seks år. – Dessuten er dette et eldorado for friluftsliv, og det passer meg bra. Fem minutters kjøring unna har jeg et skisenter med ypperlige snøforhold til langt utpå våren, og i den andre retningen er det ikke langt til sjøen der våren allerede melder sin ankomst, så her får jeg det beste av alle verdener, smiler Vik fornøyd.

ACT-konferansen 2024 – kommer du?

Er du interessert i Acceptance and Commitment Therapy (ACT), bør du følge med nå. Fjorårets suksess med ACT-konferansen, følges opp. I år går konferansen av stabelen 30. – 31. mai i Trondheim.

– ACT får stadig større oppmerksomhet i Norge, men miljøet er spredt, sier idrettsfysiolog og forsker på ungt utenforskap i NORCE, Martin Skagseth. Han jobber også som forsker ved smerteklinikken på HUS, og med gruppebehandling for langvarige smertelidelser. – Nettopp derfor er det viktig med en sånn konferanse. ACT-konferansen ble arrangert for første gang i fjor, og det til stor suksess. Det er grunnlaget for årets arrangement som har fått med seg dyktige og inspirerende foredragsholdere fra inn- og utland. Årets konferanse blir, som i fjor, arrangert i samarbeid med NFKT.

Mange gode foredragsholdere

Martin Skagseth er selv styremedlem i Norsk forening for kontekstuell atferdsvitenskap (NFKA) og sitter i programkomiteen for konferansen for andre år på rad. – Vi er blant annet veldig glade for å ha fått med oss en svært erfaren svenske, i psykiateren Niklas Törneke. Han vil snakke om både teori og praksis relatert til Relational Frame Theory (RFT), og da vil språket vårt stå i sentrum. – Språket vårt er viktig og har en sterk påvirkningskraft både på atferd generelt, og på terapien, forklarer Skagseth som ser frem til flere gode, praksisrettede innslag med Törneke. I tillegg har de fått med seg amerikanske Dr. Emily K. Sandoz som skal snakke digitalt om viktigheten av å ha et klinisk blikk på atferdsanalyse. På fredagen kommer også Henrik Børsting Jacobsen og tar pulsen på forskningen, og det blir parallellsesjoner med Olga Tingstedt, Tina Bygballe og Alexander Mogstad, og Anne Sjøvold, som skal snakke om henholdsvis Klinisk atferdsanalyse i praksis, ACT for barn og unge, og «Do the hexadance».

En nødvendig møteplass

Konferansen avholdes, i år som i fjor, på Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim, men Skagseth håper også å se så mange som mulig på middagen på Radisson Blu Royal Garden rett ved Nidelven på torsdag kveld. – Vi har virkelig, i lang tid, hatt behov for å få disse møteplassene på tvers av geografi og profesjoner innenfor ACT-miljøet, så vi håper at deltakerne også vil benytte muligheten til sosialt samvær. Det var mye god nettverksbygging og erfaringsutveksling som foregikk under konferansen i fjor, så det håper vi å få til også i år. Skagseth håper på en god spredning når det gjelder både geografi og profesjoner. – Dette er en relevant konferanse for alle som jobber med mennesker, og ikke minst mennesker i endringsprosesser. Hovedvekten av deltakerne i fjor var leger, psykologer, sosionomer, sykepleiere og andre fra helsevesenet, men jeg tenker at mye av dette også er relevant for blant annet ledere, uavhengig av bransje.

Årets ACT-konferanse går som nevnt av stabelen torsdag 30. og fredag 31. mai i Trondheim. Påmeldingsfrist er 26. april, men frem til og med 5. april er det early bird pris som gjelder, så fort deg å melde deg på. Fullt program og påmelding, finner du her.

Samarbeidsrådet – felles front for mental helse

Kjernedriften i NFKT er å drive utdanning innenfor psykoterapi, og for det får vi blant annet tilskudd fra Helsedirektoratet. Der er vi ikke alene. I en tid der tilskuddene til organisasjoner som driver ulike former for psykoterapiutdanning er under press, velger vi å stå sammen med andre institutter i felles front overfor politikerne.

– Alle pasienter er ulike og har ulike behov. Det er ikke sånn at samme behandlingsform nødvendigvis passer best for alle. Derfor er vi i Norge opptatt av å ha et mangfold når det gjelder tilbud om psykoterapibehandling til de som har behov for dette. Det sier psykologspesialist Ivar Elvik som sitter i styret i NFKT, og som samtidig er foreningens representant inn i Samarbeidsrådet for institutter som får statsstøtte for å drive psykoterapiutdanning. Vi trenger ikke se lenger enn til vårt naboland, Sverige, der dette feltet er langt mer konsentrert med sterkt, og relativt ensidig fokus, på kognitiv terapi. Med NFKT, som det største av Samarbeidsrådets medlemmer i ryggen, er det lett å tenke seg at Elvik kan sitte stille i båten, men han er altså opptatt av bredden i tilbudet. – Der føler jeg at jeg har styret i NFKT med meg. Det er viktig for oss å stå side ved side med de andre instituttene. Derfor er vi aktivt deltakende i Samarbeidsrådet.

Under press

Rådet samles etter behov, men aktiviteten øker i perioder rundt regjeringens utarbeidelsen av statsbudsjettet og åpning for høringsinnspill til dette, og da står Samarbeidsrådet samlet. – Det gir mer mening å kjempe for en større kake enn å krangle oss imellom om hvem som skal får de største kakebitene, mener Elvik. Psykisk helse er et uttalt satsningsområde for politikerne, men samtidig er det ingen hemmelighet at tilskuddene til utdanning og utøvelse av psykisk helsevern er under press. Synliggjøring av behov og bidrag til løsning er derfor viktig. – I fjor opplevde flere av medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet at tilskuddene var skrenket inn. Det viser at vi ikke på noen måte skal ta det som en selvfølge at vi får de tilskuddene som trengs for å utføre det oppdraget vi har. Derfor er det viktig å vise frem det gode arbeidet vi gjør. Være en felles stemme inn mot politikerne og vise at arbeidet vårt kommer pasientene og samfunnet til gode.

Psykoterapibiennalen

En av arenaene der Samarbeidsrådet kan gjøre nettopp det, er gjennom psykoterapibiennalen der også Elvik har en sentral rolle. Den forrige gikk av stabelen med bravour i mars i fjor på Litteraturhuset i Oslo, da med temaet «utenforskap». – Fjorårets arrangement samlet mange dyktige fagfolk, både i salen og på scenen, så det er vi godt fornøyd med. De drøye 150 deltakerne var fra mange ulike profesjoner, på tvers av alle terapigrenene, men med overvekt av psykologer. I tråd med hensikten for arrangementet, sto ordfører i Oslo, Marianne Borgen, for en helsepolitisk innledning på dagen. Hun var den eneste fra politikerstanden og helsefaglig styre og stell som hadde møtt opp, men var langt fra den eneste som var invitert. – Det er klart at vi hadde håpet at noen fra Helsedepartementet eller Helsedirektoratet hadde tatt turen, men arrangementer viser uansett at vi er opptatt av å stå sammen og vise høy kvalitet og tydelig bredde. Vi jobber ikke på bekostning av hverandre, men sammen, til glede for pasientene i siste ledd. At psykoterapibiennalen er viktig, bekreftes ikke minst av at Psykologforeningen har godkjent arrangementet som en vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialiteten. Nå er Elvik og de andre i rådet i gang med å tenke på den neste utgaven av psykoterapibiennalen som er planlagt til 2025.

Disse organisasjonene er med i Samarbeidsrådet per 2024:

Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi (IBUP)
Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi (IGA)
Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP)
Institutt for mentalisering
Institutt for Psykoterapi
Institutt for spiseforstyrrelser
Norsk Forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT)
Norsk institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon (NIKUT)
Norsk Karakteranalytisk institutt (NKI)
Norsk Psykoanalytisk Institutt (NPI)
Senter for psykoterapi og psykosial rehabilitering ved psykose (SEPREP)

EABCT 2024 – åpnet for påmelding

Årets EABCT kongress går av stabelen i Beograd, Serbia 4. – 7. september. Det er nå åpnet for påmelding. Early Bird priser gjelder frem til 1. august, men vi minner også om at studentpriser gjelder for alle som er under opplæring, også de som går på utdanning i NFKT eller i spesialisering. Les mer og meld deg på her: EABCT 2024