NFKT arbeider nå med å integrere kunnskap om kognitiv atferdsterapi på digitale plattformer i sine videreutdanninger. Målet er at kandidatene våre skal få kjennskap til hvordan digitale behandlingsverktøy kan brukes i praksis.
– Bruken av digitale behandlingsverktøy blir i dag lite trukket frem, både i profesjonsutdanninger og videreutdanninger. Samtidig går utviklingen på dette området i full fart, påpeker psykologspesialist Arne Repål.
Dette er bakgrunnen for at han nå leder arbeidet med å utvikle et nytt undervisningsopplegg som etter planen skal tas i bruk i NFKTs utdanninger fra høsten 2026.
En naturlig del av moderne behandling
De siste ti årene har nettbaserte behandlingsprogrammer og digitale verktøy fått stadig større plass i psykisk helsearbeid, akkurat som de har fått det i vår daglige kommunikasjon.
– De fleste av de digitale behandlingsprogrammene bygger nettopp på KAT. Da ville det vært litt merkelig om terapeuter som utdannes hos NFKT ikke får kjennskap til dette, sier Repål.
Han understreker at dette ikke handler om å erstatte terapeuten, men om å utvide verktøykassen.
– Vi snakker ikke om å overlate pasienten til en algoritme eller til ChatGPT. Dette er behandlingsopplegg der terapeuten fortsatt har en fremtredende rolle, men hvor digitale programmer kan være en viktig del av arbeidet. Han påpeker at det ikke finnes én enkel mal på denne prosessen. – Bruken av det digitale kan variere fra at det brukes som selvstendig forløp med støtte fra terapeut, eller det kan være som et supplement i behandlingen.
Pasientene er allerede på nett
Mange pasienter har allerede prøvd ut digitale verktøy som hjelp for sine plager før de kommer til behandling.
– Det er ikke uvanlig at folk har prøvd ulike nettbaserte tilbud før de oppsøker helsevesenet. Når digitale tjenester blir en naturlig del av hverdagen vår, er det også naturlig at helsetjenester i større grad tilbys digitalt, sier Repål.
Han mener derfor at det er viktig at terapeuter får kunnskap om både mulighetene og begrensningene ved slike løsninger.
– Det finnes omfattende forskning og erfaring som viser at dette kan være nyttig for mange. Samtidig vil det selvsagt ikke passe for alle, men det gjelder jo også andre behandlingsformer.
Korte filmer og refleksjonsoppgaver
For å integrere temaet i utdanningene uten å øke belastningen for mye, har NFKT valgt en modulbasert løsning. Det nye undervisningsopplegget vil bestå av korte videoer, refleksjonsoppgaver og en mindre skriftlig oppgave som gjennomføres mellom første og andre samling i videreutdanningene.
– Vi har landet på at målet i første omgang er å gi deltakerne kjennskap til hva nettbasert KAT er og hvordan det kan brukes, mer enn at vi går i dybden på hvordan ulike programmer fungerer. Det blir derfor korte instruksjonsfilmer og refleksjonsoppgaver, ikke en lang forelesningsrekke, forklarer Repål.
Temaene i videoene vil blant annet være hva nettbasert KAT er, hvorfor slike tilbud utvikles, hvordan de kan brukes i praksis og en oversikt over hvilke typer digitale verktøy som finnes.
Ny simulator under utvikling
Samtidig arbeider Repål med et annet prosjekt som han håper at snart skal være tilgjengelig for både terapeuter og pasienter: en digital simulator for nettbasert behandling.
Simulatoren utvikles i samarbeid med Interregionalt kompetansenettverk for eBehandling (IRK), som Repål leder, og skal etter planen lanseres våren 2026.
– Der kan både terapeuter og pasienter gå inn og prøve seg i et simulert behandlingsprogram. Først får man en kort introduksjonsfilm, og deretter kan man navigere seg gjennom programmet og se hvordan et slikt behandlingsopplegg fungerer i praksis, sier Repål.
Simulatoren er først og fremst laget for å gi pasienter et innblikk i hva nettbasert terapi er, men den kan også brukes både i utdanning og av nysgjerrige fagfolk.
Et potensial som fortsatt ikke er fullt utnyttet
Repål mener at digitale behandlingsverktøy fortsatt er et område med stort uutnyttet potensial.
– Vi vet at slike programmer kan være kostnadseffektive og gjøre det mulig å hjelpe flere. Samtidig tar det tid å endre hvordan terapeuter arbeider. Dette er ikke noe man bare kan vedta og så er det gjort. Nettopp derfor mener han det er viktig å begynne i utdanningene.
– Hvis man bygger sin terapeutidentitet uten å kjenne til disse verktøyene, blir det vanskeligere å ta dem i bruk senere. Jo tidligere man får kjennskap til dem, desto mer naturlig blir det å vurdere hvordan de kan brukes, på lik linje med andre verktøy.
Planen er å så smått starte utrullingen i NFKTs videreutdanninger høsten 2026. På sikt håper Repål at digital behandlingsverktøy også kan få en plass i profesjonsutdanningene.
– Denne utviklingen går så raskt og har så stor betydning i vår behandlerhverdag at vi må ha kunnskap om den. Digital kommunikasjon er blitt en integrert del av hverdagen vår, og bør også være en integrert del av helsekommunikasjonen. Da er det også viktig at vi som fagfolk er med på å utvikle og kvalitetssikre den.
