Et innholdsrikt jubileumsår – vi er klare for nye utfordringer i 2025

2024 har vært et hektisk, men inspirerende år for Norsk forening for kognitiv atferdsterapi. Vi har markert 30-årsjubileet med navneskifte, oppdatert profil, hatt et stort antall utdanninger og et aktivt konferanseprogram. Nå ser vi frem til et 2025 med nye satsninger og muligheter.

2024 ble året da Norsk forening for kognitiv terapi gjennomførte navneendringen vedtatt på tampen av 2023 og ble til Norsk forening for kognitiv atferdsterapi. Med ny logo, nytt navn og oppdatert nettside har vi markert overgangen på flere plan. Året har først og fremst vært preget av feiringen av vårt 30-årsjubileum, der høydepunktet var jubileumskonferansen i juni. I tillegg inviterte vi til fire gratis medlemswebinarer med internasjonale og nasjonale kapasiteter som Judith Beck, Ingvard Wilhelmsen, Bjarne Hansen og Kristen Hagen, samt David Clark.

Jubileet er likevel ikke helt over: I skrivende stund sendes en jubileumsbok i trykken. Boken, som redaktør Arne Repål har jobbet med gjennom hele året, vil snart bli tilgjengelig for medlemmene.

Ny nettside og dedikert seksjon for barn og unge

I løpet av året har nettsiden vår gjennomgått en grundig opprydning. Utdatert innhold er fjernet, og strukturen er strammet inn for å gjøre informasjonen mer oversiktlig. Dette er en stor prosess som enda ikke er ferdig, så det vil fortsatt være forbedringer på nettsiden de neste månedene. Samtidig har vi utvidet siden med et eget område rettet mot barn og unge. Dette nye innholdet er et viktig skritt for å gjøre kunnskap og tilbud mer tilgjengelig og relevant for flere.

Høy aktivitet i undervisningen

Undervisningsfeltet har som vanlig vært travelt med i alt 37 kull ved ulike utdanninger. Vi har også jobbet videre med bruk av digitale løsninger. Flere utdanningsløp kombinerer nå fysiske og digitale samlinger. For øyeblikket pågår også fire rene digitale kull, noe som har blitt godt mottatt, kanskje særlig blant deltakere med lang reisevei.

Undervisningsutvalget har vært vårt mest aktive utvalg også i 2024. De har arbeidet med studieplaner, studiekommunikasjon via Canvas og vurdert eksamensløsninger i lys av nye digitale hjelpemidler som ChatGPT. Målet er, som alltid, at eksamen skal bidra til økt læringsutbytte, og da må vi kontinuerlig se på hvordan dette kan gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette vil derfor være en prosess som fortsetter i 2025.

Styrket innsats for Rask psykisk helsehjelp

Satsningen på Rask psykisk helsehjelp (RPH) har fått et løft med en nyansettelse i teamet. Denne forsterkningen har bidratt til både å forbedre utdanningsløpene og veiledningsordningen knyttet til RPH. På tampen av året kom den gode nyheten om at avtalen med Helsedirektoratet når det gjelder opplæringsprogrammet er videreført. Dette gjør at vi kan fortsette å bygge kontinuitet og lange planer, også i tiden fremover.

Konferanser og planer for det nye året

2024 var et aktivt konferanseår. I tillegg til jubileumskonferansen holdt vi den årlige Veilederkonferansen, og var medarrangører på ACT-konferansen. Nå er vi i full gang med å planlegge Veilederkonferansen 2025 og Inspirasjonskonferansen 2025.

Takk for i år

Når vi nå går inn i høytiden, ser vi frem til å lade batteriene for 2025. Vi vil rette en stor takk til alle medlemmer, samarbeidspartnere og fagpersoner som har bidratt til at 2024 ble så vellykket. Takk for året som gikk – og velkommen med videre i 2025!

Endelig – norsk fagbok om veiledning i kognitiv atferdsterapi

I slutten av november kom «Veiledning i kognitiv atferdsterapi – innføring i teori og praksis for veiledere» ut på markedet. Boken, skrevet av psykologene Kristin «Kicki» Martinsen og Annelise Fredriksen, imøtekommer et lenge etterlengtet behov for norsk litteratur om veiledning i KAT.

Frem til nå har det manglet norsk litteratur som gir en helhetlig innføring i hvordan man kan tilrettelegge, gjennomføre og videreutvikle veiledning i kognitiv atferdsterapi. Denne boken har med andre ord vært savnet av mange fagfolk i Norge. Martinsen og Fredriksen, begge psykologer med lang erfaring innen veiledning, særlig på barn- og ungefeltet, var tidlig klar over dette tomrommet. – Vi har holdt veilederutdanning for fagfolk innenfor barn- og ungefeltet siden 2010, men har funnet lite norsk litteratur på dette området, forteller Martinsen. Arbeidet med å skrive boken startet allerede før pandemien, men fikk en naturlig pause da Covid feide over landet. I 2021 tok de opp igjen arbeidet. Det var også da de fikk støtte fra Fagutviklingsfondet til NFKT for å samskrive. – Disse lange dagene der vi satt sammen og skrev, har vært helt avgjørende for å fullføre prosjektet, slår Martinsen fast.

Fra barne- og ungefeltet til bredere målgruppe

Opprinnelig var planen å lage en bok primært rettet mot barne- og ungefeltet. Underveis i skriveprosessen ble det imidlertid tydelig at innholdet også er relevant for fagfolk i voksenfeltet. Dermed ble målgruppen utvidet.

Forlaget Gyldendal viste tidlig interesse da Martinsen og Fredriksen presenterte prosjektet for dem. – De syntes ideen var god, særlig siden det ikke fantes en tilsvarende bok på norsk. Vi er veldig fornøyde med å ha hatt dem med på laget, sier Martinsen.

Oppbygning etter veilederutdanningen

Strukturen i boken gjenspeiler gangen i veilederutdanningene som er gjennomført. Den starter med generell veiledningsteori der de blant annet tar opp veilederrollen samt prosessen rundt veiledning, samt ulike læringsstiler. Deretter går fokus videre til kognitiv veiledning og hvordan veiledningsprosessen speiler strukturen i kognitiv terapi. Erfaringsbasert læring og bruk av Kolbs læringssirkel får god plass i boken. Det legges vekt på gode tilnærminger til veiledning, særlig relevante for barn og unge, men også anvendbare for voksne. – Vi har for eksempel viet plass til å diskutere bruk av rollespill, en metode mange kvier seg for, men som kan være nyttig i veiledning, forklarer Martinsen. Videre tar boken for seg ulike kompetanseområder innen KAT-veiledning, og hvordan kunnskap og erfaring kan utvikles fra et nybegynner- til et ekspertnivå.

Kasusformulering og tilbakemeldinger

Ett kapittel er viet kasusformulering, et sentralt redskap for å forstå den enkelte pasients utfordringer. Boken tar også opp viktigheten av å gi tilbakemeldinger på en hensiktsmessig måte, noe som krever at veilederen evner å skape trygghet og samtidig oppfordre til faglig og personlig utvikling. – Veiledning innebærer ofte en viss grad av ubehag fordi den setter søkelys på faglige utfordringer. Derfor må veilederen hjelpe veilanden til å åpne seg om vanskelige sider, samtidig som den evner å bygge trygghet rundt at veilanden har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre en god jobb, påpeker Martinsen.

Inspirasjon fra ledelsesteori

Forfatterne har også løftet blikket fra sitt eget fagområde. De vektlegger for eksempel at inspirasjon fra ledelsesteori viser at god veiledning, i likhet med god ledelse, handler om å tilpasse seg den man jobber med. Dette gjelder ikke minst når man snakker om gruppeveiledning. Gruppeveiledning er utbredt og er et tema som vies mye oppmerksomhet i boken. – Gruppeveiledning har et helt eget sett av fordeler og utfordringer. Gruppemiljøet kan for eksempel være vanskeligere å navigere dersom deltakerne har ulik erfaringsbakgrunn og ulike behov. Samtidig gir gruppesituasjonen mulighet for gjensidig læring ettersom deltakerne tar med seg kunnskap og erfaring som kan utfylle hverandre, påpeker Martinsen.

Etikk og refleksjon

Boken berører også etiske avveininger. Hva gjør man hvis veiledningen ikke fungerer? Hvordan håndterer man ulikt nivå av kompetanse og erfaring i samme gruppe? Og hvordan påvirker forhold utenfor veiledningen selve prosessen? – På slutten av de fleste kapitler er det rammer med veiledningserfaringer samlet inn fra deltakere som har deltatt på veiledereutdanninger tidligere for å knytte teorien til praktisk erfaring med bruk av veilednings-strategiene, sier Martinsen.

Positiv mottakelse

Allerede før boken kom fra trykkeriet i slutten av november, merket forfatterne en positiv interesse. Deltakerne i den pågående utdanningen har uttrykt glede over å få et norsk faglig fundament å støtte seg til. Under Veilederkonferansen 2024 hadde Martinsen og Fredriksen fått trykket opp flyers for boken som da var i på vei i trykken, og det vakte gjenkjennende smil blant mange deltakere. – Mottakelsen så langt tyder på at boken har møtt et reelt behov. Vi håper den vil være til nytte for alle som veileder innenfor kognitiv atferdsterapi, avslutter Martinsen.

Veiledningsdagen i RPH

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er godt etablert, men tjenesten videreutvikles stadig. I starten av desember ble veiledningsdagen for RPH arrangert for tredje gang på Clarion Hotel the Hub i Oslo. Over 80 deltakere delte erfaringer og fikk faglig input knyttet til RPH.

Prosjektleder for RPH veiledningsordningen i NFKT, Marit Mørch Jacobsen, innledet dagen med å presentere status for RPH. Hun la vekt på fremgangen i veiledningsordningen, men også på de varierende arbeidsforholdene og ressursene som kommer de ulike teamene til del. At det er viktig å samles til en veiledningsdag, er hun ikke i tvil om. – En slik dag er først og fremst viktig for nettverksbygging, tid til refleksjon og til å ta en fot i bakken for å se om vi organiserer tjenesten på best mulig måte for å ivareta de ulike dimensjonene av RPH, påpeker Jacobsen.

Bakgrunnen for veiledningsordningen er å styrke de kommunale RPH-teamenes kompetanse på å implementere og drifte RPH, slik at modellen videreføres med best mulig kvalitet, uavhengig av kommunestørrelse eller lokale rammer. Nettopp derfor mener Jacobsen at det er viktig at vi stadig ser på, og utvikler, selve veiledningsordningen. Ifølge Jacobsen vil neste års årshjul inneholde en rekke kompetansehevende tiltak og erfaringsdelingsarenaer. – Vi vet at det er svært ulikt hvor mye ressurser de ulike teamene får til kompetanseheving og fagutvikling, så derfor utvikler vi stadig veiledningsordningen. Neste år satser vi på å kunne tilby blant annet digitale fordypningskurs og en ressursbank i tillegg til det eksisterende tilbudet, og vi vil da ha særlig fokus på arbeid og psykisk helse.

Kompetanseutvikling i knappe tider

Marit Mørch Jacobsen er opptatt av presset som legges på helsetjenesten som følge av stram kommuneøkonomi og andre forhold. – Mange kommuner og RPH-team jobber med de samme utfordringene, og da er det fint å møtes for å hjelpe hverandre og lære av hverandre. Det er, og har alltid vært, en god delingskultur mellom RPH-team. En standardisert tjenestemodell gjør det enklere å dele, og bidrar til flere synergieffekter enn om hvert team skulle hatt hver sin tjenestemodell. Det er gull verdt, ikke minst med tanke på fremtidsutsiktene med stadig økende ressursknapphet, sier hun. Flere RPH-team melder om full stopp i videreutdanning og faglig påfyll. For å møte dette har vi derfor vært opptatt av å utvikle tilbud om veiledning og faglig utvikling på en ressursbesparende måte, forteller Jacobsen. Likevel ser hun at det er et tydelig behov for at RPH-teamenes kompetanse holdes ved like og utvikles, og er glad for at det allerede er 225 deltakere påmeldt til veiledningsordningen for 2025.

Kvalitetsbegrepet på dagsordenen

En annen stemme fra scenen på veiledningsdagen var Andreas Høstmælingen fra Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). Han jobber med temaet «kvalitet» i psykisk helse- og rustjenester, og har også skrevet bok om emnet. Høstmælingen beskrev kvalitet som et nødvendig, men krevende begrep. – Alle er enige om at vi må ha kvalitet, men alle er uenige om hva det er, sa han til deltakerne. Han understreket at kvalitet ikke er en objektiv størrelse. – Det er et politisk konstruert begrep. Det er noe vi drøfter oss frem til, og som hver av partene i diskusjonen ser ut fra sitt perspektiv. Så må disse behovene vurderes opp mot hverandre, la han til. Videre trakk han frem at samarbeidet mellom politiske myndigheter, helsetjenester og lokalsamfunn må fungere for at tilbudet skal kunne defineres som «godt nok», noe han mener at RPH ser ut til å ha lykkes med.

Store forventninger og godt engasjement

Jacobsen er svært fornøyd med tilbakemeldingene etter veiledningsdagen. – Terapeutene setter pris på å møtes, få faglig påfyll og å reflektere sammen med andre kolleger fra andre deler av landet. Det er mye å lære av hverandre og vi har en flott gjeng med dedikerte RPH-veiledere, påpeker hun.

Etter veiledningsdagen ble det holdt en to-dagers nettverkssamling for RPH-team fra hele landet. Mer enn 250 fagfolk benyttet sjansen til å få faglig inspirasjon og møte kollegaer med lignende utfordringer.

4-dagers behandling for CFS/ME-pasienter

Psykiater Bjarte Stubhaug ved Klinikk for stressmedisin i Helse Vest, står i spissen for en fire-dagers gruppebehandling for pasienter med stressmedisinske helseplager, i hovedsak utmattelseslidelser og CFS/ME og utmattelseslidelser. Behandlingsopplegget viser lovende resultater som motbeviser myten om at pasienter med kronisk utmattelse og CFS/ME ikke kan behandles.

ME og andre utmattelsestilstander har de siste årene fått mye oppmerksomhet, ikke minst i media. Likevel er det få spesialiserte behandlingstilbud for denne pasientgruppen. – CFS/ME-pasientene har ofte et begrenset tilbud, forklarer Stubhaug og understreker samtidig at uten målrettet behandling, er prognosen for bedring av sykdommen dessverre dårlig. Ofte er pasientene syke i mange år. For unge pasienter er prognosen bedre, men også her kan mange miste viktige år av utdanning og arbeidsliv.

Fire-dagers gruppetilnærming

Behandlingstilbudet ved Klinikk for stressmedisin er basert på Stubhaugs doktorgradsarbeid om CFS/ME fra 2008. Programmet består av 6-8 ukers forberedelsesprogram etter initial evaluering, et 4-dagers intervensjonsprogram med psykoedukasjon, individuelle samtaler, gruppediskusjoner, fysisk aktivitet og mindfullness. Metoden er i hovedsak kognitivt orientert mestringsterapi, med elementer fra metakognitiv tradisjon og ACT, tilpasset pasienter med stressplager og utmattelse over tid. – Vi begynte med grupper på åtte deltakere og erfarte at gruppeformatet fungerte svært godt, sier Stubhaug. I dag gjennomføres rundt ti grupper i året, med 12–18 deltakere i hver gruppe. I tillegg får deltakerne tilbud om et seks måneders oppfølgingsprogram over to dager.

At gruppebehandlingen gjennomføres på fire intensive dager, er sentralt, mener Stubhaug. – Vi vet at det er andre behandlingstilbud rundt om i landet som bruker noen av de samme elementene i behandlingen som det vi gjør, men vi erfarer at nettopp fire-dagersformatet er viktig fordi det gir en større behandlingsintensitet og effekt, forteller Stubhaug

Gode forskningsresultater

I årene fra oppstarten i 2008 og til 2014, gjennomførte klinikken en åpen studie som viste lovende resultater for nettopp pasienter med utmattelse og CFS/ME. Dette er videreført til en forskningsstudie med dobbelt så mange pasienter gjennomført over en tiårsperiode. Denne er de nå i innspurten av. – En viktig motivasjon har vært å vise at pasienter med kronisk utmattelse kan bli bedre, og noen helt friske, forklarer Stubhaug. Den første studien ble publisert i en artikkel i Frontiers in Psychiatry (2018), og dokumenterer betydelig forbedring hos pasientgruppen, både umiddelbart og ett år etter behandling. Denne artikkelen kan du lese her. Den nå pågående studien er for tiden under forberedelse for publikasjon. Stubhaug kan bekrefte at funnene underbygger at terapiformatet har en robust og langvarig effekt, da intervensjonen blir gjentatt for mange pasienter og grupper over flere år.

Hvem får hjelp – og når?

Pasientene til klinikken kommer i hovedsak fra Helse Vest, med henvisninger fortrinnsvis fra fastlege og i noen tilfeller fra sykehus, særlig nevrologisk avdeling. Hoveddel av henvisninger gjelder utmattelse, men utbrenthet og overytelse, kombinert med smerter, søvnvansker og angst gir gjerne et sammensatt symptombilde. I tillegg sliter mange pasienter med traumer og stresslidelse etter alvorlig belastning. Tidligere mottok klinikken henvisninger og pasienter fra hele landet som da fikk refusjon for reise og opphold fra Pasientreiser. Nå er det bare pasienter fra Helse Vest som får refusjon. De fleste pasientene som kommer til Stressklinikken, har allerede forsøkt ulike andre behandlinger. – Det er sjelden at ME-pasientene kommer med en primær psykisk lidelse i bagasjen, men mange har prøvd mye for å bli bedre. Samtidig ser vi at flere nå henvises på et tidligere tidspunkt, særlig etter at long covid har gitt økt oppmerksomhet om utmattelsestilstander, forteller Stubhaug.

Videreføring og faglig utvikling

Med forskningsarbeidet nær fullført, fokuserer klinikken nå på vedlikehold, kvalitetssikring og eventuelle justeringer av metoden. – Vi er såpass fornøyde med opplegget at vi ser få grunner til store endringer, sier Stubhaug, som forventer at framtidige kollegaer og fagmiljøer likevel vil videreutvikle arbeidet på sine egne måter. Klinikken har i årene som har gått fått besøk av flere fagmiljøer fra inn- og utland, som har ønsket å se nærmere på måten de jobber på. For eksempel har en avdeling for funksjonelle lidelser i Århus, Danmark, brukt hele behandlingsprogrammet i sitt tilbud, med stor tilfredshet og gode resultater.