Kvalitet i helsetjenester – hva er det egentlig?

Andreas Høstmælingen snakket til RPH terapeuter om kvalitet i helsetjenestene. Foto: Aina Skoland

Alle er enige om at vi vil ha det, men ingen er enige i hva det er. Sånn innleder Andreas Høstmælingen når han holder foredrag om kvalitet i helsetjenester. Med det enkle, men kompliserte utgangspunktet; hvordan kan vi egentlig sikre kvalitet i psykisk helsevern?

Andreas Teisner Høstmælingen, psykolog og forskningsdirektør ved NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) besøkte før jul veiledningsdagen for RPH, men han har også brukt store deler av karrieren til å tenke på hvordan man kan sikre kvalitet i helsetjenestene. Han har vært fascinert av tematikken helt siden han på psykologstudiet grublet over hvordan alle de ulike temaene og små bestanddelene sammen kunne henge sammen til faget «psykologi». Så fascinert ble han faktisk, at han i 2023 ga ut boken Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse- og rustjenester, sammen med to kolleger.

Flere perspektiver

– Klinikerne, politikerne og pasientene har alle ulike forventninger og behov, så kvalitet ser nødvendigvis ulikt ut fra de forskjellige aktørenes perspektiv. For å oppnå god kvalitet samlet sett, må vi balansere disse perspektivene, sier Høstmælingen. Så enkelt, men så komplisert, altså. Han trekker paralleller til et demokrati, der ulike stemmer må høres og kompromisser må inngås. – Hvis ett perspektiv skulle «vinne», ville vi miste fundamentale aspekter fra de andre. Derfor må vi leve med gnisninger og uenigheter som en naturlig del av kvalitetsarbeidet. Bare se for deg om du skulle våkne dagen etter valget og oppdage at statsministeren hadde fått 99 prosent av stemmene. En klar vinner, åpenbart, men jeg ville i hvert fall tenkt at det var litt problematisk.

Reven og pinnsvinet

For å illustrere spenningene i kvalitetsdiskusjonen, trekker Høstmælingen fram en gammel filosofisk metafor. – Den gamle greske filosofen Arkhilokhos, snakket om reven og pinnsvinet. Reven vet veldig mange små ting, mens pinnsvinet vet én stor ting. Jeg tror de fleste av oss har litt av pinnsvinet i oss, vi leter etter en altomfattende forklaring som kan samle alt. Men kanskje må vi heller lære oss å tåle reveperspektivet, der vi innser at det ikke finnes én perfekt løsning, sier han.

En frustrerende, men nødvendig prosess

Høstmælingen påpeker at kvalitetsarbeidet handler om å balansere kaoset og finne måter å løse konflikter på når uenigheter oppstår. I den forbindelse trekker han frem en annen filosof, John Rawls, som argumenterte for at vi må akseptere motstridende meninger som likeverdige. – Rawls beskrev samfunnet som en kontinuerlig, frustrerende prosess der ulike perspektiver må balanseres. Det samme gjelder for kvalitetsarbeid. Vi må unngå å demonisere hverandre, enten det er politikeren som snakker om budsjetter, eller terapeuten som etterlyser mer ressurser, sier Høstmælingen. Han understreker at denne balansegangen aldri vil få en endelig løsning, og at tyngden fra de ulike perspektivene gjerne vil vippe frem og tilbake, men at nettopp denne dynamikken sikrer at alle stemmer blir hørt.

Individualitet versus standardisering

Høstmælingen mener at balansen mellom individualisert behandling og behovet for standardisering, er en av de største utfordringene i dagens psykiske helsetjenester. – Profesjonsutøvere vil ofte fokusere på individuelt tilpassede løsninger, mens politikere prioriterer likebehandling og standardisering. Begge deler har legitime argumenter, og vi trenger begge for å sikre kvalitet, sier han. Han advarer mot å skape et system der den ene tilnærmingen overskygger den andre. – Jeg har ikke lyst til å være pasient i et system der den ene vinner, og den andre ligger igjen på slagmarken med brukket rygg, påpeker han og legger til at det alltid vil finnes flere perspektiver, flere pasientgrupper, flere samfunnsutfordringer på ulike nivåer å ta hensyn til. Han mener at vi har mye å vinne på ved å gå til diskusjonen med det utgangspunktet i tankene at også den andre siden kommer til forhandlingsbordet med legitime argumenter og hensyn å ta. At dette likevel ikke gjør verken diskusjonen eller løsningen enkel, det er han den første til å innrømme. Selv viser han til arbeidet med boken Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse- og rustjenester. – Vi tre som skrev boken sammen ble i hvert fall aldri enige om løsningen, ler han.