Med støtte fra Fagutviklingsfondet til NFKT, skal barnevernspedagog Veronica Botn tilpasse Brøsetmodellen til bruk i foreldreveiledning i barnevernet.
Hvordan snakker man med foreldre om sinne, uten å skremme dem bort? Barnevernspedagog Veronica Cecilie Botn har fått støtte fra NFKTs fagutviklingsfond for å utvikle en tilpasset versjon av Brøsetmodellen for å gjøre det lettere å jobbe forebyggende med sinneproblematikk gjennom foreldreveiledning i barnevernet.
– Å komme i posisjon for å hjelpe foreldre som er sinte, er ikke alltid lett. Mange anerkjenner ikke at de har et problem, og det er ikke så rart. Ofte handler det om frykt for konsekvensene hvis de åpner seg, vel så mye som manglende selvinnsikt, sier Botn, som til daglig jobber i barnevernstjenesten i Tromsø kommune.
Fra behandling til forebygging
Brøsetmodellen er en etablert behandlingsmetode for voksne med sinne- og voldsproblematikk, utviklet ved St. Olavs hospital. Den forutsetter imidlertid en viss erkjennelse av problemet for å ha effekt, og den erkjennelsen er ikke alltid til stede i barnevernsarbeid.
– Modellen fungerer svært godt, men den er utviklet for frivillige behandlingsforløp, hvor personer aktivt søker hjelp. I barnevernet blir foreldre ofte involvert gjennom en bekymringsmelding eller en undersøkelse, og de står i en helt annen prosess. Det betyr at de ikke alltid identifiserer seg med begreper som «sint» eller «problematisk atferd», forklarer Botn.
Det er i foreldreveiledningen som foreldrene kan få tilbud om etter denne undersøkelsesfasen, at hun ønsker å komme inn med en metode som kan hjelpe både foreldre og barn videre, uten at noen nødvendigvis må «innrømme skyld» først.
En annen inngang
Botns mål er å utvikle et veiledningsverktøy som gjør det mulig å snakke om sinne og samspill på en måte som ikke oppleves truende eller anklagende. – I stedet for å starte med å spørre «hvordan håndterer du barna når du blir sint?», kan vi gå en litt annen vei. Vi spør: «Hva slags forelder ønsker du å være? Hvordan ønsker du at barna dine skal huske deg?» Da åpner vi opp for refleksjon og endring uten at noen trenger å føle seg satt i bås.
I utviklingen av det nye veiledningsmateriellet henter Botn inspirasjon fra ACT, spesielt i arbeidet rundt verdier og kognitiv fleksibilitet. – De fleste foreldre ønsker det beste for barna sine, og når vi tar utgangspunkt i det, opplever mange at det blir lettere å snakke om utfordringer. ACT gir gode verktøy for verdibasert samtalepraksis, og det kan bidra til endring uten at foreldre skal føle at de må erkjenne et «problem» først, sier hun.
Språksensitiv tilnærming
Tromsø kommune jobber med familier fra mange ulike kulturer, og mye av veiledningen foregår gjennom tolk. Da er det viktig at verktøyene vi bruker er godt egnet på tvers av språk og kulturer.
– Vi trenger et språk som gjør det mulig å snakke om følelser og samspill på en måte som er tydelig, også når det tolkes. Metaforer og visuelle elementer kan ofte fungere godt på tvers av kulturer, sier Botn.
Hun understreker at dette ikke handler om å pakke ting inn, men om å tilpasse innfallsvinkelen.
– Vi skal være åpne og ærlige på at det handler om sinne og regulering, men vi må også være nysgjerrige. Samarbeidet blir enklere når foreldre opplever at vi prøver å forstå dem, og ikke at vi definerer dem på forhånd, sier hun.
Barnas stemme må med
Et viktig prinsipp i prosjektet er å inkludere barnets perspektiv hele veien, både som utgangspunkt for veiledningen og som en del av evalueringen. – Når foreldrene går inn i foreldreveiledning, forteller vi barna at mamma eller pappa skal gå på foreldreskole der de skal lære om hvordan man kan gjøre ting på en annen måte. Selv om det som skjer er positivt, kan det likevel oppleves som uvant og litt skummelt om foreldrene plutselig endrer atferd hvis de ikke er forberedt på det. Derfor har vi også samtaler med barna underveis og etterpå, for å høre hvordan de opplever endringene.
Kompetanse, ikke kontroll
Botn er opptatt av å bygge tillit og styrke foreldrenes egen kompetanse, ikke kontrollere dem. – Dette prosjektet handler ikke om å overvåke eller dømme, men om å gi foreldrene verktøy de kan bruke til å skape et bedre samspill med barna sine. Og det er det veldig mange som ønsker. De trenger bare hjelp til å finne veien dit.
Nå skal arbeidet med å tilpasse og utvikle det nye veiledningsmateriellet komme i gang sammen med Botn og hennes kolleger, med støtte fra Stig Jarwson og hans kolleger som jobber med Brøsetmodellen på St. Olavs hospital.
