Angstlidelser

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og det største problemet for personens daglige fungering.

Angstens komponenter

Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Angst kjennetegnes ved:

Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet.  Alt dette er ufarlige, men skremmende reaksjoner.

Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å opprettholde den.  En strøm av bekymringstanker kan opprettholde stress i kroppen og en følelse av fare og av ikke å ha kontroll.  Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen, for eksempel “Jeg besvimer!” eller “Jeg dummer meg ut!”.

Handlinger: Vi vil ofte knytte sterk angst til situasjonen vi er i når angsten kommer. Den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen. Eksempler er å sitte ytterst ved døren på et møte, unngå blikkontakt, ikke snakke i forsamlinger eller utvikle spesielle ritualer eller tvangstanker. Alt dette bidrar til å holde angsten ved like.

Du kan lese mer om hva som skjer i kroppen under et angstanfall her.

Utbredt problem

Angstlidelser er svært utbredt. Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angsttrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som unngåelse ved angst, kroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angst, frykt for å bli negativt vurdert, kartlegging av helseangst, kartlegging av panikkanfall, vurdering av panikkanfall, vurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Behandling

Eksponeringsbehandling er trening i å møte fryktede situasjoner på planmessig og systematisk måte. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring.

Kognitiv atferdsterapi er en godt dokumentert tilnærming som forener eksponeringsterapi og samtaleterapi. Terapeut og pasient samarbeider om å bryte uhensiktsmessige tankemønstre og å trene på å gå inn i skremmende situasjoner. Tilnærmingen kan også brukes som selvhjelp.

Medikamentell behandling kan gi gode resultater på kort tid. En ulempe når slik behandling gis alene er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

Kulturtilpasset behandling

Norge er et flerkulturelt samfunn, og informasjon og helsehjelpen skal være tilpasset pasientens kulturelle bakgrunn. Der det er praktisk gjennomførbart, skal alle tjenester kunne tilby skriftlig materiale på pasientens eget språk. Under er informasjon om angstlidelser på ulike språk som er utarbeidet av Helsedirektoratet.

• Engelsk
• Urdu
• Vietnamesisk
• Somali
• Tyrkisk