Veiledning når barnet ditt ofte er trist eller nedstemt

Triste barn og triste voksne – er det noen forskjell?

Den største forskjell på barn og voksne som er lei seg, er at barn i mye større grad går ut og inn av den triste følelsen. Det betyr at barnet ditt kan være ganske lei seg og så en stund etterpå tilsynelatende være glad igjen fordi det leker og virker å ha glemt alt sammen. Det kan selvsagt være slik, at den trøsten du ga førte til at barnet ditt ikke lenger er lei seg. Men om du opplever at barnet ditt på nytt er lei seg for det som har skjedd, så tro på barnet ditt. Tilby trøst på ny og forsøk å finne ut om det er noe du ikke har forstått med tanke på hvorfor barnet ditt er trist.

Barn viser også mer følelser med atferden sin, enn med ord, enn det voksne gjør. Triste barn kan bli stille og passive, men triste barn kan også bli svært utrolige, rastløse og vise irritasjon mer enn typisk tristhet. Det er derfor viktig at du er nysgjerrig på barnet ditt, og prøve å finne ut hvilken følelse som ligger bak den oppførselen du ser.

Hva kan en gjøre når tristheten ikke går over?

Det at man blir lei seg når noe vondt har skjedd er helt naturlig, og egentlig fint. Tristhet vekker som oftest omsorgsevnen vår og bidrar gjerne til at barn som er lei seg får nettopp den trøsten de trenger. Men noen barn er over tid mer nedstemte enn andre barn, og også noen ganger uten at det er konkrete årsaker til at barnet er trist.

Barn som er mye nedstemte, kan streve med selv å løfte humøret sitt. Når barnet først er blitt trist, går ikke tristheten over like lett som hos andre. Disse barna kan trenge hjelp til å komme ut av den triste stemningen.

Da kan det være lurt å:

• • Gjøre positive aktiviteter, og gjerne sammen. Velg aktiviteter som skaper glede, får frem leken og det å ha det gøy sammen.
  • Tilbringe positiv tid sammen – i hverdagslige aktiviteter hvor dere kan ha helt vanlig hverdagskommunikasjon. Eksempler er å lage og spise mat, kjøre biltur, fiske, mekke, male, bygge og stelle i hagen.
  • Bruke kroppen. Fysisk aktivitet stimulerer energi og bidrar at kroppen sender ut «lykkehormoner». Hopp, dans, løp, sprett, snurr, hink, gå baklengs, stå på hendene eller slå hjul.
  • Finne ro – gjør rolige lystbetonte aktiviteter, gi fotmassasje, klø barnet ditt på ryggen, flett håret, finn avslapningsøvelser for barn eller ligg på gulvet og pust med en pute på magen (hvem av dere kan få puten til å heve seg mest bare med pusten?)

Barn som er triste er ofte blitt triste som følge av vanskelige relasjoner eller konflikter. Det kan være venner imellom, eller det kan være på skolen eller hjemme. Det er derfor viktig å forsøke å dempe eventuelle konflikter dere har hjemme. Det finnes hjelp å få dersom dette er vanskelig, for eksempel på Familievernkontoret i din kommune.

Det er helt vanlig at når man er trist eller nedstemt, så blir en dårligere på problemløsning og en har lettere for å gi opp. Det gjelder både for voksne og barn.

Triste barnet kan derfor trenge:

• • Hjelp med problemløsning. De kan trenge hjelp til å finne ut av vanskelige situasjoner eller hjelp til å løse konflikter. Mange barn som er triste har også en tendens til å trekke seg unna sosiale aktiviteter. Da kan barnet ditt trenge hjelp til at det legges til rette for sosiale treff ved for eksempel å invitere venner hjem. Undersøk også om barnet ditt trenger hjelp til hva de skal gjøre når de møtes. Lag en plan for dette sammen.
  • At det settes av tid til å snakke om det som er vanskelig (bekymringstid). Noen triste barn har mange bekymringer og tenker mange triste tanker. Disse tankene og følelsene kan de trenge å få dele med deg. Det er godt å få dele det som er vondt og leit, med noen som bryr seg og som kan trøste – og etter hvert hjelp til med å løse problemene hvis det er mulig. Men det er også slik at det å snakke om triste tanker og bekymringer ofte leder til mer triste tanker og bekymringer, og at den triste følelsen blir bare sterkere. Det er derfor lurt å lage en ramme rundt praten, sette av tid til en samtale der du setter deg ned med barnet ditt og hører på bekymringene. Det er mulig å skrive det opp i en bok for eksempel. Det er nemlig viktig at ikke all prat handler om det som er trist. Du må kanskje hjelpe barnet ditt til å skifte fokus og gjøre noe av det som står listet opp ovenfor.
  • Å ikke snakke om det som er trist rett før leggetid. Det som er trist og leit kommer ofte sterkere frem ved leggetid. Noe som er forståelig. Det er jo gjerne da vi endelig har litt tid sammen, og vi er tettere på i form av kveldsstell og lesing på sengen. Dessuten er barnet ditt gjerne trøtt og sliten etter dagen, og da er det vanskeligere å ikke bli overveldet av triste tanker og følelser. Men prat om det som er vanskelig på sengekanten fører ofte til at man sovner senere og at det kanskje blir vanskelig å sovne. Da er det godt å ha etablert en rutine om «bekymringstid». Barnet ditt kan da vite at dette skal vi ta oss tid til å snakke om i morgen, i bekymringstimen. Man kan for eksempel si: «Jeg vet du er lei deg for dette, og det skjønner jeg godt at du er. Jeg vil veldig gjerne snakke med deg om det her i morgen, i vår faste tid. For nå trenger kroppen din å hvile seg etter en lang dag. Så la oss finne noe å snakke om som er hyggelig, som du kan ta med deg inn i drømmen i stedet, så snakkes vi om dette i morgen»

Oppsummering

Det er naturlig å være trist iblant, og da trenger vi som regel først og fremst trøst. Bli sett, hørt på og møtt med forståelse. Når tristhet og nedstemt ikke går over kan det tyde på at barnet ditt trenger hjelp til å komme ut av den triste følelse. Det kan da være å få hjelp til å gjøre aktiviteter som skaper glede, bevegelse, lek og humor, og det kan være at barnet ditt trenger hjelp til å løse problemer som har oppstått.

Hvis dere trenger mer hjelp

Trenger du mer hjelp, kan det være lurt å kontakte psykisk helseteam eller skolehelsetjenesten i kommunen der du bor, og det er også mulig å be fastlegen om en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Det foreligger mye forskning som viser at kognitiv atferdsterapi har god effekt for behandling av nedstemthet og depresjon hos barn, og du kan lese mer om kognitiv atferdsterapi på denne siden.

En hel time med samtale bekymringer er mye, så foreslår bekymringstid.

Sjekkliste: Er barnet ditt nedstemt eller deprimert?

Barnet kan vise noen, men ikke nødvendigvis alle, av de følgende endringene over en periode på uker eller mer:

• • Trekke seg tilbake fra vanlige fellesskap, idrettsaktiviteter eller sosiale arrangementer
  • Ikke lenger ønske å tilbringe tid med venner utenfor skolen
  • Unngå sosiale situasjoner
  • Være konsekvent mer stille enn vanlig i sosiale situasjoner
  • Virke irritabel eller sint og krangle mer enn vanlig med søsken og andre familiemedlemmer
  • Utvise aggresjon, få raserianfall eller gråte mer enn vanlig
  • Uvanlig tristhet eller gråt uten klar årsak
  • Gleder seg ikke lenger over ting de pleide å like, og kan generelt sett virke mindre engasjerte eller entusiastiske
  • Være ute av stand til å konsentrere seg over lengre tid og virke som om de dagdrømmer eller stirrer ut i intet mer enn vanlig
  • Slite med å ta enkle beslutninger
  • Sakke akterut i skolearbeidet og ha vanskelig for å følge med på arbeidsmengden
  • Være uten energi og bevege seg saktere enn vanlig
  • Oppleve konstant skyldfølelse og verdiløshet
  • Klage over tilbakevendende hodepine, magesmerter, kvalme eller andre kroppslige smerter uten klar medisinsk årsak
  • Ikke spise så mye som vanlig, eller begynne å spise mye mer enn vanlig
  • Vise endringer i søvnmønstre (for eksempel å sove mer enn vanlig, bli vanskelig å vekke eller ha problemer med å sovne eller forbli sovende, ha mareritt).