Tannlegebesøk er noe de fleste har et forhold til. Noen synes det er helt greit, noen gruer seg, men for rundt 5-10 prosent av befolkningen er tannlegebesøk så vanskelig at det føles umulig. På Inspirasjonskonferansen 2025, kan du høre om hvordan disse pasientene blir møtt i TOO-prosjektet.

På årets inspirasjonskonferanse leder Lena Myran og Svein Haseth fra Kompetansesenteret Tannhelse Midt, en workshop på konferansen der de deler erfaringer fra behandling av pasienter med sterk tannbehandlingsangst og traumebakgrunn. De er begge en del av TOO-prosjektet – et tverrfaglig helsetilbud til personer som har vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner eller som lider av odontofobi. – Rundt fem prosent av den voksne befolkningen tilfredsstiller kriteriene for odontofobi. Blant barn og unge er tallet enda høyere, rundt ni prosent, sier Lena Myran. – I tillegg vet vi at mellom ti og tjue prosent av den norske befolkningen har opplevd seksuelle overgrep, legger Haseth til.

Målet med behandlingen er ikke bare å få reparert tennene, men å gjøre pasienten i stand til å motta tannbehandling. – Det handler om å gi kontroll tilbake til pasienten. Gjennom eksponering får de oppleve at det er de som styrer angsten, og ikke motsatt, sier Haseth.

Fra henvisning til behandling

Veien inn i prosjektet starter ofte med en henvisning fra helsepersonell. – Det kan være tannleger, leger, psykologer eller annet helsepersonell som er i kontakt med personer som faller innenfor målgruppen, sier Myran. – Men voksne pasienter eller deres pårørende kan også ta direkte kontakt med sitt lokale TOO-team. Det finnes også egne tilbud for barn og ungdom, gjennom satsingen Trygge barn i tannbehandling, utdyper hun.

TOO-behandlingen starter med en vurderingssamtale med psykolog. Dersom kriteriene for inklusjon er oppfylt, følger psykoedukasjon og en første runde med eksponering med psykolog. – Vi starter gjerne med det grunnleggende: å ligge i stolen, få speil og sonde i munnen, og en innføring i sprøytesituasjonen, forklarer Haseth. – Det høres kanskje banalt ut, men for mange er dette svært krevende. I denne fasen kan også psykologene sette bedøvelse på pasienten dersom det vurderes hensiktsmessig for eksponeringen, påpeker han.

Skreddersydd tilnærming

Pasientene har ulik bakgrunn og ulike grader av traumesymptomer. Derfor tilpasses behandlingen individuelt. – De fleste får tilbud om en intensiv 3-timers sesjon med tverrfaglig team, mens for andre kan det være behov for å fokusere på traumesensitiv angstbehandling, sier Myran. Ved stort tannbehandlingsbehov og lav funksjon, kan det være aktuelt å starte med tannbehandling i narkose, før man jobber videre med angsten. – Det handler om å gi pasienten et smertefritt tannsett å starte med, legger Haseth til. De legger vekt på at selve angstbehandlingen er tverrfaglig. Alle på teamet er nødvendige bidragsytere for å gjennomføre angstbehandling og dermed gjøre pasienten i stand til å motta videre tannbehandling. Etter gjennomført angstbehandling, får pasienten ordinær tannbehandling, og skrives ut når tannsettet er ferdig behandlet. – Det vil si at de har tenner de kan spise med og smile med, sier Haseth.

Ikke bare å bedøve

Det kan kanskje fremstå som en enklere løsning å bare la pasienten få tilbud om tannbehandling med beroligende midler eller under narkose, men det er ikke en optimal situasjon for å lære seg å håndtere angsten, forklarer de to. – Den virkelige endringen psykologisk sett skjer først når pasienten opplever at det er mulig å møte angsten og håndtere den. Det er da man oppnår en varig gevinst, ikke bare i tannlegestolen, men i livet ellers også og for å komme dit må pasienten være påkoblet underveis i behandlingen.

Konsekvensene av å unngå

Mange personer som har vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner eller som lider av odontofobi, unngår tannlegen i lang tid. Det får ofte alvorlige konsekvenser, sier Myran. – Mange går i årevis med smerter, infeksjoner og tannråte. Noen trekker til og med egne tenner. Likevel mener hun at det ikke bare handler om tannhelse. Skam, dårlig selvtillit og sosial isolasjon er også utbredt. – Mange dekker til munnen ved å gjemme seg bak store barter, eller unngår å søke jobber hvor de må møte folk eller bli sett i dagslys. Enkelte velger å spise alene eller må skjære middagen i småbiter for å få i seg nok næring sier Haseth. – Det går også ut over barna. Barn snapper fort opp foreldres uro og angst i møte med tannhelsetjenesten.

Verdi langt utenfor tannlegen

Selv om TOO-prosjektet er utviklet for tannhelsetjenesten, har det overføringsverdi til langt flere pasientgrupper. Derfor håper de at flere enn bare tannhelsepersonell vil melde seg på workshopen de skal holde på den første dagen av Inspirasjonskonferansen 2025. – Vi ser at behandlingen gir ringvirkninger. Pasientene tar med seg mestringserfaringen inn i andre deler av livet, sier Myran. – Å kunne møte frykten og kjenne at man har kontroll, styrker selvfølelsen og autonomien. Haseth trekker frem flere eksempler: – En pasient smilte for første gang på mange år. En annen turte endelig bestille den kaffedrikken han hadde hatt lyst på. En kvinne kunne bestille mat uten å tenke på tennene sine. Det handler om små ting som gir stor livskvalitet. Noen har til og med funnet mot til å anmelde tidligere overgrep. Metoden kan derfor være nyttig også for terapeuter som jobber med angst, traumer og unngåelsesatferd.

Hands-on læring

Workshopen på Inspirasjonskonferansen blir praktisk rettet. – Vi kommer til å dele erfaringer og vise hvordan vi jobber tverrfaglig, og hvordan vi bruker informasjonsfilmer, VR-verktøy, vedlikeholdsplaner og traumesensitiv tilnærming i praksis, sier Haseth. Målet er at deltakerne skal gå derfra med konkrete verktøy, og ny inspirasjon.

Du kan lese mer om Inspirasjonskonferansen 2025 og melde deg på her.