i OL-boblen
Anne Marte Pensgaard på Norges Idrettshøgskole før avreise til OL, klar for boblen. Foto: Aina Skoland
Å være i OL-boblen er altoppslukende, fysisk, mentalt og emosjonelt. Da kan det være bra å ha noen å snakke med både før, under og etter. Det vet Anne Marte Pensgaard alt om.
Anne Marte Pensgaard er professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, jobber i Idrettspsykologiavdelingen i Olympiatoppen, og er mental trener for landslagsutøvere i flere grener. Hun har vært med som mentalt støtteapparat til så mange olympiske leker at hun har mistet tallet på om Beijing var hennes sjette eller syvende. Oppkjøring og omstendigheter var tilsynelatende annerledes enn de pleier å være denne gangen, men inni bobla mener Pensgaard at livet var omtrent som det pleier. – Oppkjøringen ble litt spesiell, ettersom noen gikk glipp av enkelte kvalifiseringskonkurranser på grunn av covid, noen var syke, og mange var spente på stadige tester, medgir Pensgaard som tilbrakte tre uker i og rundt Beijing i forbindelse med årets vinter-OL. Tilstanden under lekene i seg selv, mener hun derimot mener var forbausende normalt.
I boblen
– Da man hadde kommet seg vel gjennom alle tester og reiser underveis, og kom inn i OL-landsbyen, var man godt inne i den vanlige boblen, mener hun. Jobben hennes i mesterskapssammenheng er å være tilgjengelig som ressurs dersom noen av utøverne tviler på seg selv og egne prestasjoner, om det skjer noe hjemme, eller om de av andre grunner har behov for å snakke med noen eller jobbe med det mentale. – Vi ble busset frem og tilbake mellom landsbyen og arenaene, og fikk heldigvis sett litt på turen, i tillegg til at det var veldig fine arenaer. Utover det slapp vi ikke ut av OL-landsbyen, og måtte gå gjennom testing og følge smittevernsregler hele tiden. – Det siste er jo ikke noe nytt, utøverne har forholdt seg til dette i to år nå som alle andre. Også er man jo ikke alene inne i OL-landsbyen, så det ble muligheter til å snakke sammen og bli kjent på tvers av land og leire. Sightseeing ble det imidlertid lite av, men Pensgaard mener at det ikke var noe problem. – Det er individuelt for hver enkelt utøver. For noen hjelper det å komme seg litt ut og tenke på andre ting fra tid til annen. For andre var det nesten en lettelse at det ikke var noe alternativ. Man har jo bare hundre prosent energi, og bruker man av den energien til å gå rundt og være turist, er det mindre energi igjen til å prestere.
Isolasjon
Noen av utøverne måtte som kjent bli hjemme i siste liten etter positive tester, mens for andre ble deler av oppholdet litt mer ensomt enn planlagt. – Vi hadde enkelte utøvere som havnet i isolasjon på hotellrommet, etter at nærkontakter var blitt smittet. Da ble all mat servert på rommet, og det var nok litt mer stusselig, men heldigvis var andre utøvere og støtteapparatet flinke til å være oppmerksomme og sosiale på andre måter. Ikke minst kommer trenerne inn her, og Pensgaard har mye pent å si om trenerne på tvers av idretter. – De gjør en fantastisk jobb med sine utøvere.
Tap og vinn med samme sinn?
Vinterens olympiske leker var en suksess for Norge, med mange medaljer og fantastiske idrettsprestasjoner som skapte jubelbilder i norsk presse. Men for noen utøvere gikk ikke konkurransene så bra, og da kan gapet mellom egen følelse og det jubelbildet som vises fram utad, bli vel stort. – I OL sammenheng er det medalje som gjelder. Vinnerne blir hyllet, mens en femte plass blir lite verdt, påpeker Pensgaard. – Når det i tillegg kun arrangeres hvert fjerde år, og de fleste utøvere i praksis bare får muligheten til å være med i ett eller to OL i løpet av karrieren, er det klart det kan bli tøft om det ikke klaffer når man står på startsstreken. Skjønt, idrettsutøvere generelt er ganske tøffe sånn, mener hun. – Alle idrettsutøvere har tapt flere ganger enn de har vunnet, helt fra ung alder, så de har blitt gode til å takle det også. Likevel er det ikke til å komme unna at egne resultater farger opplevelsen av et mesterskap og hele oppholdet. – Derfor evaluerer vi for eksempel forberedelsene til lekene i forkant av avreisen. Nettopp fordi vi vet at det vil være vanskelig å skille dette for deltakerne.
Ute av boblen
Det er ikke uten grunn at man snakker om «boblen» i forbindelse med OL og andre store mesterskap, men på et tidspunkt skal man også ut av boblen igjen. Det kan være tøft i seg selv, bekrefter Pensgaard. – Ja, vi har blitt mer og mer oppmerksomme på dette de siste årene. Jeg tror jeg kan slå fast at alle er slitne når de er ferdig med et OL, så for mange er det en stor lettelse å komme hjem. Likevel, enten det har gått bra eller dårlig, kan mange kjenne på en tomhet eller for eksempel problemer med motivasjonen i etterkant. Det er det viktig å fange opp og hjelpe dem med. For mange, enten det er trenere eller utøvere, er også slike mesterskap en endelig sluttstrek for en lang karriere, og da er det klart at denne tomheten kan bli enda sterkere. Da er det viktig at vi står klar og tilbyr mental støtte for den videre prosessen.