ETISKE RETNINGSLINJER FOR MEDLEMMER AV NORSK FORENING FOR KOGNITIV ATFERDSTERAPI (NFKT)

Medlemmer av NFKT som tilhører en yrkesforening følger sin forenings overordnede yrkesetiske prinsipper og retningslinjer. Følgende etiske retningslinjer for medlemmer av NFKT er ment som et supplement, og vedrører spesielt utøvelsen av kognitiv atferdsterapi (også kalt kognitiv terapi). Medlemmer av NFKT skal integrere NFKTs etiske retningslinjer i sin utøvelse av kognitiv atferdsterapi. Retningslinjene ble vedtatt på årsmøtet i 2017 og er forankret i foreningens vedtekter.

Generelt

  • Medlemmet skal anvende sin kunnskap i kognitiv atferdsterapi på en måte som viser respekt for individets verdighet og integritet.
  • Det terapeutiske arbeidet baseres på humanistiske og demokratiske idealer, og på prinsippet om menneskers likeverd.
  • Kunnskap i kognitiv atferdsterapi skal ikke brukes for å krenke, utnytte eller undertrykke klienten eller andre i hans eller hennes omgivelser.
  • Medlemmet skal ikke medvirke til noen form for diskriminering.

1 – Analyse, vurdering og tiltak

  • 1.1 Medlemmer av NFKT baserer terapeutiske tiltak på en analyse og vurdering av klientens behov og problemer i dennes livssituasjon, der man søker å ivareta klientens behov. Klienten skal på forhånd informeres om mulige fordeler og ulemper ved tiltak, og skal kunne ta informerte beslutninger om intervensjoner som iverksettes.
  • 1.2 Analyse, vurdering og tiltak skal følge empirisk validert kunnskap og erfaring. Valg av tiltak skjer i samråd med klienten, og man tar hensyn til både kortsiktige og langsiktig effekter, alternative tiltak, forventet tidsbruk og økonomiske utgifter.
  • 1.3 Tiltak planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at effekten av dem kan vurderes. Dokumentasjonen skjer i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter om journalføring.
  • 1.4 Medlemmet og klienten skal være enige om tiltakenes hensikt, før de settes i verk. Om klienten eller medlemmet vurderer at målene ikke oppnås innen rimelig tid eller viser seg å være uhensiktsmessige, skal tiltakene endres eller avbrytes. Målene kan revideres eller behandlingen kan avsluttes.
  • 1.5 Særskilt hensyn skal tas ved endringstiltak som kan medføre ubehag. Klienten skal informeres om et mulig ubehag, som for eksempel økt angst under eksponeringstrening, og begrunnelsen for at tiltaket er terapeutisk nyttig, slik at klienten har mulighet for å foreta et informert valg. Medlemmet skal ha tilstrekkelig kompetanse og erfaring for iverksetting og gjennomføring av slike tiltak. Medlemmet skal søke assistanse fra en kompetent kollega dersom han/hun selv ikke innehar nødvendig kompetanse.

2 – Informert samtykke og valgfrihet

  • 2.1 Medlemmer sørger for et fortløpende informert samtykke fra klienten gjennom kontinuerlig diskusjon av analyser, vurderinger og planlagte tiltak, samt de sannsynlige konsekvensene av tiltakene.
  • 2.2 For klienter som ikke kan gi et informert samtykke, kan avtale gjøres med en person som representerer klienten, slik dette beskrives i aktuelle lovverk.
  • 2.3 Medlemmer skal ikke gjennomføre tiltak som klient eller en representant for denne ikke samtykker til. Dette gjelder også personer under tvungent psykisk helsevern og personer som er dømt til behandling, om ikke tiltakene er regulert i lov.

3 – Kvalifikasjoner og utdanning

  • 3.1 Medlemmer av NFKT praktiserer innenfor de grenser som følger av utdanning, trening, erfaring og personlig kompetanse i kognitiv atferdsterapi, og de skal ikke utgi seg for å ha kvalifikasjoner i kognitiv atferdsterapi som de ikke har.
  • 3.2 Medlemmet skal søke å videreutvikle seg innenfor sitt kompetanseområde gjennom å følge den vitenskapelige og yrkesmessige utviklingen på fagfeltet kognitiv atferdsterapi.
  • 3.3 Medlemmet skal være bevisst både egne begrensninger og begrensninger i de aktuelle metodene. Når en metode ikke er tilstrekkelig forskningsmessig forankret, eller en ikke fullt ut behersker den, må en utvise særskilt forsiktighet. Når medlemmet vurderer å ikke ha den tilstrekkelige kompetansen, bør en informere klienten om det og sørge for egen veiledning eller henvise klienten videre.

4 – Profesjonelle relasjoner

  • 4.1 Medlemmer respekterer kollegers og andre yrkesgruppers særskilte kompetanse, ansvarsområde og forpliktelser, og tar i bruk deres fagkunnskap når det kan være til nytte for klienten.
  • 4.2 Når medlemmet vurderer at en kollega ikke arbeider i tråd med NFKTs etiske retningslinjer, skal de sette i verk tiltak som kan bidra til å hindre uetisk praksis, blant annet ved å ta kontakt med denne kollegaen og si i fra om sin bekymring.
  • 4.3 Medlemmet søker å etablere gode relasjoner med andre medlemmer av NFKT og med utøvere av andre psykoterapeutiske tilnærminger.

5 – Taushetsplikt

  • 5.1 All informasjon som kommer frem i kontakten med klienten skal betraktes som konfidensiell. Gjeldende lovverk kan imidlertid pålegge medlemmer å videreformidle opplysninger. Klienten informeres om de begrensninger i taushetsplikten som følger av lover og forskrifter.
  • 5.2 Klientens samtykke kreves for å videreformidle opplysninger til personer som ikke omfattes av unntakene i taushetsplikten, eller om opplysninger skal brukes i forskningsøyemed.
  • 5.3 Klientens samtykke kreves hvis informasjon om tiltak skal brukes i undervisningssammenheng. Klienten informeres da om at det å nekte, ikke vil få noen betydning for det fortsatte behandlingsopplegget.
  • 5.4 Dersom en behandling publiseres, skal personlige opplysninger om klienten begrenses til det minimum som kreves for å beskrive intervensjonen.

6 – Forskning

  • 6.1 Skal en klient være med i et forskningsprosjekt kreves informert samtykke og at studien er godkjent av Regional etisk komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

7 – Utestengning fra foreningen

  • 7.1 Medlemmer som bryter NFKTs etiske retningslinjer kan bli utestengt fra foreningen for en periode eller for alltid. Avgjørelsen foretas av styret i NFKT, etter en prosedyre som er regulert i egne saksbehandlingsregler.
Tilbake til topp