EABCT kongressen inneholder hvert år hundrevis av programposter og tusenvis av inntrykk. Da er det på sin plass med en liten oppsummering i etterkant.

Årets kongress fant sted i Glasgow, 3. – 6. september. Det fantes flere nordmenn blant både bidragsytere og deltakere. I etterkant tok vi en prat med noen av styremedlemmene i NFKT som var på plass på kongressen, og spurte dem hva de satt igjen med av inntrykk etter travle dager.

Nytt og spennende

Jon Fauskanger Bjåstad, forskningssjef, Klinikker for psykisk helsevern, Helse Stavanger HF. Militærpsykolog/orlogskaptein, Institutt for militærpsykiatri og stressmestring, Forsvarets Sanitet, Forsvaret. Og nestleder i styret, NFKT: Jeg synes ofte at det blir mye like programposter fra år til år på slike kongresser, men i år synes jeg det var mye nytt og spennende. Jeg la spesielt merke til at det var gitt mer plass til temaer som autisme og nevrodivergens. Dessuten syntes jeg det var interessant å se at «imagery» har fått større plass på agendaen og at det nå brukes i behandlingen av flere ulike lidelser.

Teknologi og god terapi

Egil Jonsbu, psykiater/overlege DPS, Molde Sjukehus: Jeg syntes det var veldig interessant å høre om dette med å bygge opp avatarer rundt stemmehøring. I denne behandlingen bygger man opp en avatar som matcher med stemmene pasienten har i hodet, og starter en dialog med avataren. Tanken er å flytte stemmene ut av hodet slik at pasienten kan forholde seg til stemmen og dialogen på en annen måte. Dette er ganske nytt og banebrytende arbeid. I det hele tatt synes jeg det var mye interessant når det gjelder ny teknologi til bruk i behandlingen. Dette reiser imidlertid flere spørsmål, som hvor tilgjengelig teknologien er i praksis, og i hvor stor grad det er drevet frem av kommersielle interesser. Det som er viktig er at vi tenker på teknologien som et hjelpemiddel, ikke som et mål i seg selv. Den gode terapien må uansett ligge i bunnen.

Vi må jobbe med systemet

Jan Ivar Røssberg, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus: Jeg tenker at det «å få faget ut» var et gjennomgående tema på kongressen. Vi må bruke det vi har lært, og det er ikke så selvfølgelig som det høres ut. Det hjelper ikke med videreutdanning og kurs om det ikke er rom for å bruke den nye kunnskapen i den kliniske hverdagen i etterkant. Dette reiser ulike spørsmål, som om vi bør rette mer kommunikasjon mot ledernivå på institusjonene, eller enda høyere opp, for å sørge for at systemet ligger til rette for at behandlerne fullt ut kan ta i bruk metoder vi vet fungerer i møte med pasientene.

Veiledning og kompetansebygging

Siv Iren Juklestad, undervisningsleder i NFKT: Jeg er opptatt av viktigheten av veiledning i klinisk praksis. Jeg var på en lengre workshops med Ulrike Willutzki. Hun snakket blant annet om utfordringene som oppstår når man veileder terapeuter som er slitne og umotiverte, og som begynner å miste tilliten/respekten for pasienten. En annen ting jeg var interessert i på kongressen, var behovet for stadig kompetansebygging, vi må hele tiden lære og samtidig styrke fagfellesskapet. Jeg hadde fokus på barn- og ungefeltet da jeg skulle planlegge hva jeg skulle prioritere på årets kongress. Helhetlig behandling og oppfølging i kommunen er inkludert i den norske nasjonale veilederen Psykisk helsearbeid barn og unge.

Kompleks sosialangst

Annelise Fredriksen, psykologspesialist i klin. psykologi, avtalepraksis/privat praksis, Universitetslektor, RKBU/UIT Norges arktiske universitet. Og styreleder i NFKT: Jeg gikk blant annet på workshop som omhandlet kompleks sosial angst med Emma Warnock-Parkes som også kommer på Inspirasjonskonferansen i oktober. Fokus var på når sosiale traumatiske minner, fastlåst selvkritikk og negative selvoppfatninger hindrer pasientens bedring i terapi. Hun snakket om viktigheten av å følge CBT modellen for sosial angst, bruke det vi vet virker, men samtidig åpne for å bruke andre metoder i tillegg, der vi ser at det er nødvendig for den enkelte pasient. Hun snakket også om dette med hjemmeoppgaver for pasienter med kompleks sosial angst. Istedenfor å gi dem oppgaver som var for voldsomme for pasienten, var hun mer opptatt av å la pasienten observere seg selv og legge merke til når problemene oppstår. Warnock-Parkes demonstrerte også bruk av «imagery» i behandling av kompleks sosial angst. Jeg var også på en workshop om kasusformulering i komplekse saker hvor tilnærmingen ofte må være mer fleksibel og persontilpasset. Det var også interessant å høre på Michelle Craske snakke om å mobilisere positive affekter, istedenfor å fokusere ensidig på å redusere de negative.

Vi tar med andre ord med oss mye interessant input fra årets EABCT kongress. Nå ser vi frem til å fortsette kompetansebyggingen på vår egen Inspirasjonskonferansen 2025, og selvfølgelig til neste års EABCT kongress som finner sted i Brussel, 16. – 19. september neste år.