Hva skal til for å få det litt bedre i hverdagen? Psykologspesialist Monica Beer Prydz har viet doktorgraden sin til nettopp det. Hun peker på fem konkrete grep som kan gjøre en forskjell.

Ja, hva skal egentlig til for å få det litt bedre i hverdagen? Det spørsmålet har psykologspesialist Monica Beer Prydz brukt flere år på å undersøke. Nylig disputerte hun med en doktorgrad om «fem grep for økt hverdagsglede», et enkelt rammeverk med dokumentert effekt.

– Dette er egentlig den psykiske varianten av «fem om dagen», sier Beer Prydz. – Det handler om helt grunnleggende aktiviteter som vi vet er bra for oss, men som vi ofte glemmer å prioritere.

Et rammeverk med forskningsstøtte

De fem grepene har sitt utspring i et arbeid britiske helsemyndigheter satte i gang i 2008, der forskere gikk gjennom omfattende litteratur for å identifisere de mest helsefremmende og gledesbringende aktivitetene mennesker kan gjøre i hverdagen.

Siden har rammeverket blitt tatt i bruk i en rekke sammenhenger, også i Norge, blant annet av Rådet for psykisk helse og Helsedirektoratet.

– Det har vært brukt i alt fra barnehager til frisklivssentraler, der man tilbyr kurs for å hjelpe folk til å ta det i bruk i hverdagen, forklarer Beer Prydz.

Selv har hun utviklet en digital kortversjon av kurset, og testet effekten i sin doktorgrad.

Tydelige effekter i stor studie

Studien er en randomisert kontrollert studie med nærmere 1000 deltakere fra hele landet, og er støttet av Stiftelsen Dam. Halvparten fikk tilgang til den digitale intervensjonen med en gang, mens den andre halvparten ventet.

Intervensjonen besto av to webinarer, etterfulgt av jevnlige påminnelser og konkrete øvelser over fem uker.

– Vi så at de som fikk intervensjonen, fikk signifikant høyere livskvalitet, signifikant mer positive følelser og signifikant lavere nivå av angst- og depresjonssymptomer, sammenlignet med de som ventet, sier Beer Prydz.

Det mest interessante funnet var kanskje hvem som hadde størst effekt.

– De som hadde mest symptomer i utgangspunktet, var også de som hadde størst forbedring. Det tyder på at dette også kan være nyttig for dem som strever med angst- og depresjonssymptomer.

Positive følelser som nøkkel

I tillegg til hovedstudien har Beer Prydz og kolleger sett nærmere på hva som faktisk kan drive effekten.

– Det ser ut til at økningen i positive følelser er en mulig nøkkelmekanisme. Når de positive følelsene øker, følger også forbedringer i psykisk helse og livskvalitet, forklarer hun.

Studien viser også en tydelig sammenheng mellom innsats og effekt.

– Jo mer man faktisk gjør av disse aktivitetene, jo større effekt får man. Det er viktig, fordi det understreker at dette ikke bare er noe man kan lese om; det må tas i bruk.

Små grep – mange muligheter

Et viktig poeng i rammeverket er at det ikke finnes én riktig måte å gjøre det på.

– Folk er forskjellige, og derfor har vi lagt opp til stor variasjon i hvordan man kan jobbe med de ulike grepene, sier Beer Prydz.

Å være oppmerksom til stede kan for noen være en daglig mindfulness-øvelse, mens det for andre handler om å legge merke til små øyeblikk i hverdagen. Det samme gjelder de andre grepene.

– For noen er det å lære noe nytt å starte på et nytt språk, for andre kan det være å prøve en ny oppskrift hver uke. Det viktigste er at det gir mening for den enkelte.

Hun trekker også frem variasjon som en viktig faktor.

– Hvis vi gjør det samme hele tiden, avtar effekten. Variasjon bidrar til å opprettholde både motivasjon og glede.

Dette er de fem grepene for økt hverdagsglede

  • Å være oppmerksomt til stede
  • Å være fysisk aktiv
  • Å fortsette å lære
  • Å knytte bånd med andre
  • Å gi

Fra individ til samfunn

Selv om rammeverket retter seg mot den enkelte, er Beer Prydz tydelig på at dette også er et samfunnsansvar.

– De viktigste folkehelsetiltakene skjer på strukturelt nivå: gode skoler, trygge nærmiljøer og inkluderende arbeidsplasser. Men samtidig trenger vi konkrete verktøy som folk kan bruke i egen hverdag.

Hun håper derfor at rammeverket kan bli mer synlig i samfunnet.

– Det holder ikke at folk har hørt om det én gang. Vi må møte det flere steder. På legekontoret, i skolen, i media. Først da øker sjansen for at folk faktisk tar det i bruk.

Et universelt rammeverk

I dag brukes «5 grep for økt hverdagsglede» i flere kommuner, blant annet gjennom ulike kurs og kampanjer. Det er også tatt inn i nasjonale anbefalinger for folkehelsearbeid.

– Dette er noe alle kan ha nytte av, enten man har det bra eller strever litt. Det handler ikke om å være konstant lykkelig, men om å legge til rette for flere gode øyeblikk i hverdagen. Nettopp skape hverdagsglede, sier Beer Prydz.

Og nettopp det kan være viktigere enn man skulle tro.

– Små, konkrete handlinger i hverdagen kan gjøre en stor forskjell over tid. Det er det forskningen vår viser.