Hva fungerer for hvem – og hvordan?

Marcus Huiber foreleser for spente tilhørere på Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen. Foto: Aina Skoland

Jan Ivar Røssberg står i spissen for MOP-studien (Mechanisms Of Change in Psychotherapy) her i Norge. Nylig inviterte han kollega Dr. Marcus Huibers for å dele sine erfaringer med en tilsvarende studie i Nederland.

Huibers er professor i klinisk psykologi og eksperimentell psykoterapi ved Vrije universitetet i Amsterdam, og han er MOP studiens nederlandske samarbeidspartner. Røssberg og Huibers har en felles lidenskap i å forske på hva som virker for hvem når det gjelder psykoterapi, og hvorfor.

Store muligheter

Det kan høres ut som et umulig spørsmål å besvare. – Ja det gjør det nok, og sannheten er at vi vet lite om mekanismene bak hvorfor og hvordan terapi fungerer. Hvis vi kan finne ut av dette og bruke den kunnskapen til å forbedre resultatene i behandlingen til hver enkelt pasient, og ikke minst til å forutsi tidlig i behandlingsløpet hva slags behandling den spesifikke pasienten burde ha, da kan behandlingen bli langt mer effektiv, sier Huibers.

Hva fungerer for hvem?

MOP studien har som mål å følge 100 pasienter der halvparten vil få kognitiv terapi, og den andre halvparten får psykodynamisk terapi. – Litt forenklet kan vi si at vi sammen med behandlingen og resultatene vil registrere faktorer som alder, kjønn, antall depressive episoder, andre eventuelle diagnoser og så videre. Ut fra kunnskapen vi da bygger opp over tid, vil vi kunne mene noe om hvem som har best nytte av hvilken type behandling, forklarer Røssberg.

– Og hvordan?

Så langt, så bra, men hva med spørsmålet om hvordan behandlingen fungerer? – Det vi lurer på er jo egentlig hvordan vi kommer fra A til B, via C, forklarer Huibers som holder på med en tilsvarende studie som MOP i Amsterdam, men med dobbelt så mange pasienter involvert. – Det er skrevet tusenvis av bøker med teori om psykoterapi, men likevel vet vi forsvinnende lite om mekanismene bak hvordan dette fungerer. Dette blir dessuten selvfølgelig ytterligere komplisert når vi tar høyde for at det er forskjellige mekanismer som får utslag på forskjellige individer. Likevel tenker vi at om vi ser på mekanismen bak hvordan terapien fungerer som en kombinasjon av prosedyre og prosess, kan vi over tid bygge opp en kunnskapsbase om hvorfor terapi fungerer. Eller sagt på en annen måte; hvis vi gjør variasjoner i C, hvordan påvirker dette veien fra A til B?

Tar tid

Studier som dette må nødvendigvis bygge opp kunnskapsbasen over lengre tid, men så langt er Røssberg fornøyd med fremdriften i MOP-studien. – Takket være iherdig innsats fra syv kognitive terapeuter og åtte psykodynamiske terapeuter fra Nydalen DPS og Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, har vi så langt evaluert 49 pasienter som har blitt henvist til psykisk helsevern med alvorlig depresjon, altså er vi halvveis i denne første runden av studiet. For hver av pasientene er det lagt opp til et behandlingsløp på rundt seks til åtte måneder, med oppfølging i etterkant etter ett og tre år. Men som sagt; dette tar tid, så selv om vi er godt i gang med studien, er vi bare i den spede begynnelsen av dette forskningsfeltet.