Implementering av kognitiv miljøterapi i en barnevernsinstitusjon
Foto: Arne Repål
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) krever at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal implementere kunnskapsbaserte metoder for å sikre brukerne god kvalitet på tjenestene (Bufdir, 2011). Både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap skal brukes for å sikre brukerne av tjenester best mulig kvalitet (Bufdir, 2009). Karienborg ungdomsheim valgte å implementere kognitiv miljøterapi fordi det er en kunnskapsbasert og godt dokumentert metode som anbefales i nasjonale behandlingsveiledere.
Det er vanskelig, og tar lang tid, å implementere kunnskapsbasert praksis (Perry, Yael & Levy, 2014). Det kan være en årsak til at det er mer unntaket enn regelen at evidensbasert praksis blir implementert (Sørlie et al., 2010). Mangel på implementeringskompetanse fører ofte til at fagutvikling stopper opp eller reverseres. Likevel er det få beskrivelser av hvilke utfordringer organisasjoner, som for eksempel Bufetat, står ovenfor med hensyn til implementering.
Litteratur om implementering, endringsledelse og organisasjonsutvikling er preget av biografiske suksesshistorier om vellykket omstilling og vekst. En annen dominerende tradisjon er litteratur skrevet av konsulenter som angir «quick-fix»-løsninger uten særlig forankring i forskning eller kunnskapsbasert teori. Klev og Levin (2013) mener at vi i dag mangler et faglig fundament for endringsledelse, og at det faglige fundamentet for endringsledelse må bygge på praktisk anvendbar og forskningsbasert kunnskap.
Implementeringsforskning er rettet mot flere områder, som hvilke metoder som er best egnet til å omsette kunnskapsbaserte metoder til praksis og hvordan implementering av nye metoder påvirker hjelpen brukeren får. Dessuten er man opptatt av de praktiske utfordringene knyttet til å implementere og opprettholde kunnskapsbasert praksis (Perry et al., 2014). Jeg vil drøfte noen praktiske utfordringer vi har støtt på ved implementering av kognitiv miljøterapi hos oss. Videre vil jeg drøfte hvordan utdanningen innen kognitiv miljøterapi bør innrettes for at implementering skal lykkes. Til slutt vil jeg se på problemer for organisasjonen når de ansattes arbeidshverdag endres som følge av implementeringen av en ny behandlingsmodell.
Karienborg ungdomsheim
Karienborg ungdomsheim er en barnevernsinstitusjon som gir et heldøgns omsorgstilbud til ungdom etter barnevernslovens omsorgsparagrafer 4.4. og 4.12. Tilbud etter barnevernslovens paragraf 4.4. er frivillige, det vil si at ungdommene bor hos oss etter eget samtykke, og at vi utøver den daglige omsorgen på vegne av de foresatte. Barnevernlovens paragraf 4.12 er en tvangsparagraf hvor vi utøver den daglige omsorgen på vegne av hjemkommunen etter vedtak i fylkesnemnda. Målgruppen er ungdom i alderen tolv til atten år som har behov for en profesjonell omsorgsbase. Målgruppen har ofte psykiske problemer som angstlidelser og depresjon, autismeforstyrrelser, lett psykisk utviklingshemming, atferdsvansker og sosiale problemer. Psykoselidelser, spiseforstyrrelser, skadelig bruk av rusmidler og selvskading er utenfor målgruppen. Institusjonen har plass til seks ungdommer.
«Det er vanskelig, og tar lang tid, å implementere kunnskapsbasert praksis.»
Personalgruppen består av nitten miljøterapeuter i turnus, en avdelingsleder som har ansvaret for det miljøterapeutiske arbeidet, og en leder med det faglige, personalmessige og økonomiske ansvaret. Institusjonen har knyttet til seg psykologspesialist som veileder personalet i kognitiv miljøterapi og bistår med fagutvikling. Ti av de nitten miljøterapeutene har treårig helseeller sosialfaglig utdanning, og er sosionomer og barnevernspedagoger. Det er ingen ansatte med formell veilederkompetanse.
Før Karienborg ungdomsheim startet med kognitiv miljøterapi ble det brukt en eklektisk tilnærming inspirert av psykolog Erik Larsen (Institusjonsplan, 2008). Arbeidsmåtene og rutinene var beskrevet i institusjonsplanen, der det ble lagt vekt på en psykodynamisk grunnholdning og profesjonell omsorg, uten at begrepene var utfyllende beskrevet eller satt inn i en målrettet miljøterapeutisk sammenheng. Mitt inntrykk da jeg tiltrådte som leder i 2008 var at metodene var mangelfullt beskrevet, og at miljøterapeutenes praksis var ulik, lite samkjørt og usystematisk. Miljøterapien var i liten grad kunnskapsbasert og tilpasset ungdommenes individuelle problemer. Lignende funn er beskrevet av Kristiansen (2015) som hevder at miljøterapi i sin alminnelighet fremstår som usystematisk samt ideologisk og teoretisk ubegrunnet.
Les resten av artikkelen i Tidsskrift for kognitiv terapi nr. 1 2016 s. 6-19