Hjelp for tinnitus

Johanne Dahll Fossen (t.v.) og Solfrid Skatvedt fra HLF Rehabilitering.

På HLF Rehabilitering AS ved Louisenberg i Oslo, møter de stadig mennesker som får livet sterkt preget av hørselsutfordringer som blant annet tinnitus. Da er det godt med en kognitiv tilnærming i verktøykassa.

HLF Rehabilitering AS er et ideelt kurs og rehabiliteringssenter for personer med ulike typer hørselsutfordringer, som nedsatt hørsel, ménière og tinnitus. Senteret har avtale med tre ulike offentlige oppdragsgivere; Helse Sør Øst, Kunnskapsdepartementet og NAV. De har over 20 tverrfaglige ansatte, med profesjoner som audiopedagoger, audiografer, Øre-Nese-Hals-lege, psykiatriske sykepleiere, arbeidskonsulenter og fysioterapeuter representert. Stadig flere av dem har en utdanning i kognitiv terapi i ryggsekken. – Vi har jobbet etter en kognitiv tilnærming de siste ti årene, forklarer Johanne Dahll Fossen som er seniorrådgiver ved senteret. – Vi har som mål at alle ansatte som jobber med rehabilitering skal ha denne typen kompetanse. Dette er noe vi har innført på bakgrunn av europeiske retningslinjer som sterkt anbefaler kognitiv atferdsterapi som tilnærming når man jobber med tinnituspasienter.

Angriper problemet fra flere kanter

Og nettopp pasienter med tinnitus er en stor gruppe ved senteret. Mange av dem kommer til senteret for et to ukers opphold, etterfulgt av fire uker med hjemmearbeid, og én ukes oppfølging i etterkant. Brukerne har blitt søkt inn på senteret av enten fastlege eller Øre-Nese-Hals-lege, og har dermed også i forkant fått sjekket ut at den plagsomme lyden i øret ikke skyldes andre årsaker.

En av dem tinnitus-pasientene møter når de kommer til senteret, er arbeidskonsulent, Solfrid Skatvedt. – Det er veldig mange som har tinnitus, men ikke alle er plaget i like stor grad. De som kommer hit gjør det nettopp fordi tinnitus preger hverdagen deres på en negativ måte, forklarer hun. – Ved HLF Rehabilitering jobber vi ut fra en modell der vi legger vekt på ufarliggjøring, avspenning og kognitiv tilnærming.

Mange gode verktøy

For tinnitus er en lidelse som skaper mye tankevirksomhet, og som igjen i stor grad blir påvirket av tankene våre. – Mange har mye redsel rundt problematikken. Ofte er den også dessverre forsterket av at man kan bli møtt med bagatellisering av mennesker rundt seg, eller at for eksempel fastlegen sier at «dette må du bare leve med», forklarer Skatvedt. Hun mener at ufarliggjøring er et viktig element i behandlingen. – Det er klart at hvis du er redd for at du aldri skal kunne sove godt om natten igjen, at du aldri skal kunne lese en bok eller nyte stillheten, eller du slutter å være sosial fordi du er redd for at det skal forverre plagene, så blir det i seg selv et problem. Det blir på mange måter en angst for angsten. Vi jobber med å utfordre tankene, lage nye stier i hjernen. Til det bruker vi ulike verktøy. Vi jobber for eksempel med ABCD-modellen og den kognitive diamanten, og så bruker vi Tankevirus-konseptet. Et annet verktøy vi bruker er lyttetrening. Da skal de lytte til andre lyder. Det kan være en bil som står og tuter utenfor. Det er en lyd, som sikkert kan være ganske irriterende også, men vi jobber med å evaluere oss frem til at den lyden ikke er farlig, og dermed trenger vi ikke bry oss om den. På samme måte er det med tinnitus. Hvis de blir trygget på at det ikke er farlig, at det for eksempel ikke er noen grunn til å frykte at plagene skal bli verre og verre med tiden, blir det også lettere å overse lyden. Andre ting vi jobber med er søvn og stressmestring. Sover du bedre, og takler du stress bedre, er du også bedre rustet til å leve med tinnitus.

Bedre livskvalitet

– Målet vårt er ikke at brukeren skal bli kvitt tinnitus, det er ingen kvikk fiks på det, påpeker Fossen. – Målet er at de skal kunne håndtere det bedre, og leve med det. Få bedre livskvalitet, også med tinnitus. Det i sin tur igjen kan gjøre at tinnitusen over tid potensielt kan forsvinne eller bli mindre påtrengende, påpeker de. – De fleste av oss har jo en form for lyd i hodet av og til, en lyd som kun eksisterer der og som ingen andre kan høre. For noen er det ikke plagsomt i det hele tatt, for andre kan det ta opp mye fokus. Mange opplever dessuten at plagene deres blir bagatellisert av de rundt. Forteller man i en sammenheng at man er svært plaget av tinnitus, og man får som respons at det bare er å overse det, kan det være sårt. Å komme hit i en gruppe der flere forstår deres situasjon, er i seg selv en fin ting, sier Skadtvedt. Hun kan fortelle at de har gruppeundervisning med 15 – 18 brukere, i tillegg til at alle får en primærkontakt som de har en dialog med under hele rehabiliteringsforløpet.

Mye fokus på å ikke fokusere

En ting de jobber mye med på senteret, er å hjelpe brukerne til å la tinnitusen få mindre plass i livet deres. Da ser de selvfølgelig også ironien i at de, når de kommer til senteret, blir nødt til å fokusere svært mye på nettopp denne lyden de opplever. – Her bruker vi jo ordet tinnitus i omtrent annenhver setning, smiler de. – Sånn sett blir det veldig fokus på det akkurat mens de er her, men vi jobber med å forberede dem på at når de går ut av døren her, skal den tanken dempe seg. Samtidig snakker vi om at de må akseptere at lyden er der, uten at det trenger å påvirke hverdagen mer enn høyst nødvendig. Mange kan være usikre på om de tør å gå på kino, for eksempel, i redsel for at tinnitusen skal bli verre i etterkant. Da gir vi dem rett i at det kan skje, men det er ikke noe farlig i det. Da kan de bruke andre strategier, som å sette på litt musikk når de kommer hjem, og dessuten vurdere om opplevelsen av kinoen og sosialt samvær med venner kan ha vært verdt den forbigående forverringen.

Gode resultater

Når pasientene kommer til HLF Rehabilitering måler de opplevd tinnitus. – Det vi ser over de siste årene er at vi har målt at rundt 80 prosent av brukerne våre har oppgitt å oppleve bedring, 60 prosent har sagt at bedringen er signifikant. Det sier noe om at er nyttig å få hjelp til å bryte den onde sirkelen av angst og lite hjelpsomme tanker, avslutter Skatvedt.