Gode data gir bedre hjelp
Den planlagte registreringsordningen for Rask psykisk helsehjelp (RPH) vil gi terapeuter et bedre grunnlag for å tilby hjelp som virker. Det er budskapet fra Robert Smith og Marit Knapstad ved Folkehelseinstituttet (FHI), som i oktober står på scenen under Inspirasjonskonferansen 2025.
RPH-modellen har siden oppstarten hjulpet tusenvis av mennesker med milde til moderate psykiske helseplager. Målet er enkelt: Lav terskel, rask hjelp til flere. – RPH er en viktig modell for tilgjengelighet og tidlig intervensjon. Men for at vi skal kunne utvikle oss og bli bedre, trenger vi bedre oversikt over hva som faktisk virker, sier Robert Smith. Han understreker at data ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å gi bedre behandling. Dette er også bakgrunnen for den planlagte registreringsordningen for RPH-teamene.
Hva vet vi så langt?
Så langt har vi basert kunnskapen om RPH på flere evalueringer som FHI har gjennomført. Blant disse er en randomisert kontrollert studie fra Sandnes og Kristiansand i 2016 og 2017 som viste positive resultater for pasienter med angst og depresjon. Nylig har de dessuten avsluttet en studie av Assistert selvhjelp som et verktøy i RPH-arsenalet. – Studien gir støtte til at assistert selvhjelp er et verdifullt verktøy i RPH. Det krever mindre terapeuttid, er lettere tilgjengelig for brukerne, og gir gode resultater. Likevel trenger vi mer kunnskap for å sikre at det fungerer like godt som ordinær behandling, uttaler Marit Knapstad.
Innsikt gir utvikling
Både Smith og Knapstad understreker at det i dag gjøres en del registrering og datainnhenting i RPH-teamene, men dette er ikke samkjørt eller ensrettet på noen måte som gir effektivt tallmateriale på nasjonalt nivå. De peker blant annet på at det ikke er tilstrekkelig å registrere informasjon i starten og avslutningen av en behandling fordi det også er viktig å få data på de som faller fra underveis i behandlingen. – Ofte er det nettopp disse som strever mest. Hvis vi ikke vet hvordan det går med dem, risikerer vi å tegne et for positivt bilde av tjenesten, sier Knapstad. Den planlagte registreringsordningen vil kunne gi et mer presist bilde av hvordan RPH fungerer på tvers av team og kommuner. I UK har denne typen registrering vært en essensiell del av tidligere IAPT, nå Talking Therapies, helt siden starten. – I Storbritannia har vi tidligere sett at teamene kan oppnå ganske ulike resultater. Registreringsordningen gir mulighet til å identifisere og forbedre implementeringen av RPH modellen på tvers av teamene, sier Smith. Han viser til at forskjellene mellom britiske team har blitt mindre etter innføringen av en systematisk registreringspraksis. – Vi vet at RPH-modellen fungerer, men vi kan bli enda bedre. Da er imidlertid et godt datagrunnlag viktig, for det er vanskelig å forbedre noe man ikke måler, sier Smith.
Styrker terapeutenes arbeid
Både Smith og Knapstad er opptatt av at registreringsordningen ikke skal oppleves som en kontrollmekanisme, men som et nyttig redskap i arbeidshverdagen. – Vi skal ikke kikke terapeutene i kortene, det er ikke det dette dreier seg om. Dette handler om å gi teamene bedre oversikt over eget arbeid og bedre grunnlag for faglige vurderinger, sier Knapstad. Hun understreker at mange terapeuter allerede har etterspurt et system som kan hjelpe dem med nettopp dette. – Vi møter økende interesse for registreringsordningen på nettverkssamlinger og i kontakt med teamene. Det oppleves som et savn at vi ikke har hatt dette fra starten av, sier hun.
Politisk forankring
En viktig side ved en slik registreringsordning, er å skape et godt vurderingsgrunnlag for beslutningstakerne, ikke minst når det gjelder videre satsing på RPH. – Politikere trenger tall når de skal vurdere hva som er verdt å satse på. Vi må kunne vise hvor mange, og hvem, som får hjelp, hvor mange som kommer tilbake i jobb, og hvilke resultater vi oppnår, sier Smith. Han mener at et godt kunnskapsgrunnlag vil styrke RPH som modell, og på sikt kunne inspirere lignende tiltak innen andre kommunale tjenester. – Det er ingen tvil om at dette blir viktig for RPH-teamene. Men potensialet strekker seg langt utover det, avslutter Smith.
For tiden jobbes det hardt og intenst i kulissene med å utvikle og innføre registreringsordningen for RPH. Mens de venter på avklaring, fortsetter FHI arbeidet med evaluering og dialog med RPH-teamene. Og når Smith og Knapstad går på scenen i oktober, er målet å gi både innsikt og inspirasjon til videre utvikling av tilbudet som betyr så mye for så mange.