Risk – Fra Kristiansand til hele Norge

For mange år tilbake bestemte Sørlandet sykehus seg for å satse på behandling av barn og unge med ulike angstlidelser. I dag ser kommuner over hele landet til Kristiansand og Risk-konseptet.

Professor og psykologspesialist Åshild Tellefsen Håland har vært med helt fra starten i 2013, da målet var å hjelpe barn og unge som kom til ABUP Sørlandet sykehus med ulike typer angstproblemer. – Vi begynte med å utvikle Risk som et intensivt gruppetilbud til barn og unge som var henvist til spesialisthelsetjenesten med OCD. I 2015 ble tilbudet utvidet til å favne om alle angstlidelser. Vi hadde ukentlige grupper, og i tillegg til ungdommen selv, involverte vi foreldrene og lærere sånn at behandlingen kunne fortsette også utenfor gruppetimene. Fire av 11 samlinger á fem timer var viet til eksponering, og typisk jobbet foreldrene da med et annet barn enn sitt eget med utgangspunkt i at man vil være i stand til å håndtere angsten til barnet med en annen avstand enn om det er ens eget.

Resultat som står seg over tid

Forskningsgruppen bak Risk utførte en studie om behandlingstilbudet på sykehuset, og resultatene fra den ble publisert i 2022. – Det var en open trial studie, så vi har sammenlignet resultatene med andre tilsvarende studier. Resultatene etter at ungdommen hadde gått gjennom Risk var gode, og vi så at de lå ganske likt med andre tilsvarende tilbud rett etter behandlingsslutt. Det som imidlertid var oppsiktsvekkende, var at der de fleste andre behandlingstilbud opplever at ungdommen får tilbakefall, var det sånn at resultatene våre bedret seg over tid. For eksempel når det gjelder sosialangst, som er kjent som den vanskeligste typen angst å behandle, hadde rundt 30 prosent av våre ungdommer mistet diagnosen rett etter behandling. Ett år etter at behandlingen var gjennomført, hadde imidlertid denne andelen steget til 70 prosent.

Mini-Risk

Det er altså ingen tvil om at behandlingsopplegget var en suksess, men Tellefsen Håland og hennes kollegaer så ingen grunn til å lene seg tilbake. De utviklet en komprimert utgave av Risk for bruk i skolen. Etter tre år med opplæring av ansatte i skolen, er Mini-Risk nå i aktiv bruk på alle de 45 barne- og ungdomsskolene i kommunen. Også andre kommuner i regionen har tatt metoden i bruk. – Gjennom Mini-Risk er det helsesykepleier og en sosiallærer som står for å lede gruppene som består av fire til seks barn og deres foreldre, forklarer Tellefsen Håland. Gruppen går over åtte ganger, og dekker til sammen 15 timer. Foreldrene og kontaktlærer er involvert i deler av opplegget, og praksis og øving står sentralt også her. Opplæringen foregikk på universitetet i Agder, der Risk-terapeuter fra sykehuset stod for undervisning og veiledning.

Vil unngåelseskulturen til livs

Det var lenge en diskusjon om hvorvidt utdannelsen og utførelsen av Mini-Risk skulle involvere lærere, eller om det kun skulle innebefatte helsepersonell. Med fasit i hånd mener Tellefsen Håland at det å involvere sosiallærerne var en viktig del av suksessoppskriften. – Det vi ser er at det opp gjennom årene har utviklet seg en kultur i skolen for å inngå spesialavtaler og opplegg ved for eksempel å la elever unngå muntlig presentasjoner, gym eller andre ting som er angsttriggende. Ved å involvere lærerne i Mini-Risk, som har mye fokus på nettopp eksponering og øving, tar disse lærerne med seg kunnskap om dette i møtet med de elevene det gjelder, men også til skolen som helhet. Det gjør at de kan komme opp med bedre alternativer for å hjelpe elevene til å møte og overkomme angsten, og de kan stå tryggere i dialogen med foreldrene.

Tilgjengeliggjøring digitalt

For tiden jobbes det med studier av effekten også på Mini-Risk, men forskningsgruppen rundt konseptet hviler ikke på laurbærene av den grunn. De får ofte henvendelser fra kommuner og privatpersoner fra hele landet som er interessert i å høre om arbeidet de gjør. For tiden jobber de med å finne løsninger for å kunne utvide opplæringsprogrammet sånn at flere kan ta del i suksessen, men i mellomtiden har de funnet andre måter å tilgjengeliggjøre tankegodset bak suksessen til flere. I mai i fjor lanserte de E-Risk. – Her har vi kort fortalt samlet alle erfaringene våre i et mestringskurs for engstelig ungdom. Gjennom syv moduler for ungdom, en foreldremodul og en lærermodul, lærer ungdom mellom 12 og 18 år å mestre angsten de opplever. Sentralt i de rundt 100 filmene som er produsert for E-Risk, er syv ungdommer som selv har fått hjelp gjennom Risk, og som sammen med foreldrene forteller sin historie. Dette er verdifullt for at andre ungdommer kan kjenne seg igjen i situasjonen. Foreløpig er E-Risk et tilgjengelig og gratis mestringskurs som ligger ute til fri bruk for alle på e-risk.no. Neste steg er imidlertid å også utvikle en app som gjør at E-Risk kan være utgangspunkt for et løp med assistert selvhjelp. – Siden nettsiden ble lansert har vi sett over 55.000 unike brukere, og nå øker det med rundt 1.000 brukere i uken. Det sier noe om at det er et stort behov der ute, påpeker Tellefsen Håland som også nylig fikk tildelt midler til å gjennomføre en randomisert studie der teamet skal sammenligne effekten av Mini-Risk og e-Risk.

Forankret i toppen

At Risk og de ulike underkonseptene er en suksesshistorie, er det liten tvil om. Åshild Tellefsen Håland og hennes kollegaer har jobbet hardt og systematisk fra start med å utvikle de ulike tilbudene, men hun er ikke i tvil om hva hun er aller mest fornøyd med. – Det må være at vi har fått til å implementere dette i en hel kommune, og fått det ordentlig opp og stå. Fra i sommer går tilbudet over fra å være et prosjekt til vanlig drift. Ofte mangler slike prosjekter den solide forankringen høyt oppe i en kommune, men dersom det blir spredt og opp til enkelte ildsjeler å holde i tilbudet, får det ikke en tilsvarende tyngde og gjennomføringsevne som vi har fått her, uansett om konseptet er aldri så bra. Nå håper vi at vi gjennom Risk kan bidra til å hjelpe barn og unge over hele landet, avslutter Tellefsen Håland.