Psykoselidelser

Psykoselidelser rammer som oftest i begynnelsen av tjueårene og medfører store belastninger for pasienter og deres pårørende. Medikamenter har dokumentert effekt, spesielt for hallusinasjoner og vrangforestillinger. Kognitiv atferdsterapi, familiearbeid og arbeidsrettede intervensjoner som individuell jobbstøtte har også god dokumentasjon.

Behandlingstilbudet bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av medikamentell behandling, psykoedukativt familiesamarbeid og kognitiv atferdsterapi.

Kognitiv atferdsterapi for vrangforestillinger og hørselshallunisasjoner

Kognitiv atferdsterapi kan være til god hjelp ved vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner.

I kognitiv atferdsterapi forstås vrangforestillinger som feiltolkninger på linje med andre former for feiltolkninger. Hørselshallusinasjon, for eksempel i form av stemmehøring, betraktes som faktiske opplevelser som kan danne utgangspunkt for ulike tolkninger.

Målet med behandlingen er ikke primært å fjerne psykotiske symptomer, men å redusere ubehaget og lidelsestrykket som følger med disse opplevelsene. Det gjelder både angst, depresjon og isolasjon, og atferd som unnvikelse, aggresjon og selvmordsforsøk. Dessuten søker man å styrke funksjon i hverdagen.

Studier har vist at også psykisk friske mennesker, som aldri blir pasienter i psykisk helsevern, kan høre stemmer. Et anslag er at 2 til 4 prosent av befolkningen hører stemmer, mens det kun er en tredel av disse igjen som har behov for behandling. Konsekvensene av å høre stemmer er altså svært forskjellige fra person til person, noe som til en viss grad støtter antakelsen om at det er pasientenes tolkninger av stemmene som avgjør deres forståelse av og reaksjoner på dem. Mange pasienter har utviklet feiltolkninger knyttet til det å høre stemmer, tolkninger som er skremmende og hemmende for dem i hverdagen. Målet i kognitiv atferdsterapi er å redusere ubehaget, ikke nødvendigvis at stemmene skal bli borte.

Hjelp for en rekke ulike symptomer

Kognitiv atferdsterapi kan være til god hjelp for en rekke symptomer forbundet med en psykoselidelse, som sosial angst, depresjon, lav selvfølelse, skadelig rusmiddelbruk, traumesymptomer, manglende sosiale ferdigheter og søvnproblemer. Det betyr at en rekke av metodene for ulike psykiske og fysiske helseproblemer som du kan lese om her på disse nettsidene, i tilpasset form kan være til stor hjelp for personer med en psykoselidelse.

Viktigheten av å bygge en god allianse

Som terapeut må du sette av tid til å lytte til pasientenes opplevelse av situasjonen, hva de selv opplever som problemet, og hva de eventuelt frykter kan komme til å skje. Da kan du komme i kontakt med deres angst, fortvilelse og frustrasjon, og du kan vise din forståelse.

Relasjonsbyggende tiltak kan være alt fra å la pasientene fortelle om temaer de selv er opptatt av, til å bidra med mer praktisk hjelp. Noen føler seg tryggere om du møter dem hjemme, mens andre synes det er trygt å møte til samtale sammen med noen de stoler på.

Innta en aktiv rolle, legg vekt på å være konkret og tydelig, og bidra til forutsigbarhet og trygghet i det terapeutiske samarbeidet.

Bruk av kartleggingsskjema

En rekke av kartleggingsskjemaene du finner på NFKTs oversikt over ulike kartleggingsskjemaer, kan være nyttige i behandlingen, for eksempel kartleggingsskjemaer for depresjon eller sosial angst.

Her finner du også et skjema (BAV-R) rettet mot å kartlegge opplevelser forbundet med stemmehøring, både antakelser om stemmer og reaksjoner på det å høre stemmer (se terapeutiske hjelpemidler i høyremarg for direktelenke)

Vekt på styrket funksjon

Jobbmestrende oppfølging og individuell jobbstøtte, hvor målet er å hjelpe pasienten med å vende tilbake til arbeidslivet eller en annen form for sysselsetting, er ofte et sentralt element i behandlingen. Tiltakene i kognitiv atferdsterapi skjer da parallelt med tiltak for å styrke jobbmestringen.