Inspirasjonskonferansen: Foreldreinvolvering og eksponering

Gjennom RISK-programmet har Sørlandet sykehus, ABUP, funnet to suksessfaktorer i behandlingen av unge med angst; foreldreinvolvering og intensiv eksponering.

Psykologspesialist og forskningsleder Åshild Tellefsen Håland forteller mer om dette på Inspirasjonskonferansen, men vi har fått en liten innføring i RISK allerede nå. – Vi har holdt på med dette programmet siden 2013, forklarer Håland. – Vi har laget behandlingsmanualen selv, og oppdatert og forandret underveis, men nå er den ganske ferdig, og nylig gjorde vi en større studie av programmet.

Ungdom med angst

RISK er laget for å møte ungdommer i alderen 12 – 17 år som har angstproblemer. – Opprinnelig laget vi det som en behandling av ungdommer med tvangslidelse, men etter hvert ble tilbudet utvidet til å inkludere flere angstlidelser. Vi har alltid personer med flere angstdiagnoser i samme gruppe, både fordi det er mest praktisk med tanke på å fylle opp gruppene på en hensiktsmessig måte, og fordi at ungdommene gjerne har flere angstlidelser på en gang.

Intensivt gruppeprogram

Opplegget er gruppebasert og strekker seg over ti uker med til sammen 38 timer behandling. På samlingene er det ca. åtte ungdommer, og fire terapeuter. På første og siste samling er det kun foreldrene, lærere og helsesykepleiere, mens på de åtte andre er det både foreldre og ungdommer, og nettopp dette mener Håland er viktig. – I tradisjonelle behandlingsprogrammer får ungdommene eksponeringstrening med terapeuten i timen, og da blir det litt så som så med oppfølgingen hjemme fordi ungdommen er mindre motivert. Her er foreldrene med hele veien og får behandlingsprinsippene under huden. Da blir de bedre i stand til å pushe på ungdommen for å fortsette eksponeringstreningen også utenfor terapitimene. Lærerne har også en aktiv rolle i RISK. Deres oppgave er å følge opp eksponeringsleksene knyttet til skolearenaen. En annen ting som kanskje ikke er så tradisjonelt er at vi ikke betinger at ungdommene er motivert for å ta tak i problemene sine, av den enkle grunn at det er det nesten ingen som er. Vi har hatt ungdommer her som praktisk talt har blitt dratt inn i gruppeterapien fra bilen, men likevel har vi under ti prosent frafall.

Eksponering

Eksponering er en vesentlig del av opplegget på RISK, og alle terapitimene inneholder ulik grad av eksponeringsøvelser. – Vi har for eksempel fire hele eksponeringsdager fordelt over behandlingsperioden, og da er det foreldrene som står i første rekke når ungdommene trener på å takle alt fra redsel for å kjøre buss til heisfobi. Terapeutene holder seg i bakgrunnen og trer støttende til om det trengs. Det er riktignok en liten twist, kan Håland avsløre. – I eksponeringsterapien øver foreldrene som regel med noen andre barn enn sine egne. Grunnen til det er at det ofte har skjært seg litt hjemme, man sitter fast i vante mønstre og mister motet. Når man jobber med andre ungdommer enn sine egne barn er det gjerne lettere å se hvor det butter, og det er lettere å ta med seg den nye kunnskapen til å løse opp i fastlåste situasjoner med egne barn.

Rom til å snakke fritt

Selv om både foreldre og ungdommer er med på samlingene, splitter de opp gruppen noe av tiden. – På alle samlinger separerer vi foreldre og ungdommer. Det blir gjerne lettere for ungdommene å snakke fritt da, og de trenger tid til å eksponere seg sammen med bare andre ungdommer. Samtidig har foreldrene ofte spesielle vansker som de sliter med. For eksempel kan mange bli overbeskyttende når barna møter problemer, heller enn å stå bak og pushe og si «dette klarer du». Andre kan ha liten grad av toleranse for negative reaksjoner når de skal jobbe med ungdommene hjemme. Når man så har foreldrene alene i en egen gruppe, kan vi ta opp temaer som dette på en mer direkte måte enn når ungdommene er tilstede, og foreldrene kan dele erfaringer og bli en heiagjeng for hverandre.

Gode resultater

Nå har teamet på ABUP ved Sørlandet sykehus gjennomført en studie av RISK-programmet der rundt 100 ungdommer og deres foreldre har deltatt. Resultatene vil presenteres på Inspirasjonskonferansen, men Håland kan avsløre allerede nå at det ser lovende ut. – På bakgrunn av erfaringene vi har gjort oss, er dette nå hovedmåten vi jobber med angstlidelser og tvangslidelse på her på ABUP. Vi utvikler dessuten andre varianter som Mini-Risk for barn fra 7 – 11 år, og «Drop-in Risk» der vi driver med eksponering i åpen gruppe, slik at de som venter på å få komme i en gruppe, eller som trenger litt mer etter avsluttet program, har et tilbud. Vi starter også en angstutdanning i høst på Universitetet i Agder, rettet mot opplæring i RISK tilpasset førstelinjen, men med relevans for spesialhelsetjenesten.

Åshild Tellefsen Håland blir å treffe på Inspirasjonskonferansens workshop 9, fredag 1. november på Scandic Hotel Oslo Airport.