NFKT står bak en ny norsk studie som viser at målrettet ferdighetstrening med rollespill gir psykologistudenter langt bedre forutsetninger for å levere god kognitiv atferdsterapi.
Nylig ble det gjennomført en studie på ferdighetstrening, som har involvert psykologistudenter ved universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. En av dem som har vært involvert i studien, er Veronica Lorentzen. Hun er psykologspesialist, klinikkleder ved Psykologisk klinikk, Institutt for psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, og har jobbet tett med studenter i mange år. – Vi vet at mange psykologistudenter kan mye teori, men det er noe helt annet å skulle sette kunnskapen ut i livet. Vi kom inn med denne studien akkurat på det tidspunktet der de skulle begynne å omsette teori til praksis, og nettopp derfor var dette en god mulighet til å se på effekten av forskjellige tilnærminger i opplæringen, forteller Lorentzen.
En studie med solid forankring
Studien, som er initiert av forskningsutvalget i NFKT, ble gjennomført ved Universitetet i Tromsø, med hele 94 psykologistudenter fra to kull. – Vi på universitetet var med helt fra starten, og det var en gavepakke for oss å få denne forespørselen. Vi er mange her med bakgrunn i kognitiv atferdsterapi, og som er levende opptatt av ferdighetstrening som en del av god utdanning, sier Lorentzen.
Studentene fikk først en 8-timers workshop med David Clark, som er kjent som en av arkitektene bak det britiske lavterskeltilbudet Talking Therapies, og deretter undervisning av Jone Solberg Vik og Peter Prescott. Deretter ble studentene delt i to grupper: Én gruppe fikk demonstrasjon og diskusjon, mens den andre fikk demonstrasjon etterfulgt av ferdighetstrening, altså rollespill. – Vi bryter ned behandlingsprosessen i mindre deler og øver på dem, før vi setter alt sammen i en lengre sekvens, forklarer Lorentzen.
Betydelige forskjeller i ferdigheter
Etter undervisningen fikk alle studentene utdelt samme kasusbeskrivelse med en kompleks formulering av sosial fobi. Oppgaven var å spille ut hele behandlingssekvensen i rollespill, med en varighet på nær én time. Videopptakene ble deretter vurdert av forskere som ikke visste hvilken opplæringsgruppe de ulike studentene tilhørte. – Vi ville vite om ferdighetstreningen faktisk førte til bedre terapeutisk kompetanse, og det gjorde den, sier Lorentzen.
Resultatene var tydelige: Studentene som hadde fått ferdighetstrening, oppnådde signifikant høyere kompetanseskår på alle måleparametre, med store effektstørrelser. Samtidig var det ingen forskjell på de to gruppene når det gjaldt mestringstro, hvor fornøyde de var med undervisningen, eller hvor bekymret de var for å prestere. – Mange av dem som ikke fikk ferdighetstrening, skjønte i etterkant av rollespillet at de hadde fått en annen type undervisning. Etterpå sa de at de selv gjerne skulle hatt det samme. Uten ferdighetstrening, opplevde de at de i større grad måtte lete etter elementene fra undervisningen og sette dem sammen på egen hånd, sier Lorentzen.
Studentene vil øve – og det virker
Ifølge Lorentzen stemmer dette overens med hva hun har observert tidligere. – Jeg har fulgt studenter siden 2007, og tidligere syntes mange at det var skummelt å øve. Nå er det faktisk motsatt: Studentene etterspør praksis og ferdighetstrening mer enn forelesninger. Dermed er innføringen av ferdighetstrening ikke bare en faglig vurdering, det er også en respons på hva studentene faktisk trenger og etterspør.
Hun mener at resultatene fra studien underbygger dette, og viser at ferdighetstrening er mer enn bare «finpuss». – Det handler om å gi effektiv og trygg opplæring som øker sjansen for at de er trygge i å anvende evidensbaserte metoder. Til syvende og sist kommer det pasienten til gode, sier Lorentzen. En av studentene ga følgende tilbakemelding etter ferdighetstreningen: Når man har øvd på elementene på forhånd, sitter det i kroppen. Det er nesten som motorisk læring.
En boost for utdanningsmiljøet
For fagmiljøet ved UiT har studien vært mer enn bare et forskningsprosjekt. Den har vært en inspirasjon. – Vi har fått ny motivasjon til å jobbe videre med hvordan vi underviser i terapi. Det å bryte ned behandlingen i håndterbare biter og trene på dem, fungerer. Det har vi nå både erfaring og data på. Lorentzen understreker at dette ikke nødvendigvis krever enorme ressurser. – Vi trenger ikke alltid gjøre store, dyre endringer. Det handler om struktur og pedagogikk. Denne typen ferdighetstrening er konkret, gjennomførbar og svært nyttig, sier hun.
Konklusjon
Studien konkluderer med at inkludering av ferdighetstrening gir høyere terapeutisk kompetanse hos psykologistudenter i møte med sosial angst. – For oss handler det om å gi studentene den tryggheten og de verktøyene de trenger for å gå fra å lære terapi til å faktisk gjøre terapi, og dette er et skritt i riktig retning, avslutter Veronica Lorentzen. Studien har også vekket oppmerksomhet langt utover gruppen av forskere som var involvert. Har du lyst til å lese mer om denne studien, kan du gjøre det her.
