Helseangst
Hypokondri, eller overdreven helseangst, kan opptre i alle aldersgrupper og er like vanlig hos menn som hos kvinner. Dersom du har hypokondri, er du overbevist om at du har, eller er redd for å få, en kronisk invalidiserende lidelse eller en dødelig sykdom. Frykten fører gjerne til at du følger nøye med på kroppen, sjekker puls, bryst eller andre kroppsavsnitt og går hyppig til lege. Du blir bare forbigående beroliget av at legen ikke finner noe galt.
Helseangst
Noen unngår helt å sjekke kroppen sin og vil helst ikke tenke på eller høre om sykdom. Andre er aktivt søkende på Internett og søker kanskje etter et bestemt symptom, for eksempel kvalme eller hodepine. Hensikten er å bli berolige, men som regel blir man bare mer redd.
De sykdommene som fryktes mest er kreft, hjertesykdom, slag eller en eller annen nevrologisk lidelse, for eksempel multippel sklerose. Noen har det slik at hvis de hører om en person som har fått en alvorlig lidelse eller et symptom, for eksempel tåkesyn eller smerter i høyre skulder, så får de det samme symptomet og økt angst i løpet av dager eller uker.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi har vist gode resultater for overdreven helseangst i flere kontrollerte studier.
Det er helt normalt og nødvendig å ha en viss grad av helseangst. Målet med behandlingen er derfor ikke å bli helt angstfri, men å få helseangsten ned på det vi kan kalle ”norsk standard”. Dette er et ganske vidt begrep og hver enkelt av oss må velge hvor forsiktige vi vil være og hvor mye helseangst vi vil ha.
Målet med i kognitiv atferdsterapi er at du som pasient istedenfor å bruke mye energi på ikke å dø heller bruker energi på å leve. For å nå dette målet vil du få oppgaver, for eksempel øvelser for å kunne kartlegge og reflektere over dine egne holdninger, som du så enten kan beholde eller forkaste som uhensiktsmessige.
Heldigvis kan de fleste som har hypokondri bli helt friske og få en normal helseangst. Det betinger at du er villig til å tenke deg om, velge nye holdninger og slutte med eventuell unngåelsesatferd eller sikringshandlinger, som ikke virker. Det kan i begynnelsen virke skremmende, men er i det lange løp frigjørende. Da behøver du ikke lenger å gjøre unntak til hovedregel eller å mistolke fysiske symptomer i verst mulig retning, men kun reagere på det du skal reagere på.
Terapeuten leder pasienten gjennom de forskjellige temaene som må tas opp. Som pasient må du selv gjøre jobben med endring, men terapeuten vil være som en trener som gir deg konkrete oppgaver som kan gjøre deg bedre rustet til å oppnå de resultatene i livet som du ønsker.