Da pandemien slo til måtte utdanningsinstitusjoner over hele verden gå i tenkeboksen. Hvordan levere utdanning og terapi når forsamlinger og fysiske møteplasser var utelukket? Digitale verktøy ble løsningen. Lærdommene fra pandemien har gitt oss nye muligheter også i etterkant.

For ganske nøyaktig tre år siden satt vi der, i NFKT som på de fleste andre utdanningsinstitusjoner, med hodene i bløt. Hva gjør vi de neste ukene inntil pandemien har rast fra seg? Lite visste vi da at det vi sto i var starten på en digital revolusjon, en vi ville ta med oss også etter at pandemien var over etter noen år, ikke uker. For NFKT falt valget på den tiden på å ta situasjonen på alvor og gjøre oss klare for en langvarig unntakstilstand. Undervisningslederen la ned mye tid og krefter i å legge opp til at det digitale alternativet skulle gi en fullverdig undervisningsmulighet.

Kommet for å bli

Marit Mørch Jacobsen, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og ansatt i NAPHA og NFKT, er en av de som i dag er sterkt involvert i digitale verktøy til bruk i både undervisning og terapi. Hun er ansvarlig for veiledningsordningen for RPH, holder fordypningskurs i Terapi på nett, og underviser i foreningens digitale utgave av Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1. Hun ser den digitale utviklingen fra mange vinkler. – Det er ingen tvil om at disse verktøyene har kommet for å bli, mener hun. – Når det gjelder utdanning og veiledning har det åpnet for en helt annen mulighet for store deler av befolkningen. Vi ser at digital undervisning tiltrekker seg flere fra distriktene, folk som har lang og kronglete reisevei for å komme til undervisningslokalene. En ting er at reisen blir dyrere og mer tidkrevende for mange, men på småsteder kan det også være en større konsekvens av at ansatte reiser bort, ettersom de kan være eneste tilgjengelig person for å yte ulike helsetjenester. Da blir det enda viktigere å være tidseffektiv i forbindelse med utdanning og veiledning. Å kutte ned på krav om reise og fysisk tilstedeværelse åpner dermed for muligheten for utdanning og veiledning for mange som tidligere har sett det som utfordrende å gjennomføre.

Digitalt komfortable

Mørch Jacobsen mener også at årene som har gått har gjort oss langt mer digitalt komfortable. – Ja, ler hun. – For tre år siden var det langt vanskeligere å få i gang en samtale, involvere deltakerne. Det ble fort stille i oppstarten og få som rakk opp hånden. Nå er de fleste langt mer komfortable med å ta ordet, delta i gruppesamtaler og så videre. Det blir rett og slett en mer naturlig samtale.

Lettere tilgjengelig

Når det gjelder klinisk arbeid ser imidlertid Mørch Jacobsen langt større forskjell på den digitale kompetansen hos terapeuter. – Det er stor forskjell på hva som tilbys av digital opplæring og hvilke digitale verktøy ulike helsetilbud har tilgang på. Det vil igjen kunne påvirke kvaliteten og tilgjengeligheten for helsehjelpen til befolkningen. Også her ser vi imidlertid også store potensielle fordeler, spesielt i distriktene, med tanke på reell tilgjengelighet til helsetjenestene for befolkningen. Men også i byene, der reisetiden på dagtid kan være lengre enn hva avstanden skulle tilsi, kan tilbud til digital terapi gjøre det lettere tilgjengelig for pasientene.

Effektivitet og omsorg

Det er ingen tvil om at digitale verktøy kan og vil ha mye å si i fremtidens helsevesen i en verden der det blir stadig større kamp om ressursene. Å jobbe smartere er og vil være en gjennomgangsmelodi. – Det er klart at det å utnytte muligheten som ligger her vil kreve gode verktøy og god opplæring, men det er absolutt et stort potensial. Allerede ser vi flere studier som viser at digitale samtaler og verktøy som veiledet selvhjelp, kan ha like gode resultater som den tradisjonelle ansikt til ansikt samtalen. Når det er sagt er også Mørch Jacobsen opptatt av at disse mulighetene utnyttes med varsomhet. – Vi må være forsiktige så vi ikke lar pendelen svinge for langt den veien. Ja, det er god effektivitet i å bruke digitale muligheter, men det er ikke for alle. Vi må passe på at vi ikke lar effektiviteten gå utover kvaliteten. Digitale verktøy er et supplement til den tradisjonelle behandlingen, den kan ikke ta over helt ukritisk, understreker hun.

Fortsatt rom for forbedring

Den utviklingen vi har sett de siste tre årene når det gjelder bruken av digitale verktøy i både undervisning, veiledning og klinisk arbeid, har vært smått utrolig, men Mørch Jacobsen mener at vi er langt fra i mål enda. – Nei, en ting er selvfølgelig kompetansen, og det at vi blir bedre og bedre i stand til å benytte oss av mulighetene som ligger der. Det andre er at det absolutt er rom for forbedring fortsatt. Ikke minst er det nå behov for at lovverk og nasjonale standarder for elementer som kurs og gruppeterapi på nett, oppdateres til å følge den reelle situasjonen. For, som hun ikke kan understreke nok, kvaliteten må opprettholdes, også på de nye plattformene.

Vår alles digitale kompetanse fikk seg en kraftig boost under pandemien. Britiske Bespoke Mental Health er blant dem som har utnyttet mulighetene som ligger i det, til glede for alle oss andre.

Professor Roz Shafran har i årevis jobbet med opplæring og utdanning av klinisk personale innen psykisk helsevern, blant annet gjennom sin rolle som grunnlegger og tidligere direktør for the Charlie Waller Institute of Evidence-Based Psychological Treatment ved Reading University. Hun brenner for å minske det gapet hun opplever mellom forskning og klinisk praksis. Da pandemien kom inn over oss ble det naturlig nok vanskeligere å utføre fysiske kurssamlinger og foredrag, og det var da ideen traff henne. – Jeg innså at ved å gå ut digitalt kunne vi ikke bare fortsette å spre dette viktige budskapet, vi kunne også nå flere, enklere.

Kvalitet i høysetet

Det var utgangspunktet for Bespoke Mental Health som i løpet av kort tid har bygget seg opp til å bli en populær og mye brukt plattform for opplæring og input av evidensbasert behandling i mental helse. – Vi jobber først og fremst med kognitiv atferdsterapi, men også andre behandlingsformer, legger Shafran til. På den lange listen over foredragsholdere er det mange, kjente store navn. Se noen eksempler på listen nederst i saken. Kvalitet står i høysetet når Shafran og hennes kolleger planlegger innhold.

Individuelt for mange

Innholdet på nettsiden tar form av digitale live events som man enten kan delta på i sanntid, eller se i etterkant. – Vi har imidlertid lagt opp til at man ikke kan laste ned foredragene. Det er fordi vi er opptatt av å ha kontroll på at innholdet holder den kvaliteten det skal gjøre, også etter at det har gått en stund, forklarer hun. Så langt har til sammen over 11.000 deltakere fått godt innhold fra nettsiden deres. På live-eventene kan det ofte være flere hundre deltakere, så Shafran og hennes team måtte komme opp med en måte der alle følte at de kunne bli sett og hørt. – Vi inviterer derfor deltakerne til å stille spørsmål i forkant. Så kan vi gå gjennom og gi en sammenstilling til foredragsholderen, som i sin tur kan adressere spørsmålene, forklarer hun. I tillegg er opplegget individuelt på den måten at man kan velge å ta hele «programmer» med foredrag og arrangementer, eller bare plukke enkeltforedrag ut fra interesse.

Lavere kostnader kommer deltakere til gode

Med en digital plattform som utgangspunkt for opplæring, falt naturlig nok også kostnader for kurslokaler og så videre bort. Det har Bespoke Mental Health visst å benytte. – Vi er en non-profit for non-profit organisasjoner, som NHS (National Health Service), ideelle organisasjoner og universiteter, men også «profit» for private organisasjoner. Felles uansett er at vi i utgangspunktet henvender oss til organisasjonene når det gjelder betaling, for på en digital plattform gir det lite mening at enkeltpersoner skal betale.

Utover landegrensene

Bespoke Mental Health startet som et tilbud i Storbritannia, med mål om å favne bredt innen NHS og IAPT («britiske RPH»). Nå sprer de seg imidlertid utenfor øyriket. – I Canada starter vi en egen gruppe, og i Australia ser vi på det samme. Men med tanke på Europa, her hvor vi er på noenlunde samme tidssone, ser vi at stadig flere, også utenfor vårt eget land, ønsker å ta i bruk vår plattform for opplæring og inspirasjon. Det er vi selvfølgelig veldig glade for, og ønsker alle «seere» velkommen.

I forbindelse med denne ekspansjonen utover landegrensene, ønsker Bespoke Mental Health også norske seere velkommen. Roz Shafran har derfor delt en rabattkode eksklusivt med leserne av NFKTs nyhetssaker. Ved bruk av koden NOR10 får du 10 prosent rabatt på å prøve utdanning og foredrag på Bespoke Mental Health, til og med 30. juni 2023.

 

Eksempler på events fra Bespoke Mental Health:

Judith Beck – beyond the basics

Jon Abramowitz – health anxiety

Claudi Bockting – depression

James Pennebaker –  Expressive writing

Doug Woods – Treatment of trichotillomania and skin picking disorder

Taf Kunorubwe – Being Socratic

20. mars i år samlet 150 deltakere som jobber innenfor psykisk helsevern seg til Psykoterapibiennalen. Et samarbeidsprosjekt for å fremme et bredt tilbud av utdanning og forsvarlig utøvelse av behandling i psykisk helsevern.

Bak arrangementet sto Samarbeidsrådet, 11 ulike organisasjoner som gjør felles front for å synliggjøre viktigheten av å ha et bredt utvalg når det gjelder behandlingsretninger og dertil hørende utdanninger. Samarbeidet har oppstått som en respons på stadig press på tilskuddet til organisasjoner som driver ulike former for psykoterapiutdanning, for nettopp å understreke viktigheten av at det finnes en bredde i utvalget.

En etterlengtet biennale

Psykoterapibiennalen som ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo, var et etterlengtet arrangement. Den første utgaven ble avholdt i mars 2018, noe som, ifølge navnet på arrangementet, skulle tilsi at den andre utgaven skulle gått av stabelen i mars 2020. – Det gikk jo ikke så bra, ler Ivar Elvik. Han er psykologspesialist, sitter i styret i NFKT og er en av de som står bak arrangementet. – Nå håper vi imidlertid at vi skal kunne etablere denne konferansen som en biennale med neste arrangement i 2025.

Viktig arrangement

Den største salen i Litteraturhuset i Oslo var denne dagen fylt til randen med rundt 150 deltakere i tillegg til organisasjonskomiteen. Deltakerne var fra mange ulike profesjoner, på tvers av alle terapigrenene, men med overvekt av psykologer. Også ordfører i Oslo, Marianne Borgen, tok turen for å bidra med en helsepolitisk innledning på dagen. Hun var den eneste fra politikerstanden og helsefaglig styre og stell som hadde møtt opp, men var langt fra den eneste som var invitert. – Det er klart at vi hadde håpet at noen fra Helsedepartementet eller Helsedirektoratet hadde tatt turen. Jeg tror likevel det har en nytteverdi i så måte at vi kan vise til at vi står sammen og har en felles anerkjennelse av at bredden i feltet er viktig, fremfor at vi alle blir sittende på hver vår tue, mener Elvik. – Det viser at vi er opptatt av å stå sammen og vise høy kvalitet og tydelig bredde, ikke på bekostning av hverandre, men til glede for pasientene i siste ledd. At psykoterapibiennalen er viktig, bekreftes ikke minst av at Psykologforeningen har godkjent arrangementet som en vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialiteten.

Utenforskap

Passende nok, på et slikt arrangement med fokus på å stå sammen, var også tema for dagen «utenforskap». Gjennom en lang rekke med gode foredragsholdere ble temaet belyst fra mange ulike sider. – Vi ønsket å ha mange kortere innslag for å få flest mulig stemmer og vinklinger på podiet. Ufrivillig utenforskap er et tema som berører mange, og stadig flere nå etter pandemien, og noe alle behandlere vil komme i kontakt med uavhengig av hvilken behandlingsretning man jobber innenfor.

Nå skal arrangementskomiteen lene seg tilbake og gi seg selv et velfortjent klapp på skulderen for godt gjennomført arrangement, og så skal de starte planleggingen av videre samarbeid og ny biennale i 2025.

Dette er organisasjonene som er samlet i Samarbeidsrådet i 2023: