Assistert selvhjelp i RPH – under lupen

Siden oppstarten av piloten på Rask psykisk helsehjelp i 2012, har behandlingstilbudet vokst i både innhold og utbredelse. Med det øker også behovet for gode studier.

I 2016 publiserte FHI en større studie på de første 12 RPH-teamene som inngikk i det opprinnelige pilotprosjektet, og i 2020 en effektstudie av hele RPH-modellen sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk ordinær oppfølging i kommunen. Nå er de i innspurten av en ny studie. Denne gangen har de sett på tilskuddet av digital veiledet selvhjelp som en del av RPH-tilbudet og hvordan dette står seg målt opp mot den øvrige RPH-omsorgen.

Trenger nye behandlingsmetoder

– Det er et stort behov for hjelp innenfor psykisk helsevern, og behovet vokser, sier Marit Knapstad som er Seniorforsker ved avdeling for Helsefremmende arbeid på Folkehelseinstituttet. Det er nettopp FHI som står for denne nye studien på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Derfor er det ønskelig å utvikle effektive metoder der vi binder opp mindre terapeuttid sånn at vi kan nå ut til flere. Samtidig ser vi at ulike digitale verktøyer, og modeller som innebærer innslag av veiledet selvhjelp, er en mer fleksibel måte å gi hjelp på. Mange som har behov for bistand med psykisk helse har travle hverdager eller lang reisevei for å komme til behandling. Det å ha verktøyene de får tilgang til gjennom veiledede selvhjelpsprogrammer også etter avsluttet behandling, og dermed ha muligheten til i praksis å få en booster session på egen hånd i etterkant, er også argumenter som taler for ulike varianter av veiledet selvhjelp.

I RPH har lavintensive behandlingsformer, som veiledet selvhjelp og gruppekurs, vært viktige brikker i behandlingstilbudet fra starten. På den annen side er Knapstad klar på at det terapeutene har fått mest opplæring i gjennom utdannelsen, fortsatt er ansikt til ansikt-behandling. Tradisjonelt er da også dette grunnsteinen i psykologisk behandling. Det er derfor grunn til å ta en kritisk vurdering av effekten av selvhjelp, eller assistert selvhjelp med digitale hjelpemidler, som det her er snakk om.

Assistert selvhjelp

Det digitale verktøyet Assistert selvhjelp, er etter anbud valgt som bidragsyter i pilotprosjektet som er utgangspunktet for den randomiserte studien som FHI nå er i gang med. – Vi har hatt rundt 400 deltakere fra totalt seks RPH-teams siden vi startet datainnsamlingen i oktober 2021. De har blitt tilfeldig delt inn i en gruppe som mottar Assistert selvhjelp, eller de har gått inn i den ordinære RPH omsorgen som da har bestått av ansikt til ansikt samtaler, gruppekurs eller annen veiledet selvhjelp. Assistert selvhjelp baserer seg i hovedsak på seks moduler som deltakerne har fulgt på egen hånd. Samtidig har de hatt ukentlige korte oppfølgingssamtaler med terapeut som i de fleste tilfeller har foregått på telefon. Deltakerne i studien har blitt fulgt opp med spørreskjemaer ved oppstart, annenhver uke i den tidlige behandlingsfasen, samt ved avsluttet behandling og seks måneder i etterkant. På terapeutsiden har forskerne utført intervjuer med behandlerne.

Ønsker flere svar

Det studien søker å svare på, er først og fremst hvorvidt digitalt basert veiledet selvhjelp kan være et like effektivt alternativ som øvrig behandling ved Rask psykisk helsehjelp. Men forskerne ønsker også benytte anledningen til å grave dypere. – Blant studiedeltakerne finnes klienter av alle aldre, profesjoner og utdanningsnivå, både menn og kvinner, med ulike typer problematikk og folk som bor i byer og på landet. Vi ønsker dermed å gå inn i materialet og se om vi kan identifisere ulikheter når det kommer til hvem som kan ha mest nytte av hvilken av metodene vi ser på.

I innspurten

I disse dager er teamet bak studien i FHI i innspurten med datainnsamlingen. I de neste månedene blir de travelt opptatt med å analysere dataene og skrive rapporten. De håper å kunne legge frem resultatene fra studien på den andre siden av sommeren. Vi skal følge med og gi dere en oppdatering når den tid kommer.

NFKT endrer eksamensordningen

Med en utdanning, følger en eksamen. Når teknologien endres, endres også måten vi avholder eksamen på. NFKT har nå gjort noen endringer i eksamensordningen, og holder døren åpen for ytterligere endringer i fremtiden.

Gjennomføring av eksamen er et tema som har vært mye diskutert i hele utdanningssektoren de siste årene, gitt utviklingen av digitale hjelpemidler og kunstig intelligens. Etter pandemien la mange om til digital gjennomføring av eksamen, så også vi i NFKT. Nå har vi imidlertid gjort noen endringer.

Alt på ett sted

– Ettersom vi har gått over til å bruke Canvas som portal for kommunikasjon med studentene, går vi også, fra 5. juni, over til å avholde eksamen på Canvas for alle kandidater som har gjennomført utdanningen med Canvas som læringsplattform, forteller Siv Iren Juklestad som er undervisningsleder i NFKT. – Deltakerne vil da motta oppgaven i Canvas. Derfra laster de den ned på egen PC, svarer der og laster oppgaven og eventuelle vedlegg opp igjen i Canvas i det tidsrommet som er oppgitt. Det er også her sensuren gjøres og man vil få svar om bestått/ikke bestått, i tillegg til at man senere kan laste ned diplom fra Canvas.

Gode instrukser

Med denne ordningen håper altså Juklestad at man dermed skal slippe å benytte seg av e-poster frem og tilbake. Hun kan også berolige eventuelle eksamenskandidater som frykter et teknologisk komplisert opplegg rundt eksamen. – Det er veldig rett frem, men for å være på den sikre siden har vi også utviklet en presentasjon som gir detaljert steg-for-steg instruks for hvordan man både gjennomfører og leverer eksamen gjennom systemet. Denne presentasjonen kan deltakerne finne nettopp i Canvas.

Fysisk oppmøte

En annen vesentlig endring er at alle kull som starter opp fra og med april 2024 vil ha eksamen på siste dag av siste samling. Det blir dermed fysisk oppmøte uten bruk av hjelpemidler, istedenfor hjemmeeksamen. – Dette har å gjøre med utviklingen av kunstig intelligens og språkmodeller som Open AI (ChatGPT), Writesonic og appen integrert i Microsoft Office som kan brukes som hjelp med oppgavebesvarelsen. Utviklingen med språkmodellene går fort og gjør det langt vanskeligere å avgjøre hva kandidaten selv faktisk har tilegnet seg av kunnskap, påpeker Juklestad. – Å gå tilbake til skriftlig eksamen med fysisk oppmøte er på mange måter å gå «back to basics» hva gjelder eksamensgjennomføring, men jeg tror det er et steg vi er nødt til å ta mens vi lander litt i bruken av kunstig intelligens.

Muligheter i fremtiden

Med det påpeker Juklestad at nettopp kunstig intelligens og mulighetene det gir for juks og mer hjelp enn hva ønskelig er, har gjort det utfordrende å gjennomføre gode og rettferdige eksamener. – Det viktigste med eksamen er jo at kandidatene kan vise hva de har lært gjennom utdanningen. På mange måter kunne vi ønsket oss en mer prosessrettet og praktisk eksamensordning, men for nå må vi ta et steg tilbake når det gjelder eksamensgjennomføring. På sikt vil vi imidlertid se nærmere på hvilke muligheter som ligger i nettopp denne teknologien. Kanskje kan vi finne bedre måter å avholde en mer praktisk rettet eksamen, for eksempel.

Fortsatt fire oppgaver

Juklestad åpner dermed for at teknologien som har vist seg å bli en hodebry i undervisningssektoren, kan bli et nyttig og godt verktøy med tid og stunder. Enn så lenge, vil imidlertid eksamen, som tidligere, bestå av fire oppgaver der alle oppgavene teller like mye, og utkommet er bestått eller ikke bestått. Kandidatene har tre timer tilgjengelig for å besvare. For kandidater med norsk som andrespråk eller som av grunner dokumentert med legeerklæring har behov for utvidet tid, kan søke om dette.

Traumebehandlingskonferansen 2024 – populært arrangement

Til tross for helligdager og maisol, gikk årets traumebehandlingskonferanse i regi av NKVTS av stabelen med stappfullt hus i starten av mai.

For i en tid da de fleste sliter med å få nok deltakere på ulike arrangementer, var Traumebehandlingskonferansen 2024 fullbooket allerede to måneder før dørene åpnet, og kapasiteten måtte økes. 350 terapeuter – psykologer, psykiatere, sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger med videreutdanning, og andre profesjoner – fra hele landet, fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, var samlet til inspirerende og faglig nyttige dager på Thon Hotel Storo i Oslo.

Årlig arrangement

Konferansen ble i år avholdt for tredje gang, etter at den tok over for den tidligere TF-CBT konferansen. – Den gangen var arrangementet rettet mot traumebehandling av barn, mens Traumebehandlingskonferansen i den nåværende formen omhandler traumebehandling av både barn og voksne, sier Karina Egeland, en av arrangørene bak den populære konferansen.

Ambisiøst program

Årets konferanse har som vanlig hatt et ambisiøst program, og Egeland er klar på hva som er hensikten med arrangementet. – Vi ønsker å gi klinikerne mer kjøtt på beina faglig sett når det gjelder behandling av PTSD og traumer. Et fokus på årets utgave av konferansen har vært rus. Og mens den første dagen har hatt innslag innenfor temaer der somatisk helse i forbindelse med PTSD har vært tatt opp, har dag nummer to vært viet til kompleksiteten knyttet til PTSD. – Dette er viktig, forklarer Egeland. – Nesten uten unntak har pasienter som sliter med PTSD også andre utfordringer. Da blir det viktig å snakke om hvordan man kan jobbe med dette samtidig som man bearbeider det opprinnelige traumet. Disse to første dagene besto av forelesninger, både i plenum og som parallellsesjoner. På foreleserlisten fant vi navn som Silje Reme, Marianne S. Birkeland, Lise Tveter, Helene Helgeland, Kristine Fiksdal Abel og Aurora Brun med flere den første dagen. Den andre dagen fikk deltakerne blant annet lytte til Sharif El-Leithy, Sean Perrin, Kyrre Dyregrov og Håkon Stenmark. Noen av foredragsholderne, nærmere bestemt Sharif El-Leithy, Sean Perrin og et team fra rusenhetene ved Oslo universitetssykehus bestående av Anne Kathrine Wisløff Nysæter, Marit Halvorsen, Stine Dyste Bjelland og Beata Haugberg, ble igjen en tredje dag der de holdt workshops for mindre grupper. – Vi hadde også satt av godt med tid til samtale og erfaringsutveksling i pauser, lunsjer og med et sosialt arrangement den første kvelden, forsikrer Egeland som i det daglige jobber med implementeringen av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder, blant annet CT-PTSD for PTSD i DPS, voksenpsykiatrien. Mot slutten av konferansen var det søkelys på et område Egeland mener er veldig viktig, nemlig ivaretakelse av terapeuten. – Det kan være tøft å stå i denne typen arbeid som terapeut over tid. Derfor er det viktig at vi ser på gode metoder for å ta vare på den enkelte, også av de som jobber innenfor psykisk helsevern.

En utbredt, men kompleks diagnose

Den store deltakelsen på konferansen peker igjen på at temaet traumebehandling er aktuelt over det ganske land. – De fleste av oss vil på et eller annet tidspunkt gjennom livet oppleve en form for traume, men på langt nær alle utvikler PTSD av den grunn, påpeker Egeland. Tallene for hvor mange som lever med diagnosen PTSD, som i ICD-11 er delt opp i PTSD og kompleks PTSD, varierer stort i henhold til hvilke land og hvilke studier man skjeler til. Egeland er opptatt av at behandlingen forutsetter en riktig satt diagnose. – Det er viktig med en grundig kartlegging der vi stiller spesifikke spørsmål om traumehendelser og de spesifikke symptomene. Behandlingen av PTSD handler om å ta tak i traumehendelsen og bearbeide det.

Mye forskning

PTSD er et felt der det foregår mye forskning, og dermed utvikles og undersøkes stadig nye former å jobbe på. – Det foregår mye spennende arbeid innenfor PTSD behandling, så vi har valgt å også invitere inn noen som jobber på en litt annen måte, som for eksempel et team som jobber med intensiv behandling med terapeutbytte. De jobber i fem til åtte intensive dager, enten poliklinisk eller digitalt. Det er en gruppe med seks terapeuter og like mange klienter. Så jobber de med én sesjon på formiddagen, og én sesjon på ettermiddagen, og gjennom hele løpet bytter de terapeut mellom hver sesjon sånn at klientene jobber med alle de ulike terapeutene som er involvert. Dette er noe helt nytt, og en av flere studier og prosjekter som vi absolutt vil følge med på videre, avslutter Egeland.

Utdanning til høsten?

Når vi nå er gjennom mai med fridager og oppladning, og har begynt å telle ned mot sommerferien, er det på tide å se fremover. Går du med tanker om å ta videreutdanning til høsten? Nå er tidspunktet for å legge planen.

NFKT har lagt opp til en aktiv høst med mange nye og allerede pågående utdanninger. For de som ønsker å starte på en utdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, kan vi fortelle at Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 1, foreløpig har planlagt intet mindre enn seks kull med oppstart til høsten. Lokasjoner blir Gjøvik, Oslo, Molde, Kinn/Florø, Bergen og digitalt. På noen av disse er det allerede venteliste og på andre er utdanningene i ferd med å fylles opp, så vær rask om du ønsker å starte utdanningen til høsten. Den digitale utgaven er blant de som har hatt venteliste, og i dette tilfellet, en lang og økende en. Det vil derfor bli satt opp et ekstra kull på dette for å ta unna ventelisten. Dette kullet er derfor så langt ikke lagt ut i utdanningskalenderen på kognitiv.no, men dersom det skulle vise seg å bli ledige plasser vil vi selvfølgelig holde dere orientert, så følg med dersom dette er noe du kunne vært interessert i.

For de som allerede har tilbakelagt trinn 1, er mulighetene mange. Blant annet i form av Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning, trinn 2. Der har vi satt opp to nye kull høsten 2024, nærmere bestemt i Østre Agder og i Oslo.

Leger og psykologer

Et nytt kull av Kognitiv atferdsterapi for leger og psykologer blir også startet opp i Oslo i september. Der er det riktignok for tiden registrert en venteliste, men på dette kullet forventer vi likevel å få noen ledige plasser nærmere oppstart. Meld derfor fra om du er interessert.

Helsesykepleiere

Også for den populære og mye etterspurte utdanningen, Kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, blir det satt opp en ny runde med en lukket gruppe. Dette er imidlertid en utdanning som mange har etterspurt, så her kan vi allerede nå informere om at det vil bli satt opp et nytt kull i mars 2025. Følg med på kognitiv.no for når denne utdanningen blir lagt ut, for denne vet vi at vil fylles raskt opp.

Flere gratis medlemswebinar

Feiringen av 30-års jubileet til NFKT fortsetter også til høsten, da med to gratis webinar for medlemmene våre. Det første, 3. september, er med britiske David Clark. Det jobbes nå med høstens siste medlemswebinar, så der kommer vi tilbake med nærmere informasjon over sommeren.

Veilederkonferansen 2024

For dere som er godkjente veiledere i NFKT, må dere selvfølgelig ikke glemme å legge høstens høydepunkt inn i kalenderen, like godt først som sist. Veilederkonferansen 2024 går av stabelen 24.-25. oktober på Scandic Oslo Airport. Det jobbes for tiden intenst med programmet til konferansen, så det blir snart lagt ut.

For å lese mer om våre ulike utdanninger og arrangementer, sjekk ut kalenderen vår her.