For berørte

Informasjon om psykiske lidelser og om tiltak som kan hjelpe, med vekt på kognitiv atferdsterapi og veiledet selvhjelp.

Psykisk helse for barn og unge

Kognitiv atferdsterapi for barn og unge

For helsepersonell

Her finner du informasjon om våre utdanninger, kurs og konferanser, og terapeutiske hjelpemidler

Utdanning

Verktøy

Kalender

Lidelser

Foreningen

Den planlagte registreringsordningen for Rask psykisk helsehjelp (RPH) vil gi terapeuter et bedre grunnlag for å tilby hjelp som virker. Det er budskapet fra Robert Smith og Marit Knapstad ved Folkehelseinstituttet (FHI), som i oktober står på scenen under Inspirasjonskonferansen 2025.

RPH-modellen har siden oppstarten hjulpet tusenvis av mennesker med milde til moderate psykiske helseplager. Målet er enkelt: Lav terskel, rask hjelp til flere. – RPH er en viktig modell for tilgjengelighet og tidlig intervensjon. Men for at vi skal kunne utvikle oss og bli bedre, trenger vi bedre oversikt over hva som faktisk virker, sier Robert Smith. Han understreker at data ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å gi bedre behandling. Dette er også bakgrunnen for den planlagte registreringsordningen for RPH-teamene.

Hva vet vi så langt?

Så langt har vi basert kunnskapen om RPH på flere evalueringer som FHI har gjennomført. Blant disse er en randomisert kontrollert studie fra Sandnes og Kristiansand i 2016 og 2017 som viste positive resultater for pasienter med angst og depresjon. Nylig har de dessuten avsluttet en studie av Assistert selvhjelp som et verktøy i RPH-arsenalet. – Studien gir støtte til at assistert selvhjelp er et verdifullt verktøy i RPH. Det krever mindre terapeuttid, er lettere tilgjengelig for brukerne, og gir gode resultater. Likevel trenger vi mer kunnskap for å sikre at det fungerer like godt som ordinær behandling, uttaler Marit Knapstad.

Innsikt gir utvikling

Både Smith og Knapstad understreker at det i dag gjøres en del registrering og datainnhenting i RPH-teamene, men dette er ikke samkjørt eller ensrettet på noen måte som gir effektivt tallmateriale på nasjonalt nivå. De peker blant annet på at det ikke er tilstrekkelig å registrere informasjon i starten og avslutningen av en behandling fordi det også er viktig å få data på de som faller fra underveis i behandlingen. – Ofte er det nettopp disse som strever mest. Hvis vi ikke vet hvordan det går med dem, risikerer vi å tegne et for positivt bilde av tjenesten, sier Knapstad.

Den planlagte registreringsordningen vil kunne gi et mer presist bilde av hvordan RPH fungerer på tvers av team og kommuner. I UK har denne typen registrering vært en essensiell del av tidligere IAPT, nå Talking Therapies, helt siden starten. – I Storbritannia har vi tidligere sett at teamene kan oppnå ganske ulike resultater. Registreringsordningen gir mulighet til å identifisere og forbedre implementeringen av RPH modellen på tvers av teamene, sier Smith. Han viser til at forskjellene mellom britiske team har blitt mindre etter innføringen av en systematisk registreringspraksis.

– Vi vet at RPH-modellen fungerer, men vi kan bli enda bedre. Da er imidlertid et godt datagrunnlag viktig, for det er vanskelig å forbedre noe man ikke måler, sier Smith.

Styrker terapeutenes arbeid

Både Smith og Knapstad er opptatt av at registreringsordningen ikke skal oppleves som en kontrollmekanisme, men som et nyttig redskap i arbeidshverdagen. – Vi skal ikke kikke terapeutene i kortene, det er ikke det dette dreier seg om. Dette handler om å gi teamene bedre oversikt over eget arbeid og bedre grunnlag for faglige vurderinger, sier Knapstad. Hun understreker at mange terapeuter allerede har etterspurt et system som kan hjelpe dem med nettopp dette. – Vi møter økende interesse for registreringsordningen på nettverkssamlinger og i kontakt med teamene. Det oppleves som et savn at vi ikke har hatt dette fra starten av, sier hun.

Politisk forankring

En viktig side ved en slik registreringsordning, er å skape et godt vurderingsgrunnlag for beslutningstakerne, ikke minst når det gjelder videre satsing på RPH. – Politikere trenger tall når de skal vurdere hva som er verdt å satse på. Vi må kunne vise hvor mange, og hvem, som får hjelp, hvor mange som kommer tilbake i jobb, og hvilke resultater vi oppnår, sier Smith. Han mener at et godt kunnskapsgrunnlag vil styrke RPH som modell, og på sikt kunne inspirere lignende tiltak innen andre kommunale tjenester. – Det er ingen tvil om at dette blir viktig for RPH-teamene. Men potensialet strekker seg langt utover det, avslutter Smith.

For tiden jobbes det hardt og intenst i kulissene med å utvikle og innføre registreringsordningen for RPH. Mens de venter på avklaring, fortsetter FHI arbeidet med evaluering og dialog med RPH-teamene. Og når Smith og Knapstad går på scenen i oktober, er målet å gi både innsikt og inspirasjon til videre utvikling av tilbudet som betyr så mye for så mange.

Bli med og ferie Verdensdagen for kognitiv atferdsterapi, 7. april.

Verdensdagen for kognitiv atferdsterapi (CBT) ble innført av The World Confederation of Cognitive and Behavioural Therapies (WCCBT) i 2022. 7. april ble valgt som den offisielle dagen for å markere det gode arbeidet som gjøres innenfor kognitiv atferdsterapi over hele verden. Datoen sammenfaller med Verdens helseorganisasjons (WHO) Verdens helsedag, da målene til WCCBT harmonerer godt med denne dagen.

I fjor var temaet «Å leve i en usikker verden», og en rekke arrangementer verden over bidro da til å gjøre dagen til en stor suksess. I år vurderes et nytt tema knyttet til viktigheten av opplæring, enten med fokus på klinikere og behandlere eller på allmennheten. Akkurat som tidligere står WCCBTs medlemmer fritt til å forme markeringen slik de ønsker, enten på selve dagen eller i dagene rundt 7. april.

For mer informasjon om dagen i regi av WCCBT kan du følge med på nettsiden deres, her, når dagen nærmer seg. Vi i NFKT ønsker selvfølgelig å være med på feiringen, og vil sende ut litt informasjon og inspirasjon til våre medlemmer i forbindelse med dagen.

EABCT styrker rammene for internasjonalt samarbeid og faglig kvalitet. NFKTs leder, Annelise Fredriksen, rapporterer fra generalforsamlingen i Glasgow.

To ganger i året møtes representanter fra de europeiske organisasjonene for kognitiv atferdsterapi under EABCT-paraplyen. Ett møte finner sted i forbindelse med den store høstkongressen, men i mars gikk årets generalforsamling av stabelen i Glasgow, samme sted som høstens kongress skal arrangeres. Som styreleder i NFKT, er Annelise Fredriksen også Norges representant inn i EABCT. Nå rapporterer hun fra vårens møte.

Demokrati og representasjon i fokus

– I EABCT møtes vi på tvers av land og språk for å diskutere utviklingen i faget vårt og hvordan vi organiserer oss for å møte fremtidens behov, forteller Fredriksen som i denne sammenhengen er en av rundt 65 representanter fra det europeiske fagmiljøet. Hun understreker at EABCT har vokst betraktelig de siste årene, og med det følger også behov for justeringer. Under generalforsamlingen ble det brukt tid på både organisasjonsstruktur og vedtektsrevisjon. – Det var faktisk første gang jeg har hørt ordet «demokrati» nevnt så mange ganger i løpet av et møte, sier Fredriksen med et smil. – Det henger nok sammen med dagens verdensbilde, men også med et ønske om at alle medlemsland, også de små, skal ha en reell stemme i organisasjonen. De store, vesteuropeiske landene, har tidligere gjerne dominert i diskusjoner og verv og roller. De siste par årene har representasjonen fra de mindre landene også blitt løftet frem som en viktig, vedtektsfestet verdi.

Etisk rammeverk og faglige standarder

EABCT jobber også med faglige og etiske retningslinjer som jevnlig blir gjennomgått og oppdatert. – Faget utvikler seg, og da må vi se på disse standardene på nytt fra tid til annen, sier Fredriksen. – I tillegg er det satt i gang arbeid med egne standarder for utdanning innen CBT for barn og unge, og man ser dessuten et behov for å se på hvordan man kan etablere tydelige krav til lavterskeltilbud innen kognitiv atferdsterapi. Et annet felt som er på trappene for revidering, er standardene for utdanning. Disse ble sist vedtatt i 2013, og står dermed foran en nøyere gjennomgang i tråd med tidens utvikling.

Arbeidsgrupper for mangfold og inkludering

Fredriksen kan også fortelle at EABCT har satt ned en egen arbeidsgruppe for å styrke mangfold og representasjon i det faglige arbeidet og på konferanser. – Her ønsker man å få inn perspektiver fra flere kulturer og land, både i program og organisering, forklarer Fredriksen. – Det er viktig for faglig utvikling og for at vi skal møte behovene i befolkningen bedre.

Kongress i Glasgow og verdensdagen for CBT

Høstens EABCT-kongress arrangeres også i Glasgow 3. – 6. september, og planleggingen er godt i gang. – Det ser ut til å bli et sterkt program, sier Fredriksen. – Jeg tror mange vil få stort faglig utbytte av å delta.

I tillegg ble 7. april, verdensdagen for kognitiv atferdsterapi, løftet frem på årets generalforsamling. – Alle landene la frem hva de hadde tenkt å gjøre i den forbindelse. I Norge planlegger vi å markere dagen med å sende ut et utvalg fagartikler til våre medlemmer, forteller hun.

En internasjonal stemme i verdens helsearbeid

EABCT er selv medlem i den globale organisasjonen WCCBT, som igjen har fått plass ved bordet hos Verdens helseorganisasjon (WHO), så generalforsamlingen fikk også en oppdatering fra WCCBT. – WHO har invitert WCCBT inn i til et samarbeid, og det er en positiv utvikling for faget vårt, sier Fredriksen. – Det viser at kognitiv atferdsterapi spiller en viktig rolle i det globale arbeidet med psykisk helse.

Kongress i Norge i fremtiden?

Under generalforsamlingen ble det også lagt frem forslag til vertsland for den europeiske kongressen i 2028. – Og som vanlig ble vi spurt om ikke Norge skal legge inn et bud om å være vertsland snart, sier Fredriksen og ler. – Det er selvfølgelig hyggelig å bli spurt, og det gir en påminnelse om at vi er en aktiv og anerkjent del av det europeiske fagmiljøet.

Apropos høstens EABCT kongress. Dersom du har planer om å være med der, har du her en oversikt over fristene du har å forholde deg til:

For innsending av bidrag:

For påmelding til deltakelse på kongressen: