Når Inspirasjonskonferansen 2025 går av stabelen 16. og 17. oktober på Scandic Oslo Airport, står Jan Ivar Røssberg klar til å presentere nye og spennende funn fra MOP-studien – en forskningsserie som tar mål av seg å finne ut hvordan psykoterapi best kan persontilpasses.
– Det er viktigere å spørre hva som virker for hvem, og hvordan, enn hvilken terapiform som er best, sier Jan Ivar Røssberg som er professor i psykiatri ved Universitet i Oslo og overlege ved Seksjon for Behandlingsforskning (SEB) ved Oslo universitetssykehus. Spørsmålet har vært et av hans hjertebarn i lang tid. Han har i flere år stått bak forskning som søker å gå bort fra konkurransen mellom terapiretninger, og heller undersøke hvordan vi best kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. – Vi vet at det ikke finnes én behandling som fungerer perfekt for alle. Hadde vi hatt en slik behandling, ville vi ikke trengt ulike terapiretninger. Derfor må vi fortsette å spørre: Hva fungerer for hvem – og hvorfor?
MOP-studiene: Fra teori til praksis
I MOP 1-studien, som startet i 2018, sammenlignet Røssberg og kollegene hans to av de mest brukte terapiformene for depresjon: kognitiv atferdsterapi (KAT) og psykodynamisk terapi. 100 pasienter deltok, og begge terapiformene viste seg å være effektive. Hele 75 prosent hadde ikke lenger en depresjonsdiagnose etter avsluttet behandling.
– Målet var ikke å kåre en vinner, men å forstå om det finnes pasientgrupper som har større nytte av én retning fremfor en annen, og om det er noe vi kan forutse, sier Røssberg som også kan avsløre at de i stor grad fikk svar på det spørsmålet. Dette vil han fortelle mer om på Inspirasjonskonferansen.
Studien har også gitt store mengder data om selve terapiprosessen: De har nærmere 2500 timer med videoopptak fra terapi og veiledning, og informasjon om hvilke teknikker terapeutene faktisk bruker. Resultatene publiseres fortløpende. Allerede er flere artikler ute, og flere er på vei.
På vei mot skreddersøm
Et av hovedfunnene i MOP 1 er at det ser ut til å være mulig å finne måleredskaper som kan forutsi hvilken terapiform som vil være mest nyttig for ulike pasienter. – Vi ser allerede konturene av hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å persontilpasse behandlingen i langt større grad enn vi gjør i dag, sier Røssberg, men han sier seg ikke ferdig av den grunn. I MOP 2, som starter høsten 2025, skal 200 pasienter fordeles på fire grupper, der både terapiform og intensitet varierer. Hypotesen er blant annet at økt intensitet kan gi bedre resultater. – I poliklinisk behandling får mange pasienter i dag én samtale annenhver eller hver tredje uke. Men er det da egentlig terapien som hjelper, eller er det det faktum at tiden går? Kan vi bruke ressursene til å gjøre pasientene friskere raskere, ved å omstrukturere måten vi gir terapi på? Dette ønsker vi å forstå bedre, sier Røssberg.
Et blikk inn i fremtidens behandling
Røssberg lover ikke alle svar på konferansen, men han lokker med at han vil bidra med noen flere brikker i puslespillet. – Det finnes mye likt mellom ulike terapiformer, og også noen viktige forskjeller. Noen av funnene har overrasket oss, forsikrer han. – Det viktigste nå er at vi tør å utforske hva som passer for hvem, og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen i praksis, sier han.
For deltakere på Inspirasjonskonferansen 2025 ligger det dermed an til et faglig dypdykk i både metoder, funn og muligheter – og kanskje noen nye perspektiver på hvordan samtaleterapi kan gjøres enda mer treffsikker.
For å lese mer om konferansen, og melde deg på, kan du gå inn her.
