Spiseforstyrrelser

De ulike spiseforstyrrelsene har et felles kjennetegn, som er en overvurdering av kroppsfigur, vekt og kontroll i vurderingen av ens verdi som menneske. Det er ikke uvanlig at man over tid kan skifte mellom for eksempel å ha anoreksi og bulimi. Noen av dem som har overspisingslidelse har hatt bulimi i ungdomstiden.

Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved alle typer spiseforstyrrelse. Selvfølelsen kan være sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende.

En spiseforstyrrelse er at tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp begrenser livsutfoldelse og forringer livskvalitet. Problemet øker risikoen for en rekke helseplager, og kan føre til alvorlig og skadelig underernæring.
 
Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, noe som vil ha betydning for hvordan behandling bør legges opp.
 
De færreste med spiseforstyrrelse vil si at de har valgt å ha en spiseforstyrrelse. Den oppsto likevel i en periode i livet. På flere vis har spiseforstyrrelsen hatt og har noe i seg som oppleves hjelpsomt. Derfor kan det å gi slipp på spiseforstyrrelsen være forbundet med stor usikkerhet og uro. Å få kontroll med en spiseforstyrrelse er ofte forbundet med å kjenne på og holde ut vanskelige følelser og tanker. Behandling vil innebære å våge å endre seg.

Kartlegging gir grunnlag for god hjelp

Det er viktig å få informasjon om følgende faktorer:

• Livssituasjon, ressurser og problemer
• Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
• Psykisk helsetilstand med grundig gjennomgang av bakgrunnsinformasjon
• Hvordan spiseforstyrrelsen arter seg
• Hva som opprettholder problemene
• Motivasjon for endring
• Om personen har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
   

Mål for behandling

Målene for behandlingen vil variere fra person til person, avhengig av somatisk og psykisk helsetilstand. Det langsiktige målet vil ofte være å leve et vanlig liv, hvor overopptatthet av mat, kropp og vekt ikke lenger forringer livskvalitet og hemmer livsutfoldelse. Viktige delmål kan være:

• Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
• Å spise riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
• Å forstå hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og vite hva man selv kan gjøre for å bli bedre
• Bedret evne til problemløsning
• Bedret selvfølelse og selvtillit
• Et styrket forhold til andre mennesker
• Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
• Kunnskap om hva personen kan gjøre for å hindre tilbakefall 

Elementer i behandlingen

Behandlingen består av samtaler individuelt eller i gruppe. Dessuten er familiearbeid høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling. Det kan være aktuelt å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, som har spesialkunnskap om kropp og ernæring. Stikkord for viktige behandlingstiltak er:

• Motivasjonssamtaler
• Individualterapi
• Familieterapi
• Grupper med spisetrening og sosial trening
• Hjelp med arbeid eller studier

Kognitiv atferdsterapi gir god effekt

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen ved spiseforstyrrelser hos voksne. Ifølge helsemyndighetenes retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser er kognitiv atferdsterapi den foretrukne behandlingsformen for bulimi, overspisningslidelse og uspesifisert spiseforstyrrelser.

For ungdom under 18 år med anoreksi er familieorientert behandling å foretrekke. Familieorientert behandling for ungdom kan med fordel kombineres med kognitiv atferdsterapi, spesielt for aldergruppen 16–18 år.