OCD hos barn og unge

Tvangstanker innebærer at du er plaget av tanker, bilder, eller impulser som stadig dukker opp i hodet, som du egentlig ikke ønsker og som du føler du ikke kan kontrollere. Ofte kan det være skremmende og veldig sterke tanker som en ikke klarer å bli kvitt, og som liksom setter seg fast.   Eksempler på slike tanker kan være at du er redd for å bli smittet av en alvorlig sykdom dersom du tar på bestemte ting. Eller at du har en tanke om at foreldrene dine kommer til å dø i en alvorlig bilulykke. Slike tanker som kommer igjen og igjen, skaper nesten alltid ubehagelige følelser og engstelse. Innholdet i tvangstanker kan variere, men hos barn og unge er det mest vanlig at det dreier seg om en bekymring for smitte og bakterier som kan føre til alvorlige sykdommer.  Andre typiske tvangstanker kan være bekymringer for at noe forferdelig skal skje med en selv eller familiemedlemmer, at noen skal bli syk og dø, og at en selv føler seg ansvarlig for at dette kan skje.

Tvangshandlinger er det man foretar seg for å bli kvitt tankene og for å dempe de negative følelsene som tankene skaper. Som oftest er dette ritualer, handlinger en må gjøre om igjen og om igjen for å sikre seg at det en tenker er farlig ikke skjer. Eksempler på dette kan være å vaske seg om og om igjen for å fjerne smitte eller gjentagende ganger sjekke at elektriske apparater er skrudd av for å unngå og være ansvarlig for brann. Noen ganger kan ritualene være lite synlige, eksempel at du må telle inni deg eller bevege kroppen på bestemte måter et visst antall ganger for å hindre at noe farlig skal skje.  Hos barn og unge vil de mest typiske tvangshandlingene ofte være vaske -og sjekke ritualer.  De fleste har innsikt i at disse ritualene er meningsløse og at de ikke kan forhindre noe, men klarer ikke la være å utføre de, fordi tankene som styrer handlingene er så sterke.

Det er en del av normalutviklingen at barn og unge kan ha perioder med en overdreven opptatthet av ritualer som minner om tvang, eksempelvis å unngå å tråkke på streker, opptatt av bestemte lykketall eller å måtte sjekke ting flere ganger. Dersom man opplever at uforholdsmessig mye tid går med til disse tankene og handlingene som de fleste vil oppleve uønskede og ubehagelige, kan det være at du skal søke hjelp. Dette gjelder spesielt dersom vanskene har vedvart over lang tid og hemmer deg i hverdagen; at de går ut over forholdet til familie og venner og at en slutter å gjøre ting som man har hatt holdt på med og hatt glede av tidligere.

Det finnes god behandling for OCD og den blir gitt i spesialisthelsetjenesten for barn og unge (BUP). Behandlingen vil alltid starte med en grundig kartlegging av vanskene, og selve behandlingen vil ofte typisk vare 2-3 måneder.  Det aller viktigste når en skal bli kvitt tvang, er å øve seg på å utsette seg for det en er redd for, uten å gjøre ritualene som demper engstelsen og ubehaget.  Behandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi, og kalles eksponering med responsprevensjon (ERP). Eksponering betyr at du må øve deg på å utsette deg for det du er redd for, eks holde i dørhåndtaket lenge nok til at angsten går ned. Responsprevensjon betyr at du øver deg på å la være å utføre de handlingene og ritualene som vanligvis reduserer angsten, eksempelvis å vaske hendene om og om igjen eller sjekke at døra er låst utallige ganger.  Det er viktig å øve og erfare i praksis at angsten og ubehaget går ned av seg selv og at det ikke skjer noe fryktelig selv om du ikke gjør ritualene som følger med.

Tvangslidelser eller OCD forekommer hos omtrent 2-3 prosent av befolkningen, og debuterer gjerne enten rundt 8-10 års alder eller i tidlig voksen alder. Ofte kan flere i samme familie ha noe av de samme vanskene. Det er like mange jenter som gutter som har OCD.