Kjennetegn på langvarige smerter
Den internasjonale foreningen for smerteforskning definerer smerte som en ubehagelig sanselig og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk vevsskade, eller som ligner på vevsskade.
Det betyr at vi kan oppleve smerte uten at det er noe galt i kroppen, verken skader, betennelser eller infeksjoner. Det betyr også at smerte ikke kan påvises i kroppen, fordi smerte er en følelse og opplevelse vi har, smerte er det vi opplever som vondt.
Forskjell på akutt og langvarig smerte
Den akutte smertens funksjon er å tiltrekke seg vår oppmerksomhet, slik at vi kan beskytte oss og unngå farer. Den avtar gradvis når skaden er helet, mens langvarig smerte varer ved uten at det trenger å være noe galt med kroppen. Smerte som har vart lenger enn tre måneder, defineres som langvarig smerte. Denne smerten har ikke den samme beskyttende funksjonen som akutt smerte har.
Det betyr at vi må ha forskjellige strategier for å møte akutt og langvarig smerte. Å hvile og la for eksempel et beinbrudd gro er en god strategi i den første tiden. Men når skaden er leget, er det ikke lenger noen hensikt i å tolke smertene som en viktig beskjed fra kroppen om å ta det med ro. Da er det viktigere å komme i gang med å trene opp beinet.
Ulike typer smerte
Vi snakker gjerne om tre typer smerte: nociseptiv smerte, nevropatisk smerte og nociplastisk smerte.
Nociseptiv smerte innebærer at nerveceller aktiveres som følge av sykdom eller skade i vev i ledd, muskler og hud. Dette er den vanligste smertetypen, for eksempel ved inflammatorisk revmatisk sykdom med aktiv betennelse.
Nevropatisk smerte er smerte som skyldes skade eller sykdom i det sentrale nervesystemet (hjerne og i ryggmarg) eller i det perifere nervesystemet. Denne typen smerte er vanlig ved for eksempel multippel sklerose, slag, kreft, Parkinsons sykdom, diabetes og ryggsmerter, men kan også forekomme etter skader og kirurgi.
Nociplastisk smerte, som også kalles nevroplastisk smerte, er smerte som ikke er knyttet til vevet eller nervene i kroppen, men som har sammenheng med endringer i sentralnervesystemets måte å regulere signaler på. Hjernen har fått en senket terskel for å tolke et nervesignal som smerte. Denne typen smerte er vanlig ved fibromyalgi, irritabel tarmsykdom og visse former for ryggsmerter.
Forskjell på smerteterskel og smertetoleranse
Smerteterskel og smertetoleranse er to begreper det er lett å blande sammen. Den som har hatt smerter i mange år, kan tenke: «Jeg er vant til å ha mye smerter og har høy smerteterskel.» I denne sammenhengen er begrepet smertetoleranse mer dekkende. Det betyr at du som person tåler mye smerte. Du har smerter, men klarer likevel å gjøre det du skal. Smertetoleranse er det punktet hvor du ikke makter å fortsette med en aktivitet på grunn av smerter. Begrepet smerteterskel beskriver derimot det øyeblikket sentralnervesystemet tolker et signal som smerte.
Primær og sekundær smerte
Langvarig smerte deles inn i primær og sekundær smerte. Primær langvarig smerte er en egen diagnose og er ikke knyttet til annen underliggende sykdom eller skade. Primær langvarig smerte oppstår som følge av endringer i sentralnervesystemets måte å regulere signalene på (nociplastisk smerte). Begrepet sekundær smerte brukes når smerte er et symptom, for eksempel knyttet til kroniske sykdommer, kreft og kirurgi.
tiv atferdsterapi vært til stor hjelp, noe du kan lese mer om på denne siden.