ICIT – samtaleverktøy for fastleger

Cathrine Abrahamsen er fastlege og doktorgradsstipendiat, og har utviklet ICIT, et nytt samtaleverktøy for bruk i møte med pasienter med uforklarte plager og symptomer. Foto: Tone Herregården

Fastlege Cathrine Abrahamsen syntes det var vanskelig å vite hvordan hun på best mulig måte kunne hjelpe den store andelen pasienter hun hadde med medisinsk uforklarte plager og symptomer. Derfor utviklet hun et konkret samtaleverktøy som nå har blitt tatt i bruk av over 500 fastleger over hele landet.

– Det begynte med at jeg ofte følte at det var vanskelig å hjelpe pasienter med uforklarte plager og symptomer, og dem er det ganske mange av på legekontoret i løpet av en uke, forklarer Abrahamsen. Hun tok årskurset i kognitiv terapi for leger i allmennpraksis for å utvide verktøykassen i møte med disse pasientene. I tillegg til å være fastlege på Tinghaug på Nøtterøy, er hun også stipendiat ved allmennmedisin ved Universitet i Oslo. Det er i den forbindelse hun også har forsket på verktøyet hun har utviklet. – Ikke minst reagerte pasientene på at jeg ønsket å gi dem psykisk behandling, de hadde jo fysiske plager. Da ble det vanskelig å komme i posisjon til å hjelpe.

Strukturerte samtalene

Litteraturen er full av bekreftelser på at dette er en pasientgruppe som fastlegene strever med, så Abrahamsen var definitivt ikke alene. Etter at hun begynte å gjøre et dypdykk i hvordan hun kunne legge til rette for en best mulig prosess, la hun merke til at hun etter hvert tydde til mange av de samme metodene og spørsmålene når hun fikk pasienter med uforklarte plager og symptomer inn på kontoret. Hun tok notater og hadde lappene liggende på pulten. I 2019 utviklet hun det videre til et samtaleverktøy hun har gitt navnet Individual Challenge Inventory Tool (ICIT). ICIT er et verktøy for jobbfokusert behandling, men også et verktøy for sykemelding, et område som mange fastleger synes er vanskelig. ICIT bygger på kognitiv terapi og elementer som atferdsaktivering og sokratiske spørsmål.

Samarbeid med pasienten

– Å jobbe med disse pasientene er en prosess. For noen skal det bare én samtale til før de merker bedring, for andre må vi jobbe over tid. Felles for dem alle er at jeg går inn i prosessen med en plan. Først må selvfølgelig alle undersøkelser og så videre være på plass, sånn at pasienten kan ha tillit til at hen er godt utredet. Så bruker jeg verktøyet som jeg har liggende på pulten, og strukturerer samtalen etter det, helt fra jeg sier «velkommen», til «takk for i dag». Gjennom prosessen er det viktig både å bekrefte følelsene til pasienten, og å forklare hva som er mulige sammenhenger bak plagene. Ut fra dette kan vi sammen lage en plan for videre prosess, blant annet hva pasienten selv skal gjøre hjemme frem til neste gang vi snakkes. Det er i grunn essensielt, mener Abrahamsen. – Man kommer ikke så langt om ikke legen og pasienten har en felles forståelse av plagene, eller at pasienten forstår at han eller hun selv kan gjøre noe for å bli bedre. Men det må føles nyttig og konkret.

Abrahamsen opplevde gode resultater når hun brukte denne strukturerte måten å legge opp samtalene på, og snart ønsket flere fastleger å ta del i suksessen. Hun bestemte seg derfor for å forske på metoden. Som en del av hennes doktorgrad var den første studien å undersøke om samtaleverktøyet ICIT var gjennomførbart i norsk allmennpraksis. 8 fastleger brukte samtaleverktøyet på 49 pasienter med medisinsk uforklarte symptomer og plager. Legene fant at det gav dem en behandling å tilby denne pasientgruppen og opplevde mestring. Hva så med pasientene? Blir de noe bedre når legen bruker samtaleverktøyet ICIT? For å finne svaret på dette har hun utført en kontrollert randomisert studie der hun har sammenlignet resultatet av pasientkonsultasjoner gjennomført etter ICIT metoden og uten, og har funnet oppsiktsvekkende gode resultater. Pasientene som fikk behandling med samtaleverktøyet ICIT fikk en signifikant økt funksjon, livskvalitet, samt reduserte symptomer og sykefravær. Etter blant annet 27 prosent nedgang i sykefravær, sammenlignet med 4 prosent i kontrollgruppen, har både fastleger og instanser som NAV fått øynene opp for arbeidet hennes. Hun startet med et kurs med 129 fastleger, og ryktet spredte seg raskt. – Det er en veldig konkret metode, som det går an å lære. Et håndfast verktøy, og noe man rent fysisk får med seg hjem fra kurset. I tillegg har vi kjørt digitale oppfølgingsmøter i etterkant. Nå har vi to stappfulle kurs på trappene for neste år, men planlegger tre til. Det kan altså se ut som at flere fastleger har sett det samme behovet som Cathrine Abrahamsen. Vil du lese mer om ICIT, kan du lese Abrahamsens egne artikler her og her, og dessuten dekning av metoden i andre medier, her og her.