Et av årets absolutte faglige høydepunkt, er EABCT kongressen. I år skjer det i Glasgow fra 3. til 6. september. Nå er det på tide å begynne å planlegge, enten du vil være med som deltaker, eller du ønsker å melde inn bidrag til kongressen.

EABCTs 55. årlige kongress finner sted i Glasgow fra 3. til 6. september 2025. Dette arrangementet samler fagpersoner innen forskning og klinisk praksis i kognitiv atferdsterapi fra hele Europa og resten av verden. Kongressen gir en unik mulighet til å utveksle ideer, lære av hverandre og knytte verdifulle forbindelser. På programmet finner du både etablerte og nyere navn, og et bredt utvalg av temaer som spenner over alt fra den nyeste forskningen innenfor CBT, til klinisk praktisk rettet innhold.

Fag og kultur

Årets vertsby er altså Glasgow, en pulserende og kulturelt rik by som danner en perfekt ramme for kongressen. Byen er kjent for sin spektakulære arkitektur, kunstscene og som inngangsporten til Skottlands storslåtte natur. Kongressens tema, «People Make Glasgow: Connections Drive Change», bygger videre på byens slagord og understreker hvor viktig menneskelige og vitenskapelige forbindelser er for utviklingen av CBT både i teori og praksis.

Følg med!

Kongressen har allerede åpnet for både påmelding og innsending av bidrag til konferansen. Her har vi samlet noen viktige datoer du må ha i bakhodet for denne prosessen:

For innsending av bidrag:

• 02.25 er siste frist for bidrag som symposier, ferdighetsklasser, paneldebatter, kliniske rundebordssamtaler og workshops
• 03.25 er siste frist for «Open papers», 3-minutts innlegg og postere.

For påmelding til deltakelse på kongressen:

• 06.25: Siste frist for Early bird pris
• 08.25: Siste first for standard-pris
• Det er fortsatt mulig å melde seg på etter 30. august, men da blir prisen hevet ytterligere.
• Husk at medlemmer av NFKT også får medlemsrabatt på EABCT-kongressen!

Det er mulig å melde seg på til pre-kongress programmet, hele kongressen, eller bare én dag. For dem som gjerne skulle hatt med seg det faglige innholdet, men som synes det er vanskelig å finne tid til å reise bort, er det også mulig å melde seg på til kongressen digitalt. De samme fristene gjelder for alle alternativer.

Husk visum!

For praktisk informasjon om reise og opphold, Glasgow og selvfølgelig programmet for kongressen, både det faglige og det sosiale, se her. Husk også at vi som nordmenn til høsten må søke om visum for å reise inn i UK, også Skottland. Mer informasjon om dette, og direkte linker til visumsøknad, finner du også under «registration» på nettsiden til kongressen.

Ses vi i Glasgow?

For tredje gang arrangeres Psykoterapibiennalen, en fagdag for utdanningstilbydere, klinikere og andre aktører innen psykisk helse. Vi har snakket med Lene Holum om bakgrunnen og forventningene til årets arrangement.

Psykoterapibiennalen 2025 arrangeres 10. mars på Litteraturhuset i Oslo. Bak står Samarbeidsrådet for utdanningsinstituttene i psykoterapi. Målet er å samle aktører innen psykisk helse og belyse sentrale utfordringer i feltet. Lene Holum, økonomiansvarlig og nestleder i Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP), har vært involvert i samarbeidsrådet siden oppstarten for over ti år siden. – Samarbeidsrådet ble dannet i 2014 da flere institutter opplevde en kraftig reduksjon i støtten fra Helsedirektoratet. Vi skjønte at vi måtte stå sammen for å sikre forutsigbare rammer for videreutdanningene og spesialistløpene vi tilbyr, sier Holum. Hun medgir at medlemsinstituttene i rådet på mange måter er konkurrenter, men sier at de også er enige om at et mangfold i utdanningstilbudet er viktig. – Mange av profesjonene som henvender seg til instituttene i Samarbeidsrådet, har ikke offentlige alternativer for etterutdanninger eller spesialistforløp. Det var derfor naturlig for oss å slå oss sammen for å jobbe for felles interesser, forklarer hun.

Et viktig faglig og politisk initiativ

Den første Psykoterapibiennalen ble arrangert i 2018 med mål om å synliggjøre Samarbeidsrådet og bredden i tilbudene de involverte instituttene representerer. Etter at pandemien satte en midlertidig stopper for arrangementet i 2020, ble biennalen gjenopptatt i 2023. Nå står den tredje utgaven for tur. – Vi ønsker å sette psykoterapi og terapeutisk tilgjengelighet på dagsordenen. Behandling er et knapphetsgode, og vi må diskutere hvordan vi best forvalter vår kompetanse. Hvem får prioritet, og hvilke etiske og faglige dilemmaer reiser det? spør Holum. Årets arrangement har som alltid et rikholdig program, og deltakerne kan forvente en innholdsrik dag bestående av faglige innlegg og paneldebatter. Årets biennale åpnes av Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, og temaene vil belyse både kliniske og politiske aspekter av psykoterapifeltet.

Engasjement for faget

Psykoterapibiennalen er åpen for alle med interesse for psykoterapi og psykisk helse, og har en deltakeravgift på 350 kroner. Arrangementet har plass til 180 personer og vil foregå i Wergelandssalen på Litteraturhuset fra klokken 09.00 til 15.30. – Det blir en intensiv dag med mange perspektiver og høy faglig kvalitet. Bidragsyterne stiller opp uten honorar, noe som viser hvor sterkt engasjementet er for dette arbeidet, sier Holum. Hun håper biennalen vil bidra til større synlighet og anerkjennelse av psykoterapifeltet. – Dette er en viktig arena både for klinikere og for politiske beslutningstakere. Vi trenger en bred samtale om hvordan vi kan sikre at psykoterapi forblir tilgjengelig for de som trenger det, avslutter Holum.

For å se fullt program og melde deg på, kan du gå inn her. Husk at det er begrenset plass, så det er førstemann til mølla.

Samarbeidsrådet består i 2025 av følgende institutter:

• Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi (IBUP)
• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi (IGA)
• Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)
• Institutt for mentalisering
• Institutt for psykoterapi
• Institutt for spiseforstyrrelser
• Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT)
• Norsk institutt for kunstuttrykk og kommunikasjon (NIKUT)
• Norsk karakteranalytisk institutt (NKI)
• Norsk psykoanalytisk institutt (NPI)
• Senter for psykoterapi og psykosial rehabilitering ved psykose (SEPREP)

Et nytt kull av veiledere i kognitiv atferdsterapi for barn og unge er nå uteksaminert. Vi har snakket med to deltakere om erfaringene deres.

Høsten 2023 startet et nytt kull på veilederutdanningen i kognitiv atferdsterapi (KAT) for barn og unge. Utdanningen besto av syv samlinger, hvorav den siste, tradisjonen tro, ble avhold i ærverdige Oxford. Blant de 15 deltakerne var Catharina Eriksen som er spesialist i klinisk pedagogikk i lokalt psykisk helseteam for barn og unge i Færder kommune, og Kornelia Stensdal som er spesialist i psykiatrisk sykepleie og kognitiv terapi for barn og unge, og som jobber på RBUP der hun blant annet underviser i kognitiv terapi. Begge jobber aktivt med veiledning i det daglige, men ønsket å formalisere kompetansen og få et dypere faglig fundament. – Jeg hadde allerede erfaring med veiledning i jobben, men ønsket å få en utdanning på det. Og så synes jeg det er gøy å arbeide med veiledning, så jeg hadde lyst til å både lære mer og gjøre mer av det i jobben. Sånn sett var det en naturlig forlengelse av jobben min på RBUP, forteller Stensdal. Også for Eriksen var motivasjonen tilsvarende. – Jeg hadde jobbet med å veilede i kognitiv terapi en stund og ønsket mer kjøtt på beinet rundt veiledning som fag, sier hun.

Fra teori til praksis

Utdanningen var en kombinasjon av teori og praktiske øvelser, noe de begge er enige om gjorde læringsprosessen engasjerende og relevant. – Det var en god blanding av teori og praksis. Vi ble kastet ut i ting på samlingene, med masse rollespill i god KAT-ånd, smiler Eriksen. Stensdal nikker enig. Hun opplevde å få en mer strukturert tilnærming til veiledning gjennom utdanningen. – Jeg føler meg tryggere og mer bevisst i rollen min som veileder nå. Jeg vet hvorfor jeg tar de valgene jeg gjør og hva jeg kan gjøre fra A til Å. Samtidig har jeg fått et større repertoar av metoder å bruke hvis veiledningen butter, sier hun. Eriksen trekker også fram hvordan utdanningen har styrket hennes egen KAT-kompetanse. – I tillegg til veiledningsfaget har det også vært en god oppfriskning i KAT. Det har nesten føltes som å få tilbake faget sitt. Man kan selvfølgelig lese og oppdatere seg i det daglige, men blir noe annet å få fordype seg på denne måten, sier hun.

Oxford-opplevelsen

Den siste samlingen, som tradisjonelt finner sted i Oxford, ble en minneverdig avslutning. Selv om de ikke hadde hellet med seg når det gjaldt å få innspill fra fagmiljøet der borte, var opplevelsen likevel unik. – Det var noe helt eget ved å være samlet i Oxford, borte fra hverdag og jobb for alle sammen. Vi ble mer sammensveiset, selv om vi allerede hadde blitt godt kjent, sier Stensdal. Også Eriksen mener at det å være i Oxford ga en ekstra dimensjon til læringsopplevelsen. – Det var mer intenst, og vi hadde et annet fokus når vi var samlet der. Atmosfæren i byen gjorde noe med oss også. Jeg fikk lyst til å ta mer utdanning og være i miljøet der man kan traske rundt blant de gamle bygningene, sier hun.

Veien videre

Både Eriksen og Stensdal anbefaler utdanningen på det varmeste til andre som jobber med KAT-veiledning. De fremhever spesielt at kullet besto av deltakere med ulik bakgrunn, noe som ga en verdifull erfaringsutveksling. – Det var en tverrfaglig gruppe med mange forskjellige profesjoner og arbeidssteder representert. Det gjorde at vi fikk diskutert faglige problemstillinger fra flere vinkler, sier Eriksen. – Det er jo også relevant fordi vi har veilander fra ulike fagbakgrunner i hverdagen, så som veileder må du kunne forholde deg til personer med forskjellig profesjon og rolle, påpeker hun.

Ønsker videre oppfølging

Begge deltakerne mener at det kunne vært nyttig med boostersamlinger i årene fremover for å holde kompetansen ved like. – Det ligger stor verdi i å ha et fagmiljø som dette, for det stopper jo aldri, man møter stadig nye utfordringer, sier Eriksen. Stensdal er enig og avslutter med en refleksjon fra den siste samlingen. – Vi hadde veldig gode refleksjonsrunder og diskusjoner, og jeg kjente at dette kunne jeg holdt på med lenge, ler hun.