Gerd Kvale og Bjarne Hansen har fått mye oppmerksomhet verden over for sine oppsiktsvekkende resultater med 4-dagersbehandlingen for tvangslidelser og angst. Nå tar de det et steg lenger.
I september i år åpnet Bergen Center for Brain Plasticity med brask og bram. Senteret har store ambisjoner på den internasjonale scene, og direktør Gerd Kvale ser ikke behovet for et norsk navn, men hun forklarer gjerne hva «hjerneplastisitet» er. – Hjerneplastisitet er en felles betegnelse for de endringene som finner sted i hjernen, for eksempel under behandling. Disse endringene skjer på flere plan, og noe av styrken ved dette senteret i forskningssammenheng er at vi har involvert eksperter på flere områder for å se på alle disse nivåene, påpeker Kvale.
Behandling og forskning
Navnene Kvale og Hansen forbindes gjerne med 4-dagersbehandlingen for tvangslidelser og angst, og det er ikke uten grunn. I 2018 sto duoen på Time magazines liste over verdens 50 mest innflytelsesrike personer i medisin på grunn av deres arbeid med denne behandlingsmetoden som nå spiller en essensiell rolle i dette nye forskningssenteret. – Den infrastrukturen vi har bygget opp rundt behandlingen gir oss en unik mulighet, påpeker Bjarne Hansen som er leder for klinikken for 4-dagersbehandlingen. – Nå er vi oppe i 1000 – 1500 mennesker som blir behandlet hvert år på en av de 25 klinikkene vi har lært opp i hele Norge. Det blir en anselig mengde etter hvert. Alle pasientene som skal til behandling blir spurt om de vil delta i forskningen, og dersom de samtykker, betyr det at de kliniske dataene også kan anvendes til forskning. I tillegg forespørres alle om de kan tenke seg å avlegge biologisk materiale, i hovedsak spytt, til biobank for OCD (tvangslidelse) og angstlidelser. Pasientene i Bergen blir også spurt om de er villige til å la hjernen bli scannet både før behandlingen, umiddelbart etter behandlingen, og tre måneder senere. Når vi kommer opp i så store mengder som vi over tid vil bygge oss opp her, får vi helt unike muligheter til å forske og se mønstre.
Arv og miljø
En av de som fordyper seg i materialet som samles inn i forbindelse med behandlingen, er professor i genetikk, Stephanie Le Hellard. – Vi ser på både genetikk og epigenetikk for disse pasientene, sier hun og forklarer videre hva som ligger i det. – I genetikken ser vi på variasjoner i DNA molekylet, mens i epi-genetikken ser vi hva som skjer på DNA molekylet. Altså arv og miljø. Tidligere trodde vi at arvematerialet var satt uten at vi kunne gjøre noe med det. Nå vet vi at vi kan påvirke genene. Dermed kan vi prøve å identifisere hvilke gener som fører til psykiske lidelser, men også se hvordan vi kan påvirke arvestoffet for å modifisere genetisk risiko, eller for å oppnå en bedre tilpasset behandling.
Endringer i hjernen
En annen som bruker timevis på scannede hjernebilder er Anders Lillevik Thorsen som er psykolog og som snart er i land med doktograden på nettopp disse endringene som skjer i hjernen under behandling. – Vi bruker MR til å se på hjernene til disse pasientene, og studerer for eksempel strukturer, nervebaner og signalstoffer i hjernen. På mange måter ligger vi mellom de kliniske studiene, der man ser hvordan pasienten blir bedre etter behandling, og de genetiske og epi-genetiske studiene.
Sårt tiltrengt kunnskap
– Det er flere grunner til at vi gjør dette, påpeker Bjarne Hansen. – Det ene er selvfølgelig at vi ønsker å prøve å tette noen kunnskapshull. Det er så utrolig mye vi ikke vet om hvordan hjernen fungerer. I tillegg tenker vi at en slik database og biobank som vi bygger opp kan vise seg å være en gullgruve i forskningen i tiårene som kommer. Og til syvende og sist ønsker vi jo at det skal kunne lede til bedre og mer målrettet behandling for pasientene. Gerd Kvale er enig. – Vi er nødt til å ha store ambisjoner på vegne av faget vårt og pasientene våre, understreker hun. – Det er et stadig økende behandlingsbehov i psykisk helsevern. Det vi gjør her, med å koble sammen klinisk arbeid og god basalforskning på en måte og et nivå som ingen har gjort før, er med på å sette en ny standard for forskningen internasjonalt.
Viktig arbeid
At arbeidet de gjør blir sett på som viktig, er det ingen tvil om. De har støtte fra blant annet Kavli-stiftelsen og Tond Mohn-fondet, for forskning er dyrt, men i dette tilfellet lønnsomt. – Det er lenge siden vi regnet ut at vi har spart inn de 111 millionene kronene vi har fått i støtte, i form av sparte samfunnskostnader for alle de pasientene vi har hjulpet, påpeker Kvale.
Hvis du vil se mer om the Bergen Center for Brain Plasticity og det viktige og fremtidsrettede arbeidet de gjør, kan du besøke utstillingen Passion for Science på det naturhistoriske museet i Bergen, der senteret har blitt gjort stas på med et helt eget rom i utstillingen. Rommet blir stående til februar 2020, og etter det skal utstillingen ut på reise så flere kan få innsikt i forskningens muligheter.
Emner: