Korttidsterapi med egen kongress
Kristen Hagen og Bjarne Hansen fra Institutt for Korttidsterapi.
Korttidsterapien har fått sin egen kongress. Den ble avholdt på Gardermoen 23. og 24. september. På høy tid, sier arrangørene bak.
Og arrangørene bak, det var Institutt for Korttidsterapi (IFKT) med blant annet Bjarne Hansen og Kristen Hagen i spissen. De har lenge vært kjent for sitt arbeid med 4-dagers modellen, men også korttidsterapi i andre former og varigheter. De mener at det var på høy tid å få en slik kongress på plass. – Vi har sett en stor og økende interesse for korttidsterapi i ulike former både fra pasienter, behandlere, helseledere og «systemet», påpeker Hansen. – Derfor så vi at tiden var overmoden for en faglig møteplass dedikert til korttidsterapi.
Spennende program
Forventningene var med andre ord høye da 135 deltakere, hovedsakelig behandlere, både fra førstelinje og spesialisthelsetjenesten, men også flere ledere fra helsesektoren, møttes på Gardermoen i september. Selv definerer Hansen og Hagen innholdet på agendaen til å falle inn i tre hovedkategorier. Den ene var enkelttemaer som depresjon eller andre spesifikke lidelser. Den andre kategorien var å se på forløpene, å gå inn i hva vi kan gjøre for å forbedre pasientreisen. Den siste kategorien gikk på psykoterapiprosess. Der trekker de blant annet fram et innlegg av Beate Bauer om selvavsløring som virkemiddel i behandling, og en spennende paneldebatt som samlet sentrale personer fra universitetsmiljøene for å diskutere hva som for tiden er mest spennende innenfor behandling av psykisk lidelse. – Det grunnleggende utgangspunktet for behandlingen vår er fra den kognitive tradisjonen, forklarer Hansen. – Med det vil jeg si at hvert enkelt av programpunktene våre kunne vært på Inspirasjonskonferansen til NFKT, men helheten var satt sammen til en agenda dedikert til korttidsterapi.
Raskere, ikke dårligere
– Vi synes det er veldig gledelig at det var flere ledere fra helsesektoren med blant publikum, påpeker Hagen. – Behandlerne har vist interesse for dette lenge, men nå ser vi en dreining mot at også flere ledere ønsker å se på mulighetene for å ta dette i bruk i egen organisasjon. Det er mange grunner til det, mener Hagen videre. – Å intensifiere behandlingen har mange fordeler. Ikke minst for pasienten. En kortere, mer intensiv behandling er enklere å passe inn i hverdagen, samtidig som det er lettere for pasienten å finne motivasjonen som trengs for maksimalt utbytte av behandlingen. Også for «systemet», som de omtaler det som, er det tilsynelatende åpenbare fordeler. – Om vi kan få mer behandling, bedre resultat på kortere tid for de samme kronene, er jo det en fantastisk fordel, og en nødvendighet når vi ser det økte behovet vi står overfor i årene som kommer. Vi ser at korttidsterapi rett og slett er mindre ressurskrevende for alle involverte parter. De er likevel opptatt av at korttidsterapi dreier seg om å korte ned på tid, ikke kvalitet. – Det er ikke snakk om å spare gjennom å få flere pasienter gjennom et behandlingsløp, men med et dårligere resultat på hver enkelt. Vi skal ikke smøre det tynnere utover. Tvert imot. Vi er opptatt av å skreddersy behandlingen for å komme raskere til problemet. Det er ikke tid i seg selv som skal styre innholdet. Vi er opptatt av at behandlingen skal gi minst like gode resultater som den tradisjonelle, ellers er det ikke noe poeng.
Ser mot fremtiden
Hagen og Hansen mener altså at korttidsterapi er veien å gå i fremtiden, men de er likevel ikke med på å komme med noen form for kritikk for den mer tradisjonelle måten å utøve terapi på. – Man kan for eksempel også spørre seg hvorfor vi ikke begynte å lage el-biler tidligere, påpeker Hansen. – Jeg tror vi ofte glemmer hvor ung vitenskap psykiatri egentlig er. Det skjer mye utviklingsmessig og forskningsmessig som gjør at vi kan forstå mer i dag enn for bare noen år siden. Kunnskap modnes og ny kunnskap kommer til. Det gir muligheter vi ikke har hatt tidligere. Samtidig har vi et kapasitetsproblem i psykisk helsevern, og med det kommer også et behov for faglig utvikling for å sette oss i stand til å få like gode resultater med mer effektiv ressursbruk. Vi vil ikke si at det er noen som har gjort det feil tidligere, det er mer at vi må henge med i tiden og se framover. Den forståelsen og kunnskapen vi har fått de siste årene, gjør at det ligger til rette for å se på organiseringen av behandlingstilbudet. Vi kan by på en behandling som er mindre forhåndsdefinert, mer skreddersydd og i større grad levert på hver enkelt pasients prinsipper.
En årlig foreteelse
Med årets kongress en måneds tid på avstand, er Hagen og Hansen godt fornøyd med vel gjennomført opplegg. Nå ser de mot neste år. – Målet vårt var å få på plass denne kongressen som en årlig hendelse, og etter årets arrangement er vi oppmuntret til å fortsette, så vi satser på å ses igjen til neste år, avslutter de.