Inspirasjonskonferansen 2025: Hold av datoen for innsikt og inspirasjon

Den 16. og 17. oktober 2025 samles vi på Scandic Oslo Airport for Inspirasjonskonferansen 2025. I år tar vi for oss, på ulike måter, hvordan kognitiv atferdsterapi kan gjøres mer tilgjengelig for flere.

Inspirasjonskonferansen 2025 går av stabelen 16. og 17. oktober, og vil som alltid samle krefter fra inn- og utland. Konferansen arrangeres som vanlig på Scandic Oslo Airport, og planleggingen av programmet er i full gang. Ivar Elvik fra organisasjonskomiteen forteller at konferansen denne gangen ønsker å sette søkelys på hvordan barrierer for psykisk helsehjelp kan reduseres. – Vi ønsker med programmet å belyse hvordan man kan tilgjengeliggjøre kognitiv atferdsterapi for flest mulig mennesker, det være seg ressursmessig, geografisk eller emosjonelt for pasienten.»

Internasjonale og nasjonale foredragsholdere

Blant de allerede bekreftede foredragsholderne er Eva Serlachius, professor ved Karolinska Institutet i Sverige. Serlachius har omfattende erfaring med å jobbe med foreldre og barn i grupper, og bruker både foreldreveiledning og digitale løsninger i sin praksis. Hun vil holde key note foredrag begge dagene, og lede en workshop under konferansen. En annen bidragsyter er David Clark som er et velkjent navn innenfor det kognitive miljøet i Norge. Clark skal dele sine erfaringer fra den engelske utgaven av Rask psykisk helsehjelp, Talking Therapies, tidligere kjent som IAPT.

Blant årets bidragsytere finner vi også radarparet Bjarne Hansen og Kristen Hagen, som sammen vil snakke om 4-dagers behandling og korttidsterapi. De har blant annet sett at det å jobbe målrettet og intensivt gjør at det kan gjøre det enklere og mer motiverende for pasienter å gjennomføre, noe som også er et viktig aspekt ved å tilgjengeliggjøre behandling. De vil, gjennom et key note foredrag og en workshop, dele sine erfaringer på feltet.

Et annet navn som allerede står på plakaten, er Martin Myhre. Han skal ha en workshop om atferdsaktivering ved depresjon. – Han snakker om en veldig implementeringsvennlig metodikk, og nettopp det er også en av sidene ved å gjøre behandling tilgjengelig, mener Elvik.

Teknologiens rolle i behandlingen

Digital teknologi vil være et gjennomgående tema under konferansen, og flere av foredragsholderne vil dele innsikt i hvordan digitale verktøy kan bidra til tilgjengelighet og effektivitet i behandlingen. Elvik påpeker at digitale løsninger ofte gjør det lettere for pasienter å få tilgang til hjelp, både ved å spare tid på reise og ved å senke terskelen for de som kvier seg for å oppsøke en behandler ansikt til ansikt.

Veilederkonferansen og årsmøte for NFKT

Som vanlig arrangeres også Veilederkonferansen 2025 dagen før Inspirasjonskonferansen, nærmere bestemt den 15. oktober, på samme sted. – Programmet for Veilederkonferansen 2025 er på vei, men vi må få tid til å summe oss litt etter årets arrangement først, sier Elvik med et smil. For medlemmene av NFKT vil det i tillegg holdes årsmøte 2025 under Inspirasjonskonferansen, så det er med andre ord mange gode grunner til å holde av datoene.

Covideo-studien – forskning på behandling av sosial angst hos ungdom

Sosial angstlidelse er en av de vanligste psykiske lidelsene blant ungdom, og kognitiv atferdsterapi (KAT) er en av de mest effektive behandlingsmetodene. Men hvordan fungerer denne terapien når den tilbys digitalt, gjennom videomøter, sammenlignet med tradisjonell terapi på kontoret? Dette er hovedspørsmålet i Covideo-studien.

Covideo er en ny og spennende forskningsstudie som skal undersøke effekten av videobasert terapi for ungdom med sosial angst. Nå søker forskergruppen bak studien, ledet av barne- og ungdomspsykiater Einar Heiervang og hans kollega Jo Magne Ingul, terapeuter som kan tenke seg å delta i studien.

Behov for kunnskap

Covideo-studien har som mål å evaluere hvordan kognitiv atferdsterapi (KAT) for ungdom med sosial angstlidelse fungerer når behandlingen gjennomføres på skjerm (videoterapi) sammenlignet med den tradisjonelle kontorbaserte terapien. – Gjennom pandemien ble vi nødt til å utforske behandling gjennom videomøter, og i etterkant uttalte flere terapeuter at de opplevde at det kunne være en vel så god måte å utføre terapi på. Derfor så vi et behov for en studie med mål om å forstå om det gir like gode resultater som tradisjonell ansikt-til-ansikt-behandling, sier Einar Heiervang, barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Innlandet, og prosjektleder for Covideo-studien.

Målgruppen for studien er ungdom mellom 13 og 18 år med sosial angstlidelse, og ungdommene rekrutteres fra både BUP og fra førstelinjetjenesten i kommunene. Etter at de første forberedelsene til studien startet i 2020, er det nå klart for inklusjon av både terapeuter og ungdom til hovedstudien som nå er i startgropen.

Grundig opplæring

Terapeutene som deltar i studien vil få grundig opplæring, forklarer Heiervang. David Clark og Eleanor Leigh fra University of Oxford, som begge er medlemmer av prosjektgruppen, vil gi opplæring i den spesialiserte versjonen av Clark og Wells’ modell for KAT som er tilpasset ungdom. – Det er ikke krav om at terapeutene skal ha utdanning i kognitiv terapi fra før, og det er heller ikke et krav om spesifikk utdanning for å delta, forklarer Heiervang. Opplæringen består først av digital undervisning, før terapeutene får et todagers kurs som fokuserer på manualen og behandlingssystemene. Deretter skal de gjennomføre pilotterapi med gruppeveiledning, både via video og gjennom fysisk besøk på kontoret, før de kan bli inkludert i selve studien.

Intensiv behandling

Behandlingen som inngår i Covideo-studien består av 14 ukentlige terapitimer, hver på 90 minutter. De 200 ungdommene som Heiervang håper å rekruttere til studien, vil bli tilfeldig fordelt på videobehandling og besøk på kontoret til terapeuten. – Vi har fått gode tilbakemeldinger fra terapeutene som har deltatt i pilotstudien. Mange rapporterer at ungdommene har gjort betydelig fremgang. Et viktig moment i KAT er atferdseksperimentene, som ofte gir ungdommene «aha-opplevelser» der de ser at de negative tankene de har om seg selv, ikke nødvendigvis er riktige, sier Heiervang. Dette er særlig viktig for ungdom med sosial angst, da dette er den av angstlidelsene som gjerne krever mest intensiv innsats på behandlingen. Det er grunnen til at behandlingen i studien er satt opp med et såpass stort omfang, selv om tidlige tilbakemeldinger viser at mange ungdommer gjør god fremgang tidlig i behandlingen.

Rekrutterer fra hele landet

Studien finansieres av Sykehuset Innlandet og Helse Øst, og har også fått en nasjonal tildeling fra Klinbeforsk og er forventet å ta to til tre år. Nå ønsker Heiervang å rekruttere terapeuter fra hele landet til å være med i studien. Terapeutene som blir med i studien får gratis opplæring i en godt dokumentert metode for behandling av sosial angstlidelse for ungdom, samt dekning av reiseutgifter og opplæringskostnader. I tillegg får deltakerne faglig påfyll gjennom samlinger to ganger årlig, samt ukentlig gruppeveiledning fra Jo Magne Ingul og Henrik Nordahl. – Dette er en unik mulighet for terapeuter til å videreutvikle sine ferdigheter, få erfaring med en velprøvd behandlingsmetode og bidra til viktig forskning, sier Heiervang.

Vil du være med?

Er du terapeut og har lyst til å være med på en banebrytende studie som kan bidra til bedre behandling for ungdom med sosial angstlidelse? Ta kontakt med Einar Heiervang, Jo Magne Ingul eller Jon Fauskanger Bjåstad for mer informasjon om hvordan du kan delta i Covideo-studien. Forskningsgruppen starter nå opp med å inkludere ungdommer i hovedstudien, men har plass til flere klinikere som kan tenke seg å delta i denne spennende forskningen.

Kontaktinfo:

Einar Heiervang, einarheiervang@gmail.com

Jo Magne Ingul, jo.m.ingul@ntnu.no

Jon Fauskanger Bjåstad, bjaastad@gmail.com

Jorun Torper – brennende engasjert for pasientene

Jorun Torper er tannlege og kognitiv terapeut, og har nylig startet privat praksis for å hjelpe pasienter som sliter med livet og relasjonene sine. Likevel kan vi trygt si at hun har en bakgrunn og en erfaring få nystartede private terapeuter kan skilte med.

Etter en lang karriere som tannlege, forsker og veileder, måtte Jorun Torper forlate sin rolle som eksponeringsterapeut og kollegaveileder i TOO-tilbudet (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte) på grunn av aldersgrensen i offentlig sektor. Men hun var på ingen måte klar til å legge fagkunnskap og engasjement på hyllen. – Jeg har i alle år brent for pasienter som av ulike grunner sliter med alvorlig tannlegeskrekk, og føler at jeg fortsatt har mye å bidra med, både overfor dem og tannlegene som jobber med dem. Derfor startet jeg en privat praksis der jeg kan hjelpe de som trenger det mest, forteller hun.

TOO-tilbudet, som hjelper pasienter med tannlegeskrekk relatert til traumer, ga Torper uvurderlig erfaring. – Dette er pasienter som ikke bare er redd for tannlegeutstyret eller smerte, men som dissosierer, får flashbacks, eller har andre sterke reaksjoner på grunn av tidligere overgrep, vold eller andre traumer. I arbeidet med denne pasientgruppen blir oppmerksomt nærvær spesielt avgjørende, mener Torper, og da ikke bare med tanke på å holde den traumatiserte pasienten i nåtid i triggende situasjoner. – Det er også ekstremt viktig for å kunne tilpasse terapeutiske verktøy til den enkelte i den spesifikke situasjonen.

Fra tannlege til terapeut

Torper har alltid hatt en sterk interesse for pasientkommunikasjon. I løpet av fire års doktorgradsarbeid med videoanalyse for å se på hva som bygger tillit og allianse hos pasientene, ble hun opptatt av trening og bevisstgjøring av terapeutiske ferdigheter. Senere underviste hun i dette på odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo i over 20 år, før hun viet seg til traumefeltet og utviklingen av TOO for ti år siden. Utdanningen i kognitiv atferdsterapi ga henne et nytt perspektiv på pasientarbeidet der. – Da jeg lærte kognitiv atferdsterapi, åpnet det seg en dypere forståelse av hva jeg holdt på med. Studiene tilførte en verdifull utvidelse av den terapeutiske verktøykassen, understreker hun. – Vi må ofte balansere hårfint mellom eksponering og stabilisering for at pasientene skal tåle behandlingen. For mange er det å kunne sitte i venteværelset, eller å tolerere nærheten i en tannlegestol enormt store steg, sier Torper.

Komplekse problemstillinger

Torper er opptatt av å forstå hva som ligger bak tannlegeskrekken til hver enkelt pasient. – Det er viktig å identifisere pasientens kjerneproblem tidlig. Er det for eksempel ren odontofobi eller fobi for andre elementer som blod eller sprøyter? Er det angst for angstsymptomer, angst for nærhet, eller det å få noe i munnen? Det kan også være skam i forbindelse med at det er dårlig stelt med tannhelsen, eller andre ting. Det ligger ofte traumer som overgrep og vold i nære relasjoner til grunn for disse tingene. Først når vi har forstått dette, kan vi tilpasse behandlingen og bruke verktøyene våre riktig.

Hun forteller om betydningen av å hjelpe pasientene til å bli mer til stede i øyeblikket og å jobbe med aspekter som skam og lav selvverdi. – Mange av pasientene sliter ikke bare med tannlegeskrekk, men også med dype følelsesmessige sår. Det å hjelpe dem til å komme tilbake til nåtid, tåle egne følelser og oppleve mestring, er noe av det mest givende jeg gjør.

På topp faglig

Selv om hun har mange tiår med erfaring, mener Torper at hun aldri har vært mer faglig sterk enn nå da hun nylig tippet 75 år. – Jeg har brukt hele livet mitt på å lære, utvikle meg og hjelpe pasienter. Nå føler jeg at jeg virkelig kan bruke all kunnskapen til å forstå og møte pasientene på en dypere måte.

Til tross for at hun har startet egen praksis, har hun ingen planer om å markedsføre seg. Pasientene finner henne gjennom jungeltelegrafen. – Jeg tar de pasientene som finner meg, og jeg gleder meg til å fortsette å gjøre en forskjell i livene deres, sier hun.

RPH opplæringsprogrammet videreført

Siden 2013 har NFKT, på oppdrag av Helsedirektoratet, levert opplæring i Rask psykisk helsehjelp. Nå er avtalen videreført.

I januar 2025, samtidig med at den nye avtalen med Helsedirektoratet trer i kraft, starter det 19. kullet med opplæring i RPH i regi av NFKT. Siden den spede oppstart i 2013 har det også kommet på plass en veiledningsordning for RPH-programmet, også dette i regi av NFKT, men denne nye avtalen med Helsedirektoratet gjelder opplæringsprogrammet. Den nye avtalen varer til 2033, inkludert opsjon. RPH og organiseringen rundt dette tilbudet, utvikler seg stadig, og har vist seg å være et svært vellykket samarbeid mellom NFKT, Helsedirektoratet, NAPHA og FHI.