Traumebehandlingskonferansen 2024 – populært arrangement

Karina Egeland. Foto: Kristoffer Sandven

Til tross for helligdager og maisol, gikk årets traumebehandlingskonferanse i regi av NKVTS av stabelen med stappfullt hus i starten av mai.

For i en tid da de fleste sliter med å få nok deltakere på ulike arrangementer, var Traumebehandlingskonferansen 2024 fullbooket allerede to måneder før dørene åpnet, og kapasiteten måtte økes. 350 terapeuter – psykologer, psykiatere, sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger med videreutdanning, og andre profesjoner – fra hele landet, fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, var samlet til inspirerende og faglig nyttige dager på Thon Hotel Storo i Oslo.

Årlig arrangement

Konferansen ble i år avholdt for tredje gang, etter at den tok over for den tidligere TF-CBT konferansen. – Den gangen var arrangementet rettet mot traumebehandling av barn, mens Traumebehandlingskonferansen i den nåværende formen omhandler traumebehandling av både barn og voksne, sier Karina Egeland, en av arrangørene bak den populære konferansen.

Ambisiøst program

Årets konferanse har som vanlig hatt et ambisiøst program, og Egeland er klar på hva som er hensikten med arrangementet. – Vi ønsker å gi klinikerne mer kjøtt på beina faglig sett når det gjelder behandling av PTSD og traumer. Et fokus på årets utgave av konferansen har vært rus. Og mens den første dagen har hatt innslag innenfor temaer der somatisk helse i forbindelse med PTSD har vært tatt opp, har dag nummer to vært viet til kompleksiteten knyttet til PTSD. – Dette er viktig, forklarer Egeland. – Nesten uten unntak har pasienter som sliter med PTSD også andre utfordringer. Da blir det viktig å snakke om hvordan man kan jobbe med dette samtidig som man bearbeider det opprinnelige traumet. Disse to første dagene besto av forelesninger, både i plenum og som parallellsesjoner. På foreleserlisten fant vi navn som Silje Reme, Marianne S. Birkeland, Lise Tveter, Helene Helgeland, Kristine Fiksdal Abel og Aurora Brun med flere den første dagen. Den andre dagen fikk deltakerne blant annet lytte til Sharif El-Leithy, Sean Perrin, Kyrre Dyregrov og Håkon Stenmark. Noen av foredragsholderne, nærmere bestemt Sharif El-Leithy, Sean Perrin og et team fra rusenhetene ved Oslo universitetssykehus bestående av Anne Kathrine Wisløff Nysæter, Marit Halvorsen, Stine Dyste Bjelland og Beata Haugberg, ble igjen en tredje dag der de holdt workshops for mindre grupper. – Vi hadde også satt av godt med tid til samtale og erfaringsutveksling i pauser, lunsjer og med et sosialt arrangement den første kvelden, forsikrer Egeland som i det daglige jobber med implementeringen av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder, blant annet CT-PTSD for PTSD i DPS, voksenpsykiatrien. Mot slutten av konferansen var det søkelys på et område Egeland mener er veldig viktig, nemlig ivaretakelse av terapeuten. – Det kan være tøft å stå i denne typen arbeid som terapeut over tid. Derfor er det viktig at vi ser på gode metoder for å ta vare på den enkelte, også av de som jobber innenfor psykisk helsevern.

En utbredt, men kompleks diagnose

Den store deltakelsen på konferansen peker igjen på at temaet traumebehandling er aktuelt over det ganske land. – De fleste av oss vil på et eller annet tidspunkt gjennom livet oppleve en form for traume, men på langt nær alle utvikler PTSD av den grunn, påpeker Egeland. Tallene for hvor mange som lever med diagnosen PTSD, som i ICD-11 er delt opp i PTSD og kompleks PTSD, varierer stort i henhold til hvilke land og hvilke studier man skjeler til. Egeland er opptatt av at behandlingen forutsetter en riktig satt diagnose. – Det er viktig med en grundig kartlegging der vi stiller spesifikke spørsmål om traumehendelser og de spesifikke symptomene. Behandlingen av PTSD handler om å ta tak i traumehendelsen og bearbeide det.

Mye forskning

PTSD er et felt der det foregår mye forskning, og dermed utvikles og undersøkes stadig nye former å jobbe på. – Det foregår mye spennende arbeid innenfor PTSD behandling, så vi har valgt å også invitere inn noen som jobber på en litt annen måte, som for eksempel et team som jobber med intensiv behandling med terapeutbytte. De jobber i fem til åtte intensive dager, enten poliklinisk eller digitalt. Det er en gruppe med seks terapeuter og like mange klienter. Så jobber de med én sesjon på formiddagen, og én sesjon på ettermiddagen, og gjennom hele løpet bytter de terapeut mellom hver sesjon sånn at klientene jobber med alle de ulike terapeutene som er involvert. Dette er noe helt nytt, og en av flere studier og prosjekter som vi absolutt vil følge med på videre, avslutter Egeland.