Årsaker til psykiske lidelser

Det er vanlig å dele årsaker til psykiske lidelser inn i tre ulike kategorier:

• Forhold som gjør oss sårbare for å utvikle psykisk lidelse senere i livet
• Forhold som bidrar til at en psykisk lidelse utløses
• Forhold som bidrar til å opprettholde problemene

 Sårbarhetsfaktorer

Sårbarhet for psykiske lidelser kan være forbundet med en arvelig belastning. Arv har større betydning jo mer alvorlig psykisk lidelse det er snakk om. Ved angstlidelser og depresjoner er arveligheten moderat. Ved bipolar lidelse og schizofreni er det generelt høyere arvelighet.

Arv og miljø inngår i et gjensidig samspill. Personer med visse arveanlegg har større risiko for å utvikle psykiske lidelser dersom de opplever alvorlige belastninger. Omvendt kan sosiale miljøfaktorer, for eksempel en trygg og god oppvekst, beskytte oss mot å utvikle lidelser vi er arvelig disponert for.

En trygg ramme for oppveksten er av stor betydning for hvordan vi utvikler oss. Hvis vi opplever omsorgssvikt, kan det skape usikkerhet som blir grobunn for psykiske lidelser senere i livet. Det samme gjelder alkoholmisbruk i hjemmet, mobbing på skolen, mishandling og overgrep.

Det er heldigvis ikke noen automatikk i at en slik barndom fører til psykiske lidelser senere i livet. Venner, gode naboer eller besteforeldre kan noen ganger dekke behov som foreldre ikke er i stand til å tilfredsstille.

Utløsende faktorer

Psykiske lidelser kan utløses av vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, vedvarende smerter, gledeløse og konfliktfylte parforhold, slit og problemer i forbindelse med ansvaret for små barn, en skilsmisse, et utilfredsstillende studie- eller arbeidsmiljø, langvarig arbeidsløshet eller økonomiske problemer. Ensomhet eller mangel på sosial støtte kan også virke inn. Det å mangle et nært og fortrolig forhold til et annet menneske, en person man er trygg på og kan betro seg til, er særlig belastende.

Fysiske sykdommer kan utløse angst og depresjon. Det gjelder blant annet stoffskiftesykdommer som hyper- og hypo­thyroidisme, nevrologiske tilstander som Parkinsons sykdom, metabolske tilstander som underskudd på vitamin B12, og hjerneslag, ryggmargskader, nyre- eller lever­svikt. En lege vil gjennom noen enkle undersøkelser kunne utelukke at symptomene skyldes underliggende sykdom.

Depresjon kan være følge av bivirkninger av medikamenter. Eksempler på medikamenter som kan utløse depressive plager, er betablokkere, glukokortikoider, cellegift, blodtrykksdempende medikamenter, P-piller og antipsykotiske midler.

Oppettholdende faktorer

Flere forhold kan bidra til å forlenge og forsterke psykiske lidelser. For det første kan belastningene som bidro til at lidelsen ble utløst, som skilsmisse, økonomiske problemer eller sykdom, fortsatt ha negativ innvirkning på ens liv. I tillegg kommer belastninger som tar form av onde sirkler, der problemene forsterker hverandre. Her er eksempler på onde sirkler som oppretthoder depressive plager:

• Deprimerte mennesker blir ofte passive og trekker seg unna samvær med andre mennesker. Jo mindre du gjør, jo trettere og mindre motivert kan du bli.
• En deprimert person bruker mye tid på å gruble og bekymre seg. Kvernetankene plager og hemmer, og bringer deg dypere inn i depresjonen.
• Mange utvikler store søvnproblemer, som kan forsterke energimangel og tungsinn.
• Depresjonen fører ofte til at man blir mer passiv og negativ i sin væremåte overfor familie, venner og arbeidskolleger. Det kan føre til at de andre reagerer negativt på den deprimerte. Slike reaksjoner tar den deprimerte seg nær av, og blir enda mer negativ i sin tenkning.
• Folk flest møter en rekke problemer i hverdagen, enten det er i ekteskapet, venneforhold, arbeid, skole eller fritid. Depresjonen hemmer muligheten for å løse slike problemer, noe som forsterker opplevelsen av ikke å strekke til.

Gode sirkler

Det er viktig å prøve å finne årsakene til psykiske lidelser, hvis det er mulig. Men selv om en får løst bakenforliggende problemer, kan depresjonen eller angsten fortsette å leve sitt eget liv. Den opprettholdes av forhold som kan være helt andre enn de som gjorde en sårbar eller som bidro til å utløse den.

Heldigvis er det mye man kan gjøre for å få kontroll over problemene. Det blir særlig viktig å forsøke å få snudd onde sirkler til gode sirkler i retning av mer energi og større tro på seg selv. Det aller viktigste er at man tar kontakt med andre og forteller om sine problemer, og ikke prøver å bære dem helt alene. Psykiske lidelser ernærer seg på skamfølelse og hemmeligholdelse.

En oppfordring

Noen vil ha en klar oppfatning om bakgrunnen for sine symptomer, mens andre vil være mer usikre. Hvis du tilhører den siste gruppen, og allerede har reflektert rundt dette spørsmålet, vil vi anbefale deg å vurdere hvor mye tid du vil bruke på å lete etter svar. Spesielt under en depresjon er det en risiko for at man blir sittende fast i grublerier om årsaker, med kvernetanker som fører til selvkritikk og passivitet. Da kan det være klokt å rette oppmerksomheten mot hvordan man kan hjelpe seg selv videre. På denne nettsiden vil du finne en rekke forslag til konkrete hjelpetiltak.