For berørte

Informasjon om psykiske lidelser og om tiltak som kan hjelpe, med vekt på kognitiv atferdsterapi og veiledet selvhjelp.

Psykisk helse for barn og unge

Kognitiv atferdsterapi for barn og unge

For helsepersonell

Her finner du informasjon om våre utdanninger, kurs og konferanser, og terapeutiske hjelpemidler

Utdanning

Verktøy

Kalender

Lidelser

Foreningen

Den planlagte registreringsordningen for Rask psykisk helsehjelp (RPH) vil gi terapeuter et bedre grunnlag for å tilby hjelp som virker. Det er budskapet fra Robert Smith og Marit Knapstad ved Folkehelseinstituttet (FHI), som i oktober står på scenen under Inspirasjonskonferansen 2025.

RPH-modellen har siden oppstarten hjulpet tusenvis av mennesker med milde til moderate psykiske helseplager. Målet er enkelt: Lav terskel, rask hjelp til flere. – RPH er en viktig modell for tilgjengelighet og tidlig intervensjon. Men for at vi skal kunne utvikle oss og bli bedre, trenger vi bedre oversikt over hva som faktisk virker, sier Robert Smith. Han understreker at data ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å gi bedre behandling. Dette er også bakgrunnen for den planlagte registreringsordningen for RPH-teamene.

Hva vet vi så langt?

Så langt har vi basert kunnskapen om RPH på flere evalueringer som FHI har gjennomført. Blant disse er en randomisert kontrollert studie fra Sandnes og Kristiansand i 2016 og 2017 som viste positive resultater for pasienter med angst og depresjon. Nylig har de dessuten avsluttet en studie av Assistert selvhjelp som et verktøy i RPH-arsenalet. – Studien gir støtte til at assistert selvhjelp er et verdifullt verktøy i RPH. Det krever mindre terapeuttid, er lettere tilgjengelig for brukerne, og gir gode resultater. Likevel trenger vi mer kunnskap for å sikre at det fungerer like godt som ordinær behandling, uttaler Marit Knapstad.

Innsikt gir utvikling

Både Smith og Knapstad understreker at det i dag gjøres en del registrering og datainnhenting i RPH-teamene, men dette er ikke samkjørt eller ensrettet på noen måte som gir effektivt tallmateriale på nasjonalt nivå. De peker blant annet på at det ikke er tilstrekkelig å registrere informasjon i starten og avslutningen av en behandling fordi det også er viktig å få data på de som faller fra underveis i behandlingen. – Ofte er det nettopp disse som strever mest. Hvis vi ikke vet hvordan det går med dem, risikerer vi å tegne et for positivt bilde av tjenesten, sier Knapstad.

Den planlagte registreringsordningen vil kunne gi et mer presist bilde av hvordan RPH fungerer på tvers av team og kommuner. I UK har denne typen registrering vært en essensiell del av tidligere IAPT, nå Talking Therapies, helt siden starten. – I Storbritannia har vi tidligere sett at teamene kan oppnå ganske ulike resultater. Registreringsordningen gir mulighet til å identifisere og forbedre implementeringen av RPH modellen på tvers av teamene, sier Smith. Han viser til at forskjellene mellom britiske team har blitt mindre etter innføringen av en systematisk registreringspraksis.

– Vi vet at RPH-modellen fungerer, men vi kan bli enda bedre. Da er imidlertid et godt datagrunnlag viktig, for det er vanskelig å forbedre noe man ikke måler, sier Smith.

Styrker terapeutenes arbeid

Både Smith og Knapstad er opptatt av at registreringsordningen ikke skal oppleves som en kontrollmekanisme, men som et nyttig redskap i arbeidshverdagen. – Vi skal ikke kikke terapeutene i kortene, det er ikke det dette dreier seg om. Dette handler om å gi teamene bedre oversikt over eget arbeid og bedre grunnlag for faglige vurderinger, sier Knapstad. Hun understreker at mange terapeuter allerede har etterspurt et system som kan hjelpe dem med nettopp dette. – Vi møter økende interesse for registreringsordningen på nettverkssamlinger og i kontakt med teamene. Det oppleves som et savn at vi ikke har hatt dette fra starten av, sier hun.

Politisk forankring

En viktig side ved en slik registreringsordning, er å skape et godt vurderingsgrunnlag for beslutningstakerne, ikke minst når det gjelder videre satsing på RPH. – Politikere trenger tall når de skal vurdere hva som er verdt å satse på. Vi må kunne vise hvor mange, og hvem, som får hjelp, hvor mange som kommer tilbake i jobb, og hvilke resultater vi oppnår, sier Smith. Han mener at et godt kunnskapsgrunnlag vil styrke RPH som modell, og på sikt kunne inspirere lignende tiltak innen andre kommunale tjenester. – Det er ingen tvil om at dette blir viktig for RPH-teamene. Men potensialet strekker seg langt utover det, avslutter Smith.

For tiden jobbes det hardt og intenst i kulissene med å utvikle og innføre registreringsordningen for RPH. Mens de venter på avklaring, fortsetter FHI arbeidet med evaluering og dialog med RPH-teamene. Og når Smith og Knapstad går på scenen i oktober, er målet å gi både innsikt og inspirasjon til videre utvikling av tilbudet som betyr så mye for så mange.

Bli med og ferie Verdensdagen for kognitiv atferdsterapi, 7. april.

Verdensdagen for kognitiv atferdsterapi (CBT) ble innført av The World Confederation of Cognitive and Behavioural Therapies (WCCBT) i 2022. 7. april ble valgt som den offisielle dagen for å markere det gode arbeidet som gjøres innenfor kognitiv atferdsterapi over hele verden. Datoen sammenfaller med Verdens helseorganisasjons (WHO) Verdens helsedag, da målene til WCCBT harmonerer godt med denne dagen.

I fjor var temaet «Å leve i en usikker verden», og en rekke arrangementer verden over bidro da til å gjøre dagen til en stor suksess. I år vurderes et nytt tema knyttet til viktigheten av opplæring, enten med fokus på klinikere og behandlere eller på allmennheten. Akkurat som tidligere står WCCBTs medlemmer fritt til å forme markeringen slik de ønsker, enten på selve dagen eller i dagene rundt 7. april.

For mer informasjon om dagen i regi av WCCBT kan du følge med på nettsiden deres, her, når dagen nærmer seg. Vi i NFKT ønsker selvfølgelig å være med på feiringen, og vil sende ut litt informasjon og inspirasjon til våre medlemmer i forbindelse med dagen.

EABCT styrker rammene for internasjonalt samarbeid og faglig kvalitet. NFKTs leder, Annelise Fredriksen, rapporterer fra generalforsamlingen i Glasgow.

To ganger i året møtes representanter fra de europeiske organisasjonene for kognitiv atferdsterapi under EABCT-paraplyen. Ett møte finner sted i forbindelse med den store høstkongressen, men i mars gikk årets generalforsamling av stabelen i Glasgow, samme sted som høstens kongress skal arrangeres. Som styreleder i NFKT, er Annelise Fredriksen også Norges representant inn i EABCT. Nå rapporterer hun fra vårens møte.

Demokrati og representasjon i fokus

– I EABCT møtes vi på tvers av land og språk for å diskutere utviklingen i faget vårt og hvordan vi organiserer oss for å møte fremtidens behov, forteller Fredriksen som i denne sammenhengen er en av rundt 65 representanter fra det europeiske fagmiljøet. Hun understreker at EABCT har vokst betraktelig de siste årene, og med det følger også behov for justeringer. Under generalforsamlingen ble det brukt tid på både organisasjonsstruktur og vedtektsrevisjon. – Det var faktisk første gang jeg har hørt ordet «demokrati» nevnt så mange ganger i løpet av et møte, sier Fredriksen med et smil. – Det henger nok sammen med dagens verdensbilde, men også med et ønske om at alle medlemsland, også de små, skal ha en reell stemme i organisasjonen. De store, vesteuropeiske landene, har tidligere gjerne dominert i diskusjoner og verv og roller. De siste par årene har representasjonen fra de mindre landene også blitt løftet frem som en viktig, vedtektsfestet verdi.

Etisk rammeverk og faglige standarder

EABCT jobber også med faglige og etiske retningslinjer som jevnlig blir gjennomgått og oppdatert. – Faget utvikler seg, og da må vi se på disse standardene på nytt fra tid til annen, sier Fredriksen. – I tillegg er det satt i gang arbeid med egne standarder for utdanning innen CBT for barn og unge, og man ser dessuten et behov for å se på hvordan man kan etablere tydelige krav til lavterskeltilbud innen kognitiv atferdsterapi. Et annet felt som er på trappene for revidering, er standardene for utdanning. Disse ble sist vedtatt i 2013, og står dermed foran en nøyere gjennomgang i tråd med tidens utvikling.

Arbeidsgrupper for mangfold og inkludering

Fredriksen kan også fortelle at EABCT har satt ned en egen arbeidsgruppe for å styrke mangfold og representasjon i det faglige arbeidet og på konferanser. – Her ønsker man å få inn perspektiver fra flere kulturer og land, både i program og organisering, forklarer Fredriksen. – Det er viktig for faglig utvikling og for at vi skal møte behovene i befolkningen bedre.

Kongress i Glasgow og verdensdagen for CBT

Høstens EABCT-kongress arrangeres også i Glasgow 3. – 6. september, og planleggingen er godt i gang. – Det ser ut til å bli et sterkt program, sier Fredriksen. – Jeg tror mange vil få stort faglig utbytte av å delta.

I tillegg ble 7. april, verdensdagen for kognitiv atferdsterapi, løftet frem på årets generalforsamling. – Alle landene la frem hva de hadde tenkt å gjøre i den forbindelse. I Norge planlegger vi å markere dagen med å sende ut et utvalg fagartikler til våre medlemmer, forteller hun.

En internasjonal stemme i verdens helsearbeid

EABCT er selv medlem i den globale organisasjonen WCCBT, som igjen har fått plass ved bordet hos Verdens helseorganisasjon (WHO), så generalforsamlingen fikk også en oppdatering fra WCCBT. – WHO har invitert WCCBT inn i til et samarbeid, og det er en positiv utvikling for faget vårt, sier Fredriksen. – Det viser at kognitiv atferdsterapi spiller en viktig rolle i det globale arbeidet med psykisk helse.

Kongress i Norge i fremtiden?

Under generalforsamlingen ble det også lagt frem forslag til vertsland for den europeiske kongressen i 2028. – Og som vanlig ble vi spurt om ikke Norge skal legge inn et bud om å være vertsland snart, sier Fredriksen og ler. – Det er selvfølgelig hyggelig å bli spurt, og det gir en påminnelse om at vi er en aktiv og anerkjent del av det europeiske fagmiljøet.

Apropos høstens EABCT kongress. Dersom du har planer om å være med der, har du her en oversikt over fristene du har å forholde deg til:

For innsending av bidrag:

For påmelding til deltakelse på kongressen:

Et av årets absolutte faglige høydepunkt, er EABCT kongressen. I år skjer det i Glasgow fra 3. til 6. september. Nå er det på tide å begynne å planlegge, enten du vil være med som deltaker, eller du ønsker å melde inn bidrag til kongressen.

EABCTs 55. årlige kongress finner sted i Glasgow fra 3. til 6. september 2025. Dette arrangementet samler fagpersoner innen forskning og klinisk praksis i kognitiv atferdsterapi fra hele Europa og resten av verden. Kongressen gir en unik mulighet til å utveksle ideer, lære av hverandre og knytte verdifulle forbindelser. På programmet finner du både etablerte og nyere navn, og et bredt utvalg av temaer som spenner over alt fra den nyeste forskningen innenfor CBT, til klinisk praktisk rettet innhold.

Fag og kultur

Årets vertsby er altså Glasgow, en pulserende og kulturelt rik by som danner en perfekt ramme for kongressen. Byen er kjent for sin spektakulære arkitektur, kunstscene og som inngangsporten til Skottlands storslåtte natur. Kongressens tema, «People Make Glasgow: Connections Drive Change», bygger videre på byens slagord og understreker hvor viktig menneskelige og vitenskapelige forbindelser er for utviklingen av CBT både i teori og praksis.

Følg med!

Kongressen har allerede åpnet for både påmelding og innsending av bidrag til konferansen. Her har vi samlet noen viktige datoer du må ha i bakhodet for denne prosessen:

For innsending av bidrag:

  • 02.25 er siste frist for bidrag som symposier, ferdighetsklasser, paneldebatter, kliniske rundebordssamtaler og workshops
  • 03.25 er siste frist for «Open papers», 3-minutts innlegg og postere.

For påmelding til deltakelse på kongressen:

  • 06.25: Siste frist for Early bird pris
  • 08.25: Siste first for standard-pris
  • Det er fortsatt mulig å melde seg på etter 30. august, men da blir prisen hevet ytterligere.
  • Husk at medlemmer av NFKT også får medlemsrabatt på EABCT-kongressen!

Det er mulig å melde seg på til pre-kongress programmet, hele kongressen, eller bare én dag. For dem som gjerne skulle hatt med seg det faglige innholdet, men som synes det er vanskelig å finne tid til å reise bort, er det også mulig å melde seg på til kongressen digitalt. De samme fristene gjelder for alle alternativer.

Husk visum!

For praktisk informasjon om reise og opphold, Glasgow og selvfølgelig programmet for kongressen, både det faglige og det sosiale, se her. Husk også at vi som nordmenn til høsten må søke om visum for å reise inn i UK, også Skottland. Mer informasjon om dette, og direkte linker til visumsøknad, finner du også under «registration» på nettsiden til kongressen.

Ses vi i Glasgow?

For tredje gang arrangeres Psykoterapibiennalen, en fagdag for utdanningstilbydere, klinikere og andre aktører innen psykisk helse. Vi har snakket med Lene Holum om bakgrunnen og forventningene til årets arrangement.

Psykoterapibiennalen 2025 arrangeres 10. mars på Litteraturhuset i Oslo. Bak står Samarbeidsrådet for utdanningsinstituttene i psykoterapi. Målet er å samle aktører innen psykisk helse og belyse sentrale utfordringer i feltet. Lene Holum, økonomiansvarlig og nestleder i Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP), har vært involvert i samarbeidsrådet siden oppstarten for over ti år siden. – Samarbeidsrådet ble dannet i 2014 da flere institutter opplevde en kraftig reduksjon i støtten fra Helsedirektoratet. Vi skjønte at vi måtte stå sammen for å sikre forutsigbare rammer for videreutdanningene og spesialistløpene vi tilbyr, sier Holum. Hun medgir at medlemsinstituttene i rådet på mange måter er konkurrenter, men sier at de også er enige om at et mangfold i utdanningstilbudet er viktig. – Mange av profesjonene som henvender seg til instituttene i Samarbeidsrådet, har ikke offentlige alternativer for etterutdanninger eller spesialistforløp. Det var derfor naturlig for oss å slå oss sammen for å jobbe for felles interesser, forklarer hun.

Et viktig faglig og politisk initiativ

Den første Psykoterapibiennalen ble arrangert i 2018 med mål om å synliggjøre Samarbeidsrådet og bredden i tilbudene de involverte instituttene representerer. Etter at pandemien satte en midlertidig stopper for arrangementet i 2020, ble biennalen gjenopptatt i 2023. Nå står den tredje utgaven for tur. – Vi ønsker å sette psykoterapi og terapeutisk tilgjengelighet på dagsordenen. Behandling er et knapphetsgode, og vi må diskutere hvordan vi best forvalter vår kompetanse. Hvem får prioritet, og hvilke etiske og faglige dilemmaer reiser det? spør Holum. Årets arrangement har som alltid et rikholdig program, og deltakerne kan forvente en innholdsrik dag bestående av faglige innlegg og paneldebatter. Årets biennale åpnes av Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, og temaene vil belyse både kliniske og politiske aspekter av psykoterapifeltet.

Engasjement for faget

Psykoterapibiennalen er åpen for alle med interesse for psykoterapi og psykisk helse, og har en deltakeravgift på 350 kroner. Arrangementet har plass til 180 personer og vil foregå i Wergelandssalen på Litteraturhuset fra klokken 09.00 til 15.30. – Det blir en intensiv dag med mange perspektiver og høy faglig kvalitet. Bidragsyterne stiller opp uten honorar, noe som viser hvor sterkt engasjementet er for dette arbeidet, sier Holum. Hun håper biennalen vil bidra til større synlighet og anerkjennelse av psykoterapifeltet. – Dette er en viktig arena både for klinikere og for politiske beslutningstakere. Vi trenger en bred samtale om hvordan vi kan sikre at psykoterapi forblir tilgjengelig for de som trenger det, avslutter Holum.

For å se fullt program og melde deg på, kan du gå inn her. Husk at det er begrenset plass, så det er førstemann til mølla.

Samarbeidsrådet består i 2025 av følgende institutter:

Et nytt kull av veiledere i kognitiv atferdsterapi for barn og unge er nå uteksaminert. Vi har snakket med to deltakere om erfaringene deres.

Høsten 2023 startet et nytt kull på veilederutdanningen i kognitiv atferdsterapi (KAT) for barn og unge. Utdanningen besto av syv samlinger, hvorav den siste, tradisjonen tro, ble avhold i ærverdige Oxford. Blant de 15 deltakerne var Catharina Eriksen som er spesialist i klinisk pedagogikk i lokalt psykisk helseteam for barn og unge i Færder kommune, og Kornelia Stensdal som er spesialist i psykiatrisk sykepleie og kognitiv terapi for barn og unge, og som jobber på RBUP der hun blant annet underviser i kognitiv terapi. Begge jobber aktivt med veiledning i det daglige, men ønsket å formalisere kompetansen og få et dypere faglig fundament. – Jeg hadde allerede erfaring med veiledning i jobben, men ønsket å få en utdanning på det. Og så synes jeg det er gøy å arbeide med veiledning, så jeg hadde lyst til å både lære mer og gjøre mer av det i jobben. Sånn sett var det en naturlig forlengelse av jobben min på RBUP, forteller Stensdal. Også for Eriksen var motivasjonen tilsvarende. – Jeg hadde jobbet med å veilede i kognitiv terapi en stund og ønsket mer kjøtt på beinet rundt veiledning som fag, sier hun.

Fra teori til praksis

Utdanningen var en kombinasjon av teori og praktiske øvelser, noe de begge er enige om gjorde læringsprosessen engasjerende og relevant. – Det var en god blanding av teori og praksis. Vi ble kastet ut i ting på samlingene, med masse rollespill i god KAT-ånd, smiler Eriksen. Stensdal nikker enig. Hun opplevde å få en mer strukturert tilnærming til veiledning gjennom utdanningen. – Jeg føler meg tryggere og mer bevisst i rollen min som veileder nå. Jeg vet hvorfor jeg tar de valgene jeg gjør og hva jeg kan gjøre fra A til Å. Samtidig har jeg fått et større repertoar av metoder å bruke hvis veiledningen butter, sier hun. Eriksen trekker også fram hvordan utdanningen har styrket hennes egen KAT-kompetanse. – I tillegg til veiledningsfaget har det også vært en god oppfriskning i KAT. Det har nesten føltes som å få tilbake faget sitt. Man kan selvfølgelig lese og oppdatere seg i det daglige, men blir noe annet å få fordype seg på denne måten, sier hun.

Oxford-opplevelsen

Den siste samlingen, som tradisjonelt finner sted i Oxford, ble en minneverdig avslutning. Selv om de ikke hadde hellet med seg når det gjaldt å få innspill fra fagmiljøet der borte, var opplevelsen likevel unik. – Det var noe helt eget ved å være samlet i Oxford, borte fra hverdag og jobb for alle sammen. Vi ble mer sammensveiset, selv om vi allerede hadde blitt godt kjent, sier Stensdal. Også Eriksen mener at det å være i Oxford ga en ekstra dimensjon til læringsopplevelsen. – Det var mer intenst, og vi hadde et annet fokus når vi var samlet der. Atmosfæren i byen gjorde noe med oss også. Jeg fikk lyst til å ta mer utdanning og være i miljøet der man kan traske rundt blant de gamle bygningene, sier hun.

Veien videre

Både Eriksen og Stensdal anbefaler utdanningen på det varmeste til andre som jobber med KAT-veiledning. De fremhever spesielt at kullet besto av deltakere med ulik bakgrunn, noe som ga en verdifull erfaringsutveksling. – Det var en tverrfaglig gruppe med mange forskjellige profesjoner og arbeidssteder representert. Det gjorde at vi fikk diskutert faglige problemstillinger fra flere vinkler, sier Eriksen. – Det er jo også relevant fordi vi har veilander fra ulike fagbakgrunner i hverdagen, så som veileder må du kunne forholde deg til personer med forskjellig profesjon og rolle, påpeker hun.

Ønsker videre oppfølging

Begge deltakerne mener at det kunne vært nyttig med boostersamlinger i årene fremover for å holde kompetansen ved like. – Det ligger stor verdi i å ha et fagmiljø som dette, for det stopper jo aldri, man møter stadig nye utfordringer, sier Eriksen. Stensdal er enig og avslutter med en refleksjon fra den siste samlingen. – Vi hadde veldig gode refleksjonsrunder og diskusjoner, og jeg kjente at dette kunne jeg holdt på med lenge, ler hun.