Agorafobi

De fleste mennesker med agorafobi har også panikklidelse, og problemene innledes vanligvis med at personen opplever et brått og skremmende panikkanfall. Typiske kjennetegn er:

• angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet til flukt og assistanse
• angst for at en på dette stedet vil rammes av panikk
• angst for at dette igjen vil utvikle seg i en katastrofal retning, ved at en blir alvorlig syk, besvimer eller utsettes for ydmykende opplevelser

Angsten kan komme gradvis og begrense mulighetene til trygt å bevege seg utenfor hjemmet. Ofte innledes problemene med et opprivende angstanfall i en butikk eller på en buss, før angsten sprer seg til andre situasjoner. Du kan lese mer om hva som skjer under et panikkanfall i notatet Angst – en alarmreaksjon.

Agorafobi kan deles i tre hoveddeler: angst for bestemte situasjoner, angst for angsten og angst for at noe katastrofalt skal skje.

• Angst for bestemte situasjoner: Eksempler på situasjoner som mennesker med agorafobi gjerne vil unngå er å være alene; folkemengder, gater og torg; stå i kø; sitte i en stol hos frisør eller tannlege; kjøre gjennom tunneler og over broer; offentlige transportmidler som buss, trikk, tog eller fly; lukkede offentlige møtesteder som kirker, heiser, kinoer, restauranter, butikker og venterom.
• Angst for angsten: Angst er en smertefull tilstand. Det er ikke rart at man frykter kroppsfornemmelser som varsler sterk angst. Denne «forventningsangsten» bidrar til å utløse panikk. Som nevnt er det vanlig å være plaget både av agorafobisk angst og opprivende panikkanfall.
• Angst for katastrofer: Når angsten er der, kan en plages av tanker om hjerteanfall, besvimelse eller illebefinnende; tap av kontroll, bli gal, skrike høyt og forårsake en scene; dumme seg ut og miste andres respekt, bli avvist eller utstøtt; bli syk og dø.

Noen frykter at de under et angstanfall skal miste kontroll over mage og tarm, eller måtte urinere uten at det er mulighet for det. Derfor forsøker de hele tiden å ha oversikt over hvor nærmeste toalett er. Noen er også svært redde for at de skal bli kvalme og kaste opp.

Hverdagen til mennesker med agorafobi preges av at de i sin kamp med angstproblemer tyr til det vi kaller sikringsstrategier. Slike strategier er rettet mot å unngå vanskelige situasjoner eller skaffe seg retrettmuligheter. Man unngår kino og teater, eller er nøye med å plassere seg på en av de ytterste plassene. I større butikker vil man helst være i nærheten av utgangen og i første etasje. Angsten blir gjerne mindre når man er nær en bestemt trygg person. Andre strategier som bidrar til å opprettholde angstproblemene er å sette seg ned når man får symptomer, prøve å ikke anstrenge seg, bruke beroligende medikamenter, alltid ha med seg en ledsager og alltid forsikre seg om at man har mulighet til å ringe noen når man er alene.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angstrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som unngåelse ved angst, kroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angst, frykt for å bli negativt vudert, kartlegging av helseangst, kartlegging av panikkanfall, vurdering av panikkanfall, vurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Angsttrening

Det er meget gode resultater av angsttrening der man får korrigert katastrofetanker og på en systematisk måte får eksponert seg for skremmende situasjoner eller kroppsreaksjoner uten unngåelse eller bruk av sikringsstrategier.

I notatet Trening ved panikklidelse finner du en beskrivelse av hvordan du på en systematisk måte kan trene på å møte skremmende kroppsreaksjoner ved selv å fremkalle dem. Du vil se at disse to formene for angsttrening har mange likheter. Det sentrale er å møte det som skremmer deg på en planmessig måte. Du kjemper ikke mot angsten, men aksepterer at den kommer og retter oppmerksomheten mot oppgavene i situasjonen.