Spiseforstyrrelser

Vi skiller mellom ulike former for spiseforstyrrelse:

• Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Personer med anoreksi har ofte intens frykt for å legge på seg, til tross for at kroppsvekten deres er under det normale.
• Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av drastiske tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll. Vanlige renselsesmetoder er oppkast, bruk av avførings- og vanndrivende medikamenter, eventuelt i kombinasjon med streng faste/slanking eller overdreven fysisk aktivitet. De fleste med bulimi har normal kroppsvekt.
• Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal hindre vektøkning. Mange får problemer med overvekt.

Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse.  Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved de andre spiseforstyrrelsene.

De ulike spiseforstyrrelsene har samme kjerne, som er en overvurdering av kroppsfigur, vekt og kontroll i vurderingen av ens verdi som menneske.  Det er ikke uvanlig at man over tid kan skifte mellom for eksempel å ha anoreksi og bulimi.  Noen av dem som har overspisingslidelse har hatt bulimi i ungdomstiden.

Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved alle typer spiseforstyrrelse. Selvfølelsen kan være sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende.

Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende. En spiseforstyrrelse er nettopp at tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp begrenser livsutfoldelse og forringer livskvalitet. Problemet øker risikoen for en rekke helseplager, og kan føre til alvorlig og skadelig underernæring.

Utbredt problem

Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer i økende grad også gutter og menn. Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, noe som vil ha betydning for hvordan behandling bør legges opp.

Det kan være vanskelig for omgivelsene å vite hvordan man best skal bistå en person som har en spiseforstyrrelse. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke.

Årsaker

Årsakene til en spiseforstyrrelse er forskjellige fra person til person. Problemene kan utløses og opprettholdes av mange ulike forhold. Vi kan søke forklaringer flere steder:

• Familiesituasjon
• Livsbelastninger
• Kultur
• Psykologi og biologi

Sammen med behandler kan man drøfte hva som har bidratt til spiseforstyrrelsen og hva som holder problemene ved like. Spiseforstyrrelser preges nemlig ofte av onde sirkler. En periode med selvpålagt sulting etterfølges gjerne av en periode med overspising og påfølgende selvkritikk, noe som igjen fører til en periode sterkt redusert matinntak.

En spiseforstyrrelse kan starte som et uskyldig slankeprosjekt, som i begynnelsen førte mye positivt med seg. Du likte kanskje utseende ditt bedre, og følte at du hadde mer kontroll over deg selv og livet ditt. Du fikk sikkert også positive kommentarer fra andre. Men så begynte problemene å melde seg, og du mistet mer og mer kontroll over slankeprosjektet og slanking tok kontroll over deg og du utviklet en spiseforstyrrelse.

De færreste med spiseforstyrrelse vil si at de har valgt å ha en spiseforstyrrelse. Den oppsto likevel i en periode i livet. På flere vis har spiseforstyrrelsen hatt og har noe i seg som oppleves hjelpsomt. Derfor kan det å gi slipp på spiseforstyrrelsen være forbundet med stor usikkerhet og uro. Å få kontroll med en spiseforstyrrelse vil ofte være forbundet med å kjenne på og holde ut vanskelige følelser og tanker. Behandling vil innebære å våge og endre seg. Målet er at spiseforstyrrelsen ikke skal dominere tankene og følelsene dine, prege ditt forhold til andre og påvirke dine valg. Den skal ikke frata deg muligheter i ditt liv.

Kartlegging gir grunnlag for god hjelp

De fleste blir frisk av sin spiseforstyrrelse dersom de får den riktige hjelpen. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer du som pasient søker hjelp for. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Din behandler skal lytte til det du har å si og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Det er viktig å få informasjon om følgende faktorer:

• Livssituasjon, ressurser og problemer
• Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
• Psykisk helsetilstand med grundig gjennomgang av bakgrunnsinformasjon
• Hvordan spiseforstyrrelsen arter seg
• Hva som opprettholder problemene
• Motivasjon for endring
• Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Behandling

Målene for behandlingen vil variere fra person til person, avhengig av somatisk og psykisk helsetilstand. Det langsiktige målet vil ofte være å leve et vanlig liv, hvor overopptatthet av mat, kropp og vekt ikke lenger forringer livskvalitet og hemmer livsutfoldelse. Viktige delmål kan være:

• Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
• Riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
• Forståelse av hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og kunnskap om hva du selv kan gjøre for å bli bedre
• Bedret evne til problemløsning
• Bedret selvfølelse og selvtillit
• Et styrket forhold til andre mennesker
• Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
• Kunnskap om hva du kan gjøre for å hindre tilbakefall

Hva kan behandlingen bestå av?

Behandlingen vil bestå av samtaler individuelt eller i gruppe. Dessuten er familiearbeid høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling. Det kan være aktuelt å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, som har spesialkunnskap om kropp og ernæring. Stikkord for viktige behandlingstiltak er:

• Motivasjonssamtaler
• Individualterapi
• Familieterapi
• Grupper med spisetrening og sosial trening
• Hjelp med arbeid eller studier

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen ved spiseforstyrrelser hos voksne. I helsemyndighetenes retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser fremgår at kognitiv atferdsterapi er den foretrukne behandlingsformen for bulimi, overspisningslidelse og uspesifisert spiseforstyrrelser.

For ungdom med anoreksi, som er under 18 år, er familieorientert behandling å foretrekke. Familieorientert behandling for ungdom kan med fordel kombineres med kognitiv atferdsterapi, spesielt for aldergruppen 16–18 år.

Selvhjelp

Det finnes også selvhjelpsprogrammer som har dokumentert sin nytteverdi. De fleste slike programmer er basert på kognitiv atferdsterapeutiske prinsipper.

En selvhjelpsorganisasjon er SPISFO – Spiseforstyrrelsesforeningen. Et annet nyttig nettsted der du kan få informasjon og svar på spørsmål er ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser.