Jorun Torper – brennende engasjert for pasientene

Foto: privat

Jorun Torper er tannlege og kognitiv terapeut, og har nylig startet privat praksis for å hjelpe pasienter som sliter med livet og relasjonene sine. Likevel kan vi trygt si at hun har en bakgrunn og en erfaring få nystartede private terapeuter kan skilte med.

Etter en lang karriere som tannlege, forsker og veileder, måtte Jorun Torper forlate sin rolle som eksponeringsterapeut og kollegaveileder i TOO-tilbudet (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte) på grunn av aldersgrensen i offentlig sektor. Men hun var på ingen måte klar til å legge fagkunnskap og engasjement på hyllen. – Jeg har i alle år brent for pasienter som av ulike grunner sliter med alvorlig tannlegeskrekk, og føler at jeg fortsatt har mye å bidra med, både overfor dem og tannlegene som jobber med dem. Derfor startet jeg en privat praksis der jeg kan hjelpe de som trenger det mest, forteller hun.

TOO-tilbudet, som hjelper pasienter med tannlegeskrekk relatert til traumer, ga Torper uvurderlig erfaring. – Dette er pasienter som ikke bare er redd for tannlegeutstyret eller smerte, men som dissosierer, får flashbacks, eller har andre sterke reaksjoner på grunn av tidligere overgrep, vold eller andre traumer. I arbeidet med denne pasientgruppen blir oppmerksomt nærvær spesielt avgjørende, mener Torper, og da ikke bare med tanke på å holde den traumatiserte pasienten i nåtid i triggende situasjoner. – Det er også ekstremt viktig for å kunne tilpasse terapeutiske verktøy til den enkelte i den spesifikke situasjonen.

Fra tannlege til terapeut

Torper har alltid hatt en sterk interesse for pasientkommunikasjon. I løpet av fire års doktorgradsarbeid med videoanalyse for å se på hva som bygger tillit og allianse hos pasientene, ble hun opptatt av trening og bevisstgjøring av terapeutiske ferdigheter. Senere underviste hun i dette på odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo i over 20 år, før hun viet seg til traumefeltet og utviklingen av TOO for ti år siden. Utdanningen i kognitiv atferdsterapi ga henne et nytt perspektiv på pasientarbeidet der. – Da jeg lærte kognitiv atferdsterapi, åpnet det seg en dypere forståelse av hva jeg holdt på med. Studiene tilførte en verdifull utvidelse av den terapeutiske verktøykassen, understreker hun. – Vi må ofte balansere hårfint mellom eksponering og stabilisering for at pasientene skal tåle behandlingen. For mange er det å kunne sitte i venteværelset, eller å tolerere nærheten i en tannlegestol enormt store steg, sier Torper.

Komplekse problemstillinger

Torper er opptatt av å forstå hva som ligger bak tannlegeskrekken til hver enkelt pasient. – Det er viktig å identifisere pasientens kjerneproblem tidlig. Er det for eksempel ren odontofobi eller fobi for andre elementer som blod eller sprøyter? Er det angst for angstsymptomer, angst for nærhet, eller det å få noe i munnen? Det kan også være skam i forbindelse med at det er dårlig stelt med tannhelsen, eller andre ting. Det ligger ofte traumer som overgrep og vold i nære relasjoner til grunn for disse tingene. Først når vi har forstått dette, kan vi tilpasse behandlingen og bruke verktøyene våre riktig.

Hun forteller om betydningen av å hjelpe pasientene til å bli mer til stede i øyeblikket og å jobbe med aspekter som skam og lav selvverdi. – Mange av pasientene sliter ikke bare med tannlegeskrekk, men også med dype følelsesmessige sår. Det å hjelpe dem til å komme tilbake til nåtid, tåle egne følelser og oppleve mestring, er noe av det mest givende jeg gjør.

På topp faglig

Selv om hun har mange tiår med erfaring, mener Torper at hun aldri har vært mer faglig sterk enn nå da hun nylig tippet 75 år. – Jeg har brukt hele livet mitt på å lære, utvikle meg og hjelpe pasienter. Nå føler jeg at jeg virkelig kan bruke all kunnskapen til å forstå og møte pasientene på en dypere måte.

Til tross for at hun har startet egen praksis, har hun ingen planer om å markedsføre seg. Pasientene finner henne gjennom jungeltelegrafen. – Jeg tar de pasientene som finner meg, og jeg gleder meg til å fortsette å gjøre en forskjell i livene deres, sier hun.