Evidensbasert praksis og trinnvis tilnærming til psykiske vansker

Evidensbasert psykologisk praksis ble vedtatt av sentralstyret i Norsk Psykologforening i 2007. Dette innebærer «integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønsker» (Norsk Psykologforening, 2007). Å jobbe evidensbasert eller kunnskapsbasert betyr at vi tar beslutninger og handler basert på den mest pålitelige vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig, og med det tilbyr så høy kvalitet som mulig i tjenestene. Å jobbe evidensbasert gjør at vi kan ha økt tillit til effektiviteten av de intervensjonene og strategiene vi implementerer. Å bruke evidensbaserte intervensjoner bidrar også til effektiv bruk av ressurser på tilnærminger som har vist seg å være effektive. Videre kan det å bruke intervensjoner som har blitt grundig evaluert, bidra til at vi gir bedre begrunnelse for våre valg, noe som kan bygge tillit hos klientene.

Evidensbasert praksis kan implementeres på ulike nivåer eller som en trinnvis tilnærming. En trinnvis tilnærming til psykisk helsevern for unge er viktig av flere årsaker. Det kan gi en bedre tilpasning av hvilke intervensjoner som bør tilbys i forhold til den unges behov. En trinnvis modell sørger for at intervensjoner tilpasses alvoret i den unges psykiske helseproblemer da ikke alle unge trenger samme nivå av omsorg og støtte.

Ved å ha en trinnvis tilnærming kan psykiske helseressurser også fordeles effektivt. Lavintensitetsintervensjoner kan tilbys til de med milde symptomer, mens mer intensive intervensjoner reserveres for de med mer alvorlige eller vedvarende psykiske helseutfordringer. En slik trinnvis tiltakskjede sikrer også at de med mildere symptomer ikke utsettes for høyere omsorgsnivå enn det som er nødvendig.

Tiltak gitt på riktig nivå kan derfor også være en kostnadseffektiv tilnærming. Ved å tilby mindre intensive intervensjoner til de med milde symptomer kan ressurser spares til de som trenger mer intensive og kostbare tiltak.

Dette kan også sikre rask tilgang til psykisk helsevern. Dette betyr at unge kan få tilgang til hjelp på et passende nivå raskt, noe som reduserer risikoen for at de psykiske plagene øker mens de venter på å få hjelp.