Se hvem vi traff i Barcelona …

Vi var selvfølgelig til stede på EABCT-kongressen i Barcelona tidligere denne måneden, men vi var ikke de eneste. Vi spurte noen nordmenn om hvorfor de hadde prioritert å ta turen til den katalanske hovedstaden.

For det er ikke til å komme unna at det er en investering, både i tid og kroner, å reise på den europeiske kongressen. Hva er det da som gjør at mange anser det som en vel verdt investering å ta turen?

Blant dem vi traff var Kristin Ytreland som jobber på NTNU, og Ida Mari Haug som er ansatt ved UIT. De jobber sammen på Echo-prosjektet som fokuserer på behandling og tilbud til triste og engstelige barn. Prosjektet skulle presenteres på kongressen, men de benyttet muligheten til å få med seg en del annet også. – Det er et veldig stort og omfattende program, med mange interessante innlegg, slo de begge fast. Da vi snakket med dem var det enda tidlig i kongressen, men de hadde allerede fått med seg symposium i innovative behandlingsformer, og så for seg opptil flere programposter de skulle innom.

Et annet norsk prosjekt som skulle vies oppmerksomhet på kongressen, var TOO, tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi. Vi snakket med tannlege Trine Beathe Monsen og helsesekretær Anja Malene Røvik. De var på kongressen sammen med resten av teamet fra Molde, bestående også av psykologene Gina Løge Flemmen og Ingvild Ane Stokke Westa. – Jeg synes det er veldig spennende å få være med og få ny kunnskap om tema som egentlig er litt utenfor mitt fag, det er veldig nyttig, slår tannlegen fast. De hadde alle nettopp vært på forelesning om angst for barn og unge. – Det er veldig bra å få ny kunnskap med en ny vinkling til behandling av pasienter enn det vi vanligvis får, mener hun.

Vi traff også en gjeng psykologer fra A-hus, nærmere bestemt Ragnhild Utgaarden, Jon Stefansen og Anders Uldalen Brosstad. De hadde fått anbefalt å reise til EABCT-kongressen av en kollega som tidligere hadde deltatt. Så langt er de fulle av godord om kongressen, selv om lunsjlogistikken kanskje ikke var den beste. – Det er fint å få nye impulser som setter i gang tankeprosesser, sier de. – Luksus å få oppdatert forskning og smakebiter på temaer man kan fordype seg videre i senere. Det eneste de eventuelt har å utsette er at tempoet er i overkant høyt. – Man rekker så vidt å si hei til folk man allerede kjenner, og så langt har det blitt lite tid til å gjøre nye bekjentskaper.

Summa summarum har det vært mange godord å hente om årets EABCT-kongress, men én ting har det vært spesielt sterk enighet om: Det var et bra valg av kongressby.