I løpet av det siste året har vi alle blitt langt mere digitale, både på jobb og i fritiden. Samtidig føler mange på mangelen av sosiale fellesskap. Kognitiv fredagslunsj har intensjon om å bruke vår nye denne digitale kompetanse til å skape et større fellesskap for medlemmene våre.

Da undervisningsleder i NFKT kom opp med ideen om kognitiv fredagslunsj som et tiltak for inspirasjon og økt fellesskapsfølelse for medlemmene i NFKT, ringte hun Arne Repål og spurte om han ville være vert for disse månedlige arrangementene. Han sa ja.

Siste fredag i måneden

Kognitiv fredagslunsj avholdes den siste fredagen i måneden, hver måned, fra kl. 11.30-12.00. Den første gangen var i januar i år, og psykologspesialist Arne Repål er fornøyd med formatet. – NFKT er jo godt i gang med en digitalisering som startet allerede med omleggingen av nyhetsbrevet og tidsskriftet fra papir til digitale formater, og vi har lenge tenkt at det ligger flere muligheter i å utnytte dette. Et konsept som kognitiv fredagslunsj passer godt inn i den tankegangen.

Den gode samtalen

I kognitiv fredagslunsj ønsker Repål å hver gang presentere interessante personer som er relevante for det kognitive miljøet. I januar, som var den første gangen denne lunsjen ble avholdt, var det administrativ leder i NFKT, Lene Finnerud, som var samtalepartner. Hun fortalte om seg og om foreningen, og resten av administrasjonen stakk dessuten innom for å si hei. I februar er det Jan-Ivar Røssberg som skal innta stolen, eller skjermen som vi heller sier i disse tider. – Tanken er at dette skal være gode samtaler, heller enn et fagforedrag, påpeker Repål. – Vi ønsker å la folk bli kjent med personen bak. Vi kommer heller ikke nødvendigvis til å velge de mest profilerte og velkjente navnene i miljøet, for det er så mange andre som er spennende å bli bedre kjent med.

Kom med forslag

Repål har selv tanker om gjester han har lyst til å invitere på kognitiv fredagslunsj, og det ser ut til at temaet engasjerer flere. – Vi har fått inn gode forslag allerede, men tar gjerne imot flere, så send meg en e-post på arne@repal.no dersom du har forslag til noen jeg bør invitere til en lunsjprat.

Foreløpig er kognitiv fredagslunsj et arrangement som NFKT ser for seg å gjennomføre gjennom hele 2021, og så får man ta en vurdering videre. – Et format som dette gir jo mange muligheter, understreker Repål. – Vi håper at dette er noe vi kan utvikle videre, enten i dette, eller lignende formater, men det kommer selvfølgelig også an på hvordan det blir mottatt av medlemmene. Foreløpig streames lunsjen kun direkte, men en av tingene vi vurderer fremtiden er hvorvidt vi skal ta det opp, og gjøre det tilgjengelig for medlemmene i et arkiv.

Februargjesten

Neste kognitive fredagslunsj er allerede fredag 26.02 klokken 11.30. Gjest denne gangen er som nevnt Jan Ivar Røssberg, og Repål tror at dette blir en interessant samtale. – Røssberg er professor ved universitetet i Oslo og overlege i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus, i tillegg til å være medlem av NFKT sitt forskningsutvalg. Som forsker har han vært særlig opptatt av psykosefeltet. Han har publisert en rekke forskningsartikler og bokkapitler om miljøterapi, familiearbeid ved psykoser, tidlig intervensjon ved psykoser og psykoseterapi. I tillegg anmelder han fagbøker når ånden kommer over ham.

Som vert og spørsmålsstiller, er det Repål som styrer samtalen, og han har gjort seg noen tanker om hva samtalen med Røssberg kan komme til å dreie seg om. – I en tid hvor skillet mellom fantasi og virkelighet synes vagere enn på lenge er det spennende å høre om visjoner noen ganger kan ha et nært slektskap til vrangforestillinger, sier han. – Er KAT så kunnskapsbasert som vi liker å tro? Og hva var det som ledet en tidligere vaksinemotstander og homeopat inn på den smale rasjonelle sti?

Ved døgnposten Sikta, en del av DPS Asker, er ACT den gjennomgående behandlingsmetodikken for de mange ulike diagnosene. Nå hever de behandlingen enda et hakk, i form av å prøve ut ACT som et gruppetilbud til pasientene.

– Her på Sikta får vi inn mange pasienter med vidt ulike diagnoser og alvorlighet, forteller Siri Fossan Viken som er psykologspesialist og jobber ved Døgnpost Asker DPS, Vestre Viken HF. – På Sikta har vi både akutte og elektive plasser, men pasientene blir ikke så lenge. Liggetiden var i snitt på 11 dager i 2020, før de enten kan sendes hjem, eventuelt med poliklinisk behandling, eller videre i spesialisttjenesten. Dette betyr at vi må tilby en behandling som er raskest mulig igangsatt, og som er mest mulig helhetlig gjennom oppholdet.

Pilotprosjekt

ACT har lenge vært den ledende metodikken på Sikta, både i form av miljøterapi og individualterapi, men hittil har ikke gruppeterapi vært på programmet. Det ønsket Viken og hennes kollega Ingerid Elgesem Bjelland, som er psykolog og jobber ved ambulant team på samme sted, å gjøre noe med. – Det finnes sterk evidens for at mange av pasientene som mottar behandling hos oss potensielt ville være spesielt tjent med gruppebehandling, samtidig som et slikt tilbud ikke er godt utbygd i Asker DPS. Vi har dermed søkt om, og fått støtte fra Akuttnettverket, til å utvikle et slikt behandlingsopplegg, forteller Bjelland.

Utvikler behandlingsopplegg

Pilotprosjektet startet opp i november 2020, og allerede er Viken og Bjelland godt i gang med å videreutvikle og spisse formatet. – Vi har grupper tre ganger i uken, med en time hver gang, forteller Bjelland. Gruppen midt i uken kjøres av en fysioterapeut, men mandag og fredag holder vi den sammen med miljøterapeuter. Vi har utviklet et opplegg som gjør at vi kan ta utgangspunkt i den samme strukturen hver gang, og både mindfullness og samspilløvelser er en del av det faste opplegget. Når det gjelder antall, tenkte vi at maksimalt seks deltagere hver gang er passe, men på grunn av smittevern må vi i disse tider nøye oss med å sette en grense på fire deltagere. Noen ganger har vi full gruppe, andre ganger færre, og vi avlyser ikke selv om det kun er én person. Vi har rullerende opptak til gruppen, og med så kort liggetid er det naturlig nok ikke mulig å bli så godt kjent med hverandre, men vi ser likevel at deltagerne får mye ut av gruppen, forteller hun. – Når det gjelder seleksjon av deltagerne, kommer jo det an på tilgjengelighet, da vi naturlig nok har en veldig skiftende pasientmasse, forklarer Viken. – Seleksjonskriteriene våre går på fungering, og ikke på diagnoser.

Pandemibegrensninger

Gruppeterapi er ikke det enkleste å drive med i denne pandemitiden. Som nevnt er gruppestørrelsen blitt justert på grunn av smittevern, men også innholdet i gruppebehandlingen blir påvirket av covid-19. – Ja, det er enkelte samspilløvelser og så videre, som vi ikke får gjort for tiden, men vi håper å få det inn etter hvert.

Får stor oppmerksomhet

I løpet av 2021 vil pilotprosjektet følges nøye opp. – Vi gjør både kvantitative undersøkelser i form av spørreskjemaer, og kvalitative undersøkelser i form av dybdeintervjuer av utvalgte pasienter og behandlere. Vi vil dessuten ha med oss ekstern veileder som vil gjøre jevnlig vurderinger av behandlingen i henhold til fidelityscore. Prosjektet har vakt stor oppmerksomhet og interesse i fagmiljøet, og pilotbehandlingen har dermed som nevnt fått støtte fra Akuttnettverket. Viken og Bjelland har også fått støtte fra NFKTs fagutviklingsfond, og den vil de bruke til å skrive artikler om prosjektet mot slutten av pilotperioden. – Vi brenner for å drive med fagutvikling og formidling, og ser dermed fram til og kunne dele våre erfaringer med miljøet.

Hvis du som medlem i NFKT har bekymringer eller etiske refleksjonen du ønsker å drøfte, kan du henvende deg til Etikkutvalget.

I 2014 så Etikkutvalget til NFKT dagens lys. Deres første oppgave ble å lage de etiske retningslinjene for foreningen, som så ble publisert i 2016. Nå ønsker de seg mer å gjøre.

Spørreundersøkelsen

– Så langt har vi faktisk bare hatt én større sak å håndtere, sier Ole Anders Bakk som er spesialsykepleier ved Porsgrunn DPS og leder av Etikkutvalget. Med seg på laget har han Kjetil Horn som er overlege i TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold HF, Divisjon psykiatri, og Brit Wallin Backmann som er pensjonert psykologspesialist. Før jul sendte utvalget ut en spørreundersøkelse til medlemmene av foreningen. – Undersøkelsen viste at veldig mange faktisk ikke visste at vi engang eksisterte, påpeker Bakk. – Derfor ønsker vi nå gå ut med informasjon om at vi er her, og at vi er høyst tilgjengelig for medlemmene i NFKT.

Noen å drøfte med

Medlemmene i NFKT er i all hovedsak helsepersonell, som dermed har sine respektive bransjeforeninger med tilhørende etiske retningslinjer. Bakk understreker at NFKTs Etikkutvalg ikke på noen måte skal erstatte disse. – Vi har imidlertid ut fra spørreundersøkelsen, og ellers medlemmer og andre i det kognitive miljøet, fått tilbakemelding om at det kunne vært nyttig å ha en samtalepartner til å drøfte bekymringer og etiske refleksjoner som oppstår i praksisen, og der kan vi bidra.

Ulike spørsmål

For å klargjøre nevner Bakk noen eksempler på ulike saker som utvalget kan være med å drøfte:

Pasientene jeg får tildelt er for kompliserte. Jeg har for lite veiledning og for dårlig kompetanse til å klare det. Det kjennes ikke rett mot pasienten. Eller er det slik? Kanskje er det bare meg – at jeg har så lett for å si slike ting til meg selv?

Jeg trenger så veldig å dele noe av det jeg opplever ved arbeidsplassen. Kan jeg snakke med samboeren min?

Jeg har møtt en tidligere pasient i privat sammenheng. Er det greit at vi nå etablerer en venn eller venninne-relasjon?

Ta kontakt

dersom du har saker eller bekymringer du ønsker å ta opp med Etikkutvalget, kan du ta kontakt med Ole Anders Bakk på oleabakk@gmail.com