Mottok pris for beste poster

Håvard Berg Opstad mottok pris for beste poster på EABCT. Foto: Privat

De norske bidragsyterne på årets EABCT var ikke bare ivrige etter å dele og innta kunnskap. De sanket også anerkjennelse for sine bidrag. Psykologspesialist og doktorgradsstipendiat Håvard Berg Opstad, mottok pris for konferansens beste poster.

Blant 120 gode bidrag fra dyktige fagfolk over hele verden, var det nettopp Opstad som sto igjen med utmerkelsen «best poster» etter konferansen. Selv hadde han ikke helt tenkt på at det var en mulighet. – Jeg la merke til at noen fra organisasjonen kom og tok bilder av posteren min, men tenkte ikke mer over det, sier Opstad fornøyd. Selv var han mest opptatt av å dele sin kunnskap med de mange som ønsket å høre hva han hadde å si.

Forventninger og behandlingsutfall

– Det jeg presenterte på posteren er en studie som har sprunget ut av en tilbakefallsstudie jeg var med på for noen år tilbake, sammen med blant annet Kristen Hagen. Det jeg har sett på videre, og som jeg presenterte i Tyrkia, er sammenhengen mellom forventninger og behandlingsutfall ved 4-dagers behandling for tvangslidelse (OCD). I det daglige jobber Opstad ved BUP i Molde, men i denne studien har han fokusert på voksne pasienter.

Gode forberedelser

Opstad er opptatt av at det er mange puslebiter som skal passe for å gi pasienten en optimal behandling. En av dem mener han har med forberedelse å gjøre. – Det er ikke bare å kaste pasienter inn i behandlingen. En 4-dagers behandling er intens, og det er viktig at de vet hva de er på vei inn i. I 4-dagers behandlingen utsettes pasientene for heftig eksponeringsterapi. Som en del av forberedelsene i forkant av de fire dagene, får pasientene derfor inngående forklaring om hva behandlingen går ut på, og hvorfor det fungerer. – De får vite at det vil bli ubehagelig, men også at det ikke er farlig, og at det er nettopp dette ubehaget som vil gi resultater. Når de vet disse tingene er det lettere å stå i ubehaget, og dermed få et bedre resultat.

Klare for å stå i ubehaget

Opstad er fullt klar over at de ber pasientene om mye når de lar dem utfordre tvangslidelsen sin. Nettopp derfor mener han at denne forberedelsesfasen er uhyre viktig. – Hadde jeg spurt dem på dag én av behandlingen, om de ville gjort det vi ber dem om i løpet av behandlingen, ville de nok svart «aldri i verden». Men så lenge de vet og erfarer at det å stå i ubehaget gir resultater, er de også rede for å strekke seg stadig lenger.

Forventningssjekk

Så viktig mener han at denne forberedelsesprosessen er, at han har gjort nettopp dette til et tema for forskningen. – Etter forberedelsene, og før vi går inn i de fire intense dagene, tar vi en forventningssjekk. Tror de på at dette kan ha effekt, er dette noe de kunne tenke seg å anbefale andre, tror de at de kan klare å gjennomføre? Hvis det viser seg at forventningen til behandlingene er lavere enn forventet, kan vi gå tilbake. Forklare mer, finne ut hvor skoen trykker. Det jeg har sett på i denne studien som jeg presenterte i Tyrkia er nettopp dette: Hva er sammenhengen mellom hvilke forventninger de har til behandlingen og resultatet, og hvilket resultat de faktisk får.

Føler seg sett

Svaret han gir i presentasjonen er at det absolutt er en sammenheng. Han har klare meninger om hvorfor. – Det er flere ulike ting som spiller inn på hvorvidt en behandling vil gi et godt resultat. Tiltro, motivasjon, ønske om å forplikte seg. Men også tillit til behandlingen og behandleren. Gjennom disse forberedelsene føler mange at de blir sett fordi det vi snakker om stemmer så godt overens med hvordan de føler det selv. Det gir oss en bedre posisjon til å utføre behandlingen. Denne presentasjonen handlet kun om forventning. I min neste artikkel tar jeg for meg motivasjon, og der er det for tidlig å konkludere. Jeg tenker det er mange biter i puslespillet som god behandling består av, og sammenhengene mellom disse er kompliserte. Poenget er at forberedelser før behandling virker å være en viktig for å få et godt resultat.

Et viktig miljø

Å få en slik anerkjennelse som han fikk på EABCT, er noe Opstad setter pris på. – Å jobbe med forskning går mesteparten av tiden ut på å sitte og grave seg ned i tall og setninger. Lese tjue artikler, skrive tretti setninger, slette mesteparten igjen, og starte på nytt. Det å få en slik bekreftelse på at det vi holder på med har en relevans og betydning også utenfor mitt hode, er selvfølgelig veldig hyggelig. Men Opstad er opptatt av at selv om det var nettopp han som mottok denne prisen, så gjorde han det som en del av et miljø. – Det er veldig gode forutsetninger for forskning og utvikling av god behandling i miljøet rundt 4-dagers metoden. Det er klart at det er veldig nyttig og betryggende, enten man sitter og skriver forskningsartikler eller står på EABCT konferansen og presenterer resultater. Det er jeg veldig takknemlig for, avslutter han.