Kognitiv atferdsterapi på Frisklivssentralene
Foto: Frisklivssentralene i Rogaland
På Frisklivssentralene i Rogaland møter de ansatte daglig innbyggere som trenger hjelp med en livsstilsendring, mange av dem med sammensatte og komplekse grunner for det behovet. Da er det godt å ha en god verktøykasse.
Dette behovet så også Frisklivssentralene i Rogaland som, fordelt over hele fylket, er arbeidsplassen til blant annet fysioterapeuter, psykologer, psykologspesialister, ernæringsfysiologer, ernæringsveiledere, idrettspedagoger, sosionomer og psykiatriske sykepleiere. – Mange av de ansatte hadde tatt ulike kurs og etterutdanninger tidligere, forteller Mari Tjelta Berge som er fysioterapeut og fagkoordinator ved Friskliv og mestring, Avdeling for helsefremming og mestring på Helsehuset Stavanger. – Men vi så at for eksempel den ordinære Trinn 1 og 2 av utdanningen i kognitiv terapi ikke traff helt nøyaktig i forhold til våre behov. Etter å ha sett et annet vellykket kommunesamarbeid, med utgangspunkt i Bjørnafjorden kommune, tok de derfor grep.
Komplekse behov
– Samarbeidet rundt denne utdanningen inkluderer ansatte fra totalt 11 frisklivssentraler fordelt på ti kommuner. Vi søkte fylkeskommunen om støtte, og så henvendte vi oss til NFKT for å høre om de kunne lage et skreddersydd opplegg for vårt behov. Som sagt så gjort, og i september gikk den første av totalt syv todagers-samlinger for 30 ansatte av stabelen. – Vi skal jo ikke drive behandling på samme måte som mange andre terapeuter, men vi møter daglig på innbyggere som trenger hjelp med livsstilsendring eller for eksempel røykeslutt. Ofte blir det raskt åpenbart at problemene deres er langt mer komplekse enn at de lurer på hva som er sunt å spise. Da er det en stor fordel for oss å ha god kompetanse når det gjelder både samtaleteknikker og ulike diagnoser, sånn at vi lettere kan sortere i problemene og hjelpe innbyggeren på best mulig måte. Det er jo ikke sånn at vi nødvendigvis skal behandle angst, men vi skal motivere til endring samtidig som vi tar hensyn til den bakenforliggende problematikken som har bidratt til at de har strevd med å ta tak i situasjonen på egen hånd.
Bredt lavterskeltilbud
Frisklivssentralene er et lavterskeltilbud der kommunens innbyggere kan komme uten henvisning, men ofte har de også blitt sendt dit av fastlege eller annet helsepersonell. Målgruppen er innbyggere i yrkesaktiv alder som ønsker å gjøre endringer innen fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og psykisk helse. – Mange av dem har slitt med kosthold, kropp og livsstil i mange år, kanskje hele livet. Da er det ikke bare å fortelle at det er viktig å få i seg fem om dagen, det må flere tiltak til. Innenfor sitt tjenestetilbud har Frisklivssentralene ulike kurs som for eksempel kostholdskurs, livsstilskurs, søvnkurs, røykesluttkurs, tankeviruskurs og andre opplæringstilbud. I tillegg har de individuelle samtaler, og treningsgrupper. Men oppstarten gjøres alltid i form av en individuell samtale. – Da snakker vi om hva som er realistisk og hva den enkelte er motivert til. Når innbyggere først har kommet inn på Frisklivssentralene, trenger de ikke søke på nytt om å få ta del i flere tiltak. Med den brede kompetansen vi har innenfor systemet kan vi hjelpe dem med det behovet vi ser og som deltakeren selv uttrykker.
Nyttig samling
I september hadde de tretti påmeldte den første av i alt syv samlinger med undervisning som vil løpe gjennom høsten 2024 og våren 2025. Umiddelbart etter første samling sitter Berge igjen med positive tilbakemeldinger fra deltakerne. – Kognitiv atferdsterapi er jo en metode som ofte trekkes frem som relevant for arbeidet vi gjør i Frisklivssentralene. Samtidig har det ikke gitt den beste uttellingen å sende ansatte på kurs som treffer «ganske bra, men ikke helt». Dette med å ha en skreddersydd utdanning som sikrer at vi får best mulig utbytte av dagene, er veldig bra, både for kompetansen innad i teamene, men også med tanke på samholdet i gruppen. Mange av de ansatte har KID-kurs eller andre utdanninger fra før, men her får vi en litt dypere tilnærming. På den første samlingen hadde vi en blanding av teori og det å være ute og øve, før vi igjen fordypet oss i et nytt verktøy som vi senere øvde på. Det opplevdes som veldig relevant og godt tilpasset, så det var nyttige dager, smiler Berge.