Kognitiv terapi for pasienter med hjerte- og lungesykdom

På LHL-klinikkene Nærland på Jæren, jobber de med pasienter med alvorlige og langvarige sykdommer som står foran krevende endringsprosesser. Derfor inkluderes kognitiv terapi som metode.

Margreta Bøe jobber ved klinikkene som er eid av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Hun har selv tatt trinn 2 i kognitiv terapi-utdanningen. – Hos oss har vi rehabilitering for pasienter med kreft, hjerte- eller lungeproblemer og sykelig overvekt. På klinikkene har de et fast treukers opplegg for deltakerne. – Vi tilbyr per i dag ikke kognitiv terapi i form av egne behandlingstimer, men vi har tatt inn grunnprinsippene i alt vi gjør. Derfor underviser vi i kognitive teknikker, vi presenterer diamanten og den biopsykososiale modellen og bruker tilnærmingen i ulike de diagnosespesifikke gruppene. Gjennom undervisning og samtaler mellom pasient og ansatte får vi en allianse vi kan bygge videre på, og vi snakker om de kognitive prinsippene fordi de er nyttig med tanke på endring. Mange opplever at det er en oversiktlig og grei metode å bruke, fortsetter Bøe som daglig får se på nært hold hvordan mange av oss har låst seg fast i negative tankemønstre og strenge leveregler som har fått ligge uten motstand lang tid. – Vi tenker at vi ikke er bra nok, ikke flinke nok, og så har vi ikke overskudd til å gå disse tankene i møte. Når deltakerne går inn i den kognitive tilnærmingen forstår de mer av hvorfor de gjør som de gjør. For en alvorlig og kronisk sykdom er mer enn bare fysiske symptomer. – Mange av deltakerne sliter med angstproblemer, for eksempel hjertesyke som har angst for å gå i gang med trening. De lurer på om hjertet tåler det, og det er ikke bare bare å passere denne barrieren på egen hånd.

Mange får hjelp i løpet av det tre uker lange oppholdet på klinikkene, og kan gå hjem og leve et bedre og friskere liv. Det hjelper også med struktur i hverdagen, mat og trening og sosialt samvær. Man blir tatt ut av den vanlige travle hverdagen og får rettet oppmerksomhet og omsorg mot seg selv og egne behov. En slik kickstart kan være et godt utgangspunkt for en varig endring, men Bøe sier at de opplever at mange faller tilbake i gamle og usunne spor etter at oppholdet er over. – Mange hadde trengt å gå litt dypere inn i materien og fått mer hjelp etter at de kommer hjem, sier hun og peker på at deltakerne kun har tre samtaler i løpet av oppholdet før de skal hjem og klare seg på egen hånd. – Noen av dem som har utviklet behandlingstrengende psykiske lidelser opplever høy terskel for å ta kontakt med psykisk helsevern. Andre møtes med lange ventelister eller får erfare at de ikke oppfyller ikke kriteriene for behandling der, fortsetter hun. – Nettopp derfor har vi lyst til å satse videre her hos oss. Istedenfor å sende dem hjem til «ingenting» ønsker vi å videreføre behandlingen så vi kan fortsette samtalene med kognitiv terapi poliklinisk og jobbe videre med kasusformuleringer og nyttige hjemmeoppgaver også i etterkant av oppholdet.

Det Margreta snakker om er ikke bare luftslott og drømmer. – Vi tok kontakt med NFKT for å samarbeide om opplæring med tanke på å utvide dagens satsning. Vi har så smått begynt, både med flere samtaler og noe eksponeringsterapi, men tenker at vi skal være fullt operative med denne typen oppfølging satt ordentlig i system fra nyåret, smiler Bøe engasjert.