Veiledning når barnet ditt er engstelig eller redd

Når man blir redd er den kroppslige reaksjonen svært sterkt, og uttrykket til det redde barnet kan være både tydelig og også kraftfullt. Det å beskytte barnet ditt mot redsler og farer ligger som en naturlig respons hos de fleste foreldre. Dermed vil de aller fleste foreldre helt naturlig og selvsagt gjøre alt de kan for å skjerme og beskytte, og fjerne eller hindre alt som gjør barnet redd. Det skal man gjøre som foreldre når det er fare på ferde. Men hva når barnet har utviklet engstelse for situasjoner som ikke er farlige, men som de er like fullt redde for? Da kan din beskyttelse og hjelp til å unngå disse situasjoner utilsiktet bidra til at engstelighet ikke går over, eller til og med øker.

Hva er vanlig å være redd for?

Det er vanlig at spebarn er redd for høye lyder og fremmede mennesker. Det er også vanlig at barn fra 2–3 års alder og frem til 8–10 års alder er redd for fantasifigurer eller monstre, mørket og separasjon fra foresatte. Det samme gjelder litt eldre barn som nå begynner å forstå mer av verden og evner å tenke mer abstrakt og som da gjerne blir redd for skader, naturkatastrofer, torden og krig. Og til sist er det en del av ungdomsalderen å være redd for å ikke passe inn, ikke strekke til og få problemer med helsen.

Det er bra for barnets psykiske helse å møte vanskelige, men ufarlige situasjoner etter hvert som barnet vokser opp og derigjennom erfare at det kan mestre disse. På samme måte som vi trenger å trene på fotball for å bli god fotballspiller trenger vi å trene oss på å tåle vanskelige følelser og vanskelige situasjoner, og erfare at det er mulig å mestre dem. Det betyr at når barnet ditt står ovenfor en ufarlig situasjon som barnet ditt synes er krevende og skummelt er det en gylden mulighet å tenke på dette som viktige mulighet for å øve. Eksempler på slike situasjoner kan være å gå i bursdag, være på rommet sitt alene og lese høyt for andre. Slik situasjoner er viktige øvingsarenaer for barnet ditt til senere i livet hvor det står ovenfor krevende situasjoner eller vanskelige følelser. Du kan bistå barnet ditt slik at det kan oppleve gradvis mestring av krevende, men ufarlige situasjoner. Det er også viktig at du er en god rollemodell ved at du kan vise at du utfordrer deg selv ved å gå inn i ufarlige situasjoner du selv synes er vanskelige.

Hva kan du gjøre som mor eller far for å hjelpe det engstelige barnet ditt til å mestre mer?

1. Vær støttende til utforskning

Det er vår jobb som foreldre å støtte barnet i å utforske verden. De naturlig ekstroverte barna med lite engstelighet i seg søker naturlig nye utfordringer. De forsøker å klatre ned av stolen enda da det er langt ned. De går bort til den nye nabogutten fordi de er nysgjerrige på hvem han er. Barn som er sjenerte og forsiktige av natur utforsker ikke like selvsagt av seg selv. De trenger at vi som foreldre mildt hjelper dem til å prøve å klatre opp i et tre, viser hvordan man kan nærme seg noen man ikke kjenner, oppmuntrer til å gå alene opp på rommet for å hente noe.

2. Støtt barnet og ikke engsteligheten – gradvis tilnærming

Når barnet skal inn i en situasjon som barnet selv synes er skremmende eller vanskelig, så blir det viktig at du som foreldre er bevisst at du skal støtte barnet og ikke engsteligheten. Fortell barnet ditt at du skjønner at dette er vanskelige eller at hun er redd. Alle barn trenger å bli møtt på følelsene sine. Samtidig er det viktig at du formidler at du har tro på at dette kan barnet ditt klare, kanskje med litt trening, og at du skal hjelpe til så barnet kan få det til. Du kan for eksempel si: «Jeg skjønner dette er vanskelig for deg, men jeg er sikker på at du kan klare det. Jeg kan hjelpe deg så du får det til, om du vil».

Når vi lar engsteligheten bestemme hva man skal gjøre og ikke gjøre, bidrar dette til at engsteligheten «vinner». Når vi er redd har vi ikke lyst til å gå inn i det bursdagsselskapet, eller gå ned i kjelleren, si ha det til mamma eller pappa på skolen. Det barnet trenger da er at du som foreldre hjelper barnet ditt til gradvis å mestre situasjonen. Ved å la barnet slippe helt å gå i selskap, slippe å overnatte borte, aldri gå ned i kjelleren lærer barnet heller ikke hvordan håndtere engstelige følelser og situasjoner. Lag gjerne en plan for hvordan barnet ditt kan tørre å gå lengre og lengre ned kjellertrappa helt til hun er nede og kan hente det hun ønsket seg. Oppmuntre og øv jevnlig. Er barnet ditt engstelig for flere typer situasjoner? Begynn å øve på en av dem. Ofte vil det da løsne av seg selv for flere situasjoner.

3. Unngå opprettholdende mønstre

Ved engstelse og angst er unngåelse en svært sterk opprettholdende faktor for engsteligheten og angsten. Det er nemlig slik at når vi er redde og unngår det vi er redde for forsvinner den engstelige følelsen nesten umiddelbart og erstattes av følelse av lettelse. Dette gir oss en emosjonell belønning. Vi «lærer» at det er lurt å la det være fordi da føler vi oss bedre. I virkeligheten er det en svært kortsiktig løsning, og fører gjerne til at neste gang vi prøver blir vi enda litt reddere for situasjonen. For barn er det enda vanskeligere å tenke seg til at det på sikt kan være lurt å ikke unngå, og at de heller bør gjøre akkurat det de er litt redd for. Barn mangler erfaring på at det kan bli bedre når en øver seg. Det blir derfor viktig at du hjelper til med å bryte med unngåelsen (det som opprettholder angsten eller engsteligheten) og i stedet hjelpe barnet ditt til å mestre situasjonen fremfor å unngå den.

4. Søk mestring – øke mestringstro

Det handler med andre ord om å hjelpe barnet ditt til å oppleve mestring og skape mestringstro i barnet ditt. Barn som har tro på at de kan klare vanskelige situasjoner og som har erfart at det går bra å bli redd selv om det er ubehagelig, er bedre rustet til å møte de utfordringer livet gjerne gir etter som en vokser til. De har både erfaring med at de kan dele et problem opp og gradvis nå målet sitt, og de har sterkere følelsesmessige «muskler».

5. Tål ditt eget barns ubehag – ikke alt ubehag skal tas bort

I møte med eget barns frykt for ufarlige situasjoner handler det også en del om at vi foreldre må tåle barnets følelser. Vi må tåle at barnet øver seg på noe det er redd for. Vår oppgave er å mildt pushe barnet til å våge å gjøre ting de synes er krevende. Du må kanskje holde egne følelser i sjakk og trang til å bare ta barnet ditt bort det den vanskelige situasjonen, og i stedet være oppmuntrende og støttende til det barnet ditt øver på.

6. Legg til rette og reduser press i den akutte fasen, men ha også en plan for hvordan barnet kan komme tilbake til full deltakelse igjen.

Ved akutt oppståtte fryktsituasjoner kan det være helt i orden, og noen ganger svært lurt, å redusere press i den akutte fasen. Men da bør en ha en plan om hvordan komme tilbake å begynne å mestre situasjonen igjen, hvis ikke kan det som startet som et godt tiltak (ro og reduksjon av press) bli til en opprettholdende faktor av problemet. Det er litt som ved en skade i idretten. Først må skadestedet få ro og kroppen må komme seg litt igjen, før en gradvis kan øve seg opp igjen. I starten kanskje med både krykker og bandasjer og så mer og mer uten noen hjelpemidler. Overført til for eksempel skolesammenheng vil det si i starten skal dere kanskje kjøre til, og hente på, skolen, kanskje skal barnet ditt få sitte på eget grupperom osv., men det bør være en plan om hvordan disse støttetiltakene skal fades ut.

7. Ikke snakk om angsten og det vanskelige hele tiden

Er barnet ditt engstelig og bekymrer seg mye for mange ting? Da kan det være en lurt å finne gode tidspunkt for å snakke om det som er vanskelig. Ikke velg rett før leggetid, da bør dere prate om noe hyggelig. Det kan være fint for alle i familien at man har egne tider for vanskelige prater. Resten av tiden retter en oppmerksomheten mot hverdagslige gjøremål, morsomme aktiviteter og lystbetonte samtaletemaer. Du er barnets viktigste rollemodell, både når det gjelder hva du gjør og hva du sier.

Når vi er engstelig er på en måte hjernen vår påskrudd et engstelige-modus og vil derfor søke etter minner, tanker og erfaringer som er knyttet til skremmende episoder og situasjoner. Det vi er opptatt av, det legger vi merke til. Det kan derfor være lurt å være seg bevisst hvilke typer spørsmål du stiller barnet ditt om dagen i dag. Det vil komme helt andre svar om du spør: Hva har du gjort som var hyggelig i dag versus var du redd for noe i dag, eller var det noe som ble vanskelig i dag?

8. Ha kunnskap om hvor du kan søke hjelp

Hvis du trenger mer hjelp, kan det være lurt å oppsøke helsesykepleier på skolen, psykisk helseteam i kommunen der du bor eller fastlegen. Disse vil ha god oversikt over hva som finnes av tilbud der du bor og kan også ha kunnskap og erfaring med hvordan jobbe terapeutisk med engstelighet og angst.

Det foreligger mye forskning som viser at kognitiv atferdsterapi har god effekt for behandling av angst hos barn, og du kan lese mer om kognitiv atferdsterapi på denne nettsiden.